Kapittel 4Statistikk for flytting av spesialisthelsetjenester hjem

Flytte spesialisthelsetjenester hjem 

Viktige fokus for Samhandlingsreformen har vært større grad av samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og at pasienter i større grad skal motta behandling på kommunenivå. Helsedirektoratet ønsker å følge med på hvordan bruk av teknologi bidrar i denne utviklingen. En gjennomgang av omfang og status ble presentert i Helsedirektoratets rapport "Flytting av spesialisthelsetjenester hjem. Effekter for pasienter og primær­helsetjeneste" fra 2022.[11] Rapporten presenterer data fra Norsk pasient­register (NPR) for tjenestene hjemmesykehus og ulike former for digital hjemmeoppfølging. Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlings­tilbud skjer ved bruk av digital dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler. Tre typer digital hjemmeoppfølging blir omtalt: oppfølging basert på data fra pasienten, kommunikasjon mellom pasient og behandler og nettbasert behandling. I dette kapitlet viser vi utviklingen i disse tjenestene fra 2019 -2022, med oppdaterte tall for noen av figurene som omtales i rapporten fra 2022. For en mer grundig omtale av bruk og effekter av tjenestene vises til rapporten fra 2022.

Hjemmesykehus

Hjemmesykehus er spesialiserte tjenestetilbud for behandling og oppfølging som vanligvis skjer i sykehus, men der tilstanden tilsier at det er forsvarlig at behandling og oppfølging skjer i hjemmet.

Et område der hjemmesykehus blir benyttet er ved dialysebehandling. Samlet var det  2 495 pasienter som fikk dialysebehandling i 2022, hvorav 720 fikk hjemmedialyse. Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har satt som mål at minst 30 prosent av dialyse­pasientene skal få hjemmedialyse.[12] Figur 24 viser at andelen behandlingsperioder gitt med hjemmedialyse har økt fra 22 prosent i 2019 til 26 prosent 2022 for hele landet. Helse Sør-Øst nådde målet om 30 prosent i 2022 og har rapportert en jevn vekst fra 25 prosent i 2019. Samlet sett ser det ut til at andelen er svakt økende i alle helse­regioner, med unntak av Helse Vest som ligger lavest med 18 prosent.

Digital hjemmeoppfølging: oppfølging basert på data fra pasienten[13]

Digital hjemmeoppfølging (DHO) er basert på data fra pasienten (måledata/sensorer eller pasientregistrerte opplysninger/symptomregistreringer). DHO omfatter ulike pasienter med diagnoser som kreft, kols, hjertesykdommer, diabetes, psykisk sykdom og covid-19. Vi skiller mellom oppfølging av pasienter som rapporteres via medisinsk utstyr og oppfølging av pasienter via pasientrapporterte data (PRO).

Telemedisinsk oppfølging av pasienter via medisinsk utstyr

Figur 25 viser antall pasienter per tertial som får telemedisinsk oppfølging for søvnapné (med CPAP/BiPAP), telemedisinsk oppfølging og monitorering med pacemaker og ICD samt fjernmonitorering og asynkron telemedisinsk oppfølging for andre tilstander. Fjernmonitorering innebærer automatisk overføring av helsedata fra pasient til sykehus. Elektronisk asynkron kommunikasjon er behandling eller oppfølging der pasienten fyller ut informasjon (eller svarer på spørsmål) og sender det til behandler som kommuniserer tilbake.

Pasienter med søvnapné som bruker CAP utgjorde i alt 8 000 pasienter i 3.kvartal 2022, mens om lag 4 000 pasienter med pacemaker og ICD fikk telemedisinsk oppfølging i 3. tertial 2022. Figur 25 viser at det har vært noe økning i alle helseregioner i fra 1.tertial i 2021 til 3.tertial i 2022. I 3. tertial 2022 ble 6 250 pasienter fulgt opp ved bruk av telemedisin i Helse Sør-Øst, en økning fra nær 5 000 i 3.kvartal 2021. I samme periode økte antall pasienter som fikk telemedisinsk oppfølging via medisinsk utstyr fra om lag 1 200 til om lag 1 500 i Helse Nord.

Oppfølging av pasienter via pasientrapporterte data (PRO) i somatikk

Det har vært en økning i antall pasienter som er registrert med aktivitet for digital hjemmeoppfølging basert på pasientrapporterte data (PRO) fra 2021 til 2022 og aktiviteten økte i alle helseregioner. Figur 26 viser antall behandlingsperioder per tertial. Utbredelsen av tilbudet er størst i Helse Vest med 1 060 behandlingsperioder. I Helse Nord ble 117 pasienter fulgt opp via PRO 3.kvartal i 2022.

I alt er det registrert oppfølging av 2 200 pasienter via PRO i somatikken i 3. tertial 2022. Det er registrert 430 pasienter med epilepsi og 450 revmatologiske lidelser som får oppfølging via PRO. Samlekategorien for andre typer somatiske tilstander utgjorde drøyt  1 500 pasienter for alle helseregioner i 3. tertial 2022.

Telemedisinsk oppfølging av pasienter i Psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Figur 27 viser antall pasienter i noen diagnosegrupper innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som gis telemedisinsk oppfølging.  I 2022 ble over 2 700 pasienter med angst og tvangslidelser (TS05) fulgt opp med telemedisin, en økning fra 2 450 i 2021. Nettbasert behandlingsprogram (TS02) økte i antall registrerte behandlingsprogram fra 527 pasienter i 2021 til 833 pasienter i 2022. Dette er en økning på 58 prosent og bruk av telemedisinsk oppfølging for pasienter innen PHV er under utbredelse. Nettbasert behandlings­program er i hovedsak knyttet til eMeistring som er en internett­behandling med de samme elementer som ordinær kognitiv adferdsterapi med behandling i poliklinikk og gis til pasienter med depresjon, panikklidelse eller sosial angst (se omtale i rapport 2022[14]). Fjernmonitorering og asynkron telemedisinsk oppfølging av pasienter med andre psykiske og rusrelaterte lidelser viser også en økning fra 2021 til 2022 (fra 176 til 375 pasienter).

Video- og telefonkonsultasjon mellom pasient og behandler

Dette avsnittet omhandler digital hjemmeoppfølging i form av konsultasjoner på video eller telefon mellom pasient og behandler. Tallene viser kun omfanget av de ulike kontaktformene. Vi vet lite om hvilke konsekvenser bruk av video eller telefon fremfor fysiske møter har for pasienten og for andre behov for oppfølging fra kommunehelsetjenesten.

Telefon- og videokonsultasjoner for somatisk sektor

Det er ingen markant økning i noen av helseregionene i bruk av telefon- og videokonsultasjoner fra 2021 til 2022.  Figur 28 viser det totale antall telefon- og videokonsultasjoner med pasienter som ble rapportert fra helseforetakene i 2022.

Fysiske konsultasjoner er dominerende for pasienter i alle hoveddiagnosegrupper. Figur 29 viser hvordan de ulike typer konsultasjoner fordeler seg innen hver av diagnosegruppene i 2022.

Omfanget av telefon- og videokonsultasjoner per RHF for psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Bruk av telefon og videokonsultasjoner har et større omfang innen PHV og TSB enn i somatikken. Figur 30 viser antall konsultasjoner ved bruk av henholdsvis telefon og video. Telefon blir oftere brukt enn video også innen PHV og TSB. Samlet er det en nedgang for begge typer konsultasjoner fra 2021 til 2022.

Vi har tidligere sett at andelen telefonkonsultasjoner økte kraftig under nedstengningen av sykehus i forbindelse med koronapandemien i mars, april og dels mai i 2020. Aktiviteten stabiliserte seg siden på et høyere nivå enn før covid-utbruddet. Figur 31 viser andel telefonkonsultasjoner i somatikken per måned i tiden 2021 – 2022.

Tilsvarende utvikling skjedde også for telefonkonsultasjoner innen PHV og TSB med en kraftig økning fra mars til mai 2020 under nedstengningen. Figur 32 viser utvikling i aktivitet per måned, og vi ser at aktiviteten stabiliserte seg i ettertid på et høyere nivå enn før covid-utbruddet. En større andel av konsultasjonene for barn og unge gjøres per telefon sammenlignet med for voksne. I 2022 ble i alt 23 prosent av alle polikliniske konsultasjoner for barn og unge gjennomført ved bruk av telefon, mens denne andelen var 15 for voksne.  I 2021 var andelen konsultasjoner per telefon 24 prosent for barn og unge og 18 prosent for voksne.

Fotnoter