7.4. Bedre kvalitet

5.4.1 Noklus

Formål og hovedprioriteringer

Målet er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem og hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring.

Resultatrapport 2019

Ved utgangen av 2019 deltok 907 sykehjem i Noklus, og i løpet av året fikk 506 av disse ett eller flere besøk. Det ble arrangert 326 kurs for 3412 sykehjemsansatte.

Noklus startet i 2016 et prosjekt for å kvalitetsforbedre all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten i tre fylker, og dette er blitt utvidet til åtte nye fylker i løpet av årene 2017­–2019. Målet for prosjektet er gradvis å inkludere hjemmetjenesten i hele landet ved å tilby to års gratis deltakelse i Noklus, slik at all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten blir kvalitetsforbedret. I 2019 ble det gjennomført 46 innledende møter og 69 besøk. Det ble arrangert 166 lokale kurs med til sammen 2114 deltakere hos deltakende enheter i prosjektet.

5.4.2 Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Formål og hovedprioriteringer

I 2013 startet en nasjonal sertifiseringsordning av livsgledesykehjem i regi av stiftelsen Livsglede for eldre. Målet med ordningen er å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Ordningen skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til livsgledesertifisering og annet utviklingsarbeid.

I 2017 ble navnet Livsgledesykehjem endret til Livsgledehjem for å inkludere heldøgns omsorgsboliger. De to første omsorgsboligene ble med i 2017.

Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet i perioden 2013–2020. Målet har vært at minst 50 prosent av landets kommuner skal ha tilbud om livsgledesertifisering ved sine sykehjem innen 2020. I forbindelse med rapporteringen for 2018 signaliserte stiftelsen at det med dagens ressurssituasjon ikke ville være mulig å nå målet om 50 prosent. Ved utgangen av 2020 er det forventet at kun 17 prosent av landets sykehjem er sertifiserte.

Resultatrapport 2019

Tilskuddsordningen ble eksternt evaluert i 2019. Evalueringen støtter opp under at sertifiseringsordningen bidrar til økt livsglede, men uten å kunne påvise en direkte årsakssammenheng.

Videre viser evalueringen at sertifiserte og usertifiserte sykehjem jobber noe ulikt med livsglede. Individuelle aktiviteter gjennomføres i gjennomsnitt oftere på sertifiserte sykehjem og trim-aktiviteter gjennomføres i gjennomsnitt oftere på usertifiserte sykehjem. Sertifiserte sykehjem rapporterer om relativt størst forbedring i fokus på og tilpasning til enkeltindivider, samarbeid med aktører i lokalsamfunnet og bedre systemer og rutiner. Usertifiserte sykehjem rapporterer om størst forbedring i medisinbruk, bruk av tvang og sykefravær. Sertifiserte sykehjem oppgir at deltagelse i ordningen har ført til positive effekter, men også andre årsaker vektlegges. Prioriteringer på sykehjemmet ser ut til å være mer avgjørende for endringer og effekter enn deltagelse i ordningen.

25 nye sykehjem ble sertifiserte som livsgledehjem i 2019 og 96 ble re-sertifisert. Ved ytterligere 16 sykehjem er det satt i gang en prosess hvor målet er livsgledesertifisering. Ved utgangen av året var totalt antall sertifiserte sykehjem 116.

5.4.3 Bruker- og pårørendeerfaringer

Formål og hovedprioriteringer

Helsedirektoratet ble fra 2012 lovpålagt å «utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitets­indikatorer» i tråd med ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. De nasjonale kvalitets­indikatorene skal være et «hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og et grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter». Nasjonale kvalitetsindikatorer skal gi informasjon om kvaliteten på helsetjenestene brukerne får, samt benyttes til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring.

Helsedirektoratet fikk i 2015 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelse som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Helsedirektoratet leverte rapporten «Utvikling av nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser. Kommunale helse- og omsorgstjenester» i juni 2016. Rapporten ga anbefalinger for hvordan bruker- og pårørendeundersøkelser for kommunale helse- og omsorgstjenester kan gjennomføres. I 2017 får direktoratet i oppdrag å etablere nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser via et nasjonalt program som skulle benytte eksisterende infrastruktur, kompetanse og fagmiljø, ved å bruke bedrekommune.no. Videre skal det være en trinnvis utvikling av pasient- og brukerundersøkelser for helsetjenester i hjemmet, tjenester i institusjon, tjenester i omsorgsbolig med bemanning, rehabilitering i institusjon og rehabilitering i hjemmet. Nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser som skal tjene flere formål:

  • Lokalt forbedringsarbeid
  • Sammenlikning mellom kommuner
  • Nasjonal styring

Resultatrapport 2019

I 2017 startet bearbeiding av en eksisterende undersøkelse som benyttes av en rekke kommuner gjennom bedrekommune.no i samarbeid med KS, Kommuneforlaget (KF) og FHI. FHI gjorde et representativt uttrekk av norske kommuner som resulterte i at 15 kommuner fikk tilbud om å delta i pilotering av en forbedret undersøkelse i 2018.[1] 9 kommuner deltok i piloten. Pilotundersøkelsen var avgrenset til å omfatte mottakere av hjemmetjenester, det vil si helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand til mottakere over 18 år. Formålet med pilotundersøkelsen var å teste et validert spørreskjema og metoden og for å danne grunnlag for å implementere forbedringene i undersøkelsesbatteriet til KF og KS som brukes av kommunene. Validert skjema ble gjort tilgjengelig for KF slik at de kunne gjøre forbedringer i undersøkelsesbatteriet sitt og bedrekommune.no.

Piloten fikk en svarprosent på 36. I alt fikk 51,5 prosent av informantene bistand til å svare på undersøkelsen. 2 prosent svarte elektronisk.

For at undersøkelsene i bedrekommune.no skal kunne gi nasjonale tall er det i dag 3 store utfordringer:

  1. Å gjennomføre undersøkelsene er frivillig for kommunene
  2. Gjennomføringen er ressurskrevende for kommunene fordi mange trenger hjelp til å svare. Det krever at kommunene rigger til et apparat for å hjelpe dem som ikke kan svare selv.
  3. Selv om piloten og bedrekommune.no i sitt veiledningsmateriell skisserer gode måter å gjøre det på, så er det ulikt hvordan kommunene løser det.

Resultater og erfaringer fra piloten er beskrevet i en rapport.[2] Pilotkommunene har fått sine egne resultater tilsendt. Resultatene gir en indikasjon på nasjonalt nivå.

5.4.4 Nasjonale kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet har de siste årene utviklet en rekke nye indikatorer innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Til sammen er det det nå utviklet 24 indikatorer[3] som i hovedtrekk har sitt datamateriale hentet fra IPLOS og KOSTRA. Ny indikatorer i 2019 er bruk av antibiotika i sykehjem.  tillegg omtales her kvalitetsindikatorene for sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell og kartlegging av ernæringsstatus for tjenestemottakere.

Resultatrapport 2019

Bruk av antibiotika i sykehjem

I 2019 ble resultater for bruk av antibiotika i sykehjem lansert. Andel sykehjemsbeboere som fikk minst ett antibiotikum på måletidspunktet (mai 2019), varierte fra 2,9 prosent i Troms til 7,3 prosent i Nordland.

Infeksjonsrisikoen er høy hos sykehjemspasienter sammenlignet med hjemmeboende eldre, samtidig som konsekvensene av infeksjoner ofte er mer alvorlig. Dette skyldes både sykehjemspasientenes høyere alder og sykelighet, samt risiko forbundet med institusjonalisering. Dette ligger derfor til grunn for Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.[4]

Rettighetsfestet tannhelsetilbud

Brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester og beboere på institusjoner har rett til regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud. Beboere på sykehjem i mer enn 3 måneder har rett til vederlagsfri nødvendig tannhelsehjelp på offentlig tannklinikk. Denne rettigheten blir i varierende grad ivaretatt, og tall fra SSB/KOSTRA viser stor variasjon mellom fylkene. Tallene er særlig lave for pasienter i hjemmesykepleien. For eksempel har bare 14,2 prosent av brukerne i Østfold mot 42,5 prosent i av brukerne i Hordaland fått dette tilbudet.

En nasjonal kvalitetsindikator[5] viser andelen sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Også her ser vi store variasjoner mellom fylkene. I 2018 hadde Oslo høyest andel, med 72,7 prosent. Finnmark hadde den laveste andelen med 32,3 prosent.

Årsakene til at så mange brukere med rettighetsfestede tannhelsetilbud ikke får dette tilbudet, skyldes dels liten kjennskap til rettigheten blant beboere og pårørende. Det kan også skyldes at brukeren takker nei til tilbudet, eller fortsetter hos egen tannlege. For å styrke tilbudet ble det i Hamar kommune ansatte en tannpleier for brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester. Dette prosjektet førte til endrede rutiner i kommunen, samtidig som det ga økt kompetanse og et bedre tilbud til tjenestemottakerne.

Ernæring i omsorgstjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring (2009) legger føringer for ernæringsarbeidet i hele helse- og omsorgstjenesten. En pasientgruppe som er sårbar for underernæring er eldre. I de nasjonale retningslinjene fremkommer det at alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien, skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig. Alternativt kan et annet faglig begrunnet individuelt opplegg følges. For å kontrollere om de nasjonale retningslinjene blir fulgt, er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer som måler kartleggingen av ernæringsstatus hos eldre.

I eldrereformen Leve hele livet er et av innsatsområdene «Mat og måltider». Som ledd i å styrke det systematiske ernæringsarbeidet i kommunene ga Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet for 2019 oppdrag til Helsedirektoratet om å utarbeide et utkast til en nasjonal strategi for ernæring hos eldre som mottar tjenester i hjem og sykehjem.

Fra og med 2017 er det publisert to nasjonale kvalitetsindikatorer for oppfølging av ernæring for mottakere av helsetjenester som er 67 år eller eldre. En målsetning er at alle som mottar helsetjenester i hjemmet eller bor på sykehjem, skal få kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av ett år. Resultatene for 2018 ble publisert i juni 2019.

Resultatene viser at det er stor variasjon mellom fylkene, og at det mangler rapportering på en stor andel, både for hjemmeboende tjenestemottakere og for beboere på sykehjem.

Figur 14. Andel av mottakere av helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i 2018. Kommuner etter fylke.

Figur 14 Andel av mottakere av helsetjenester i hjemmet.PNG

Forklaring: Figuren viser spredning mellom kommuner i fylket. Blå prikk (uansett nyanse) representerer en kommune. Rød trekant viser gjennomsnitt for fylket.

Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende viser at 15,7 prosent har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av 2018. Dette er en økning på omtrent ett prosentpoeng fra året før. Det er stor variasjon på fylkesnivå. Hedmark hadde høyest andel med 27,9 prosent, mens Finnmark hadde lavest andel på 5,8 prosent.

Resultatene viser også at 40,6 prosent av de hjemmeboende ikke hadde fått kartlagt egen ernæringsstatus, og for 17,7 prosent av beboerne var dette oppgitt å ikke være relevant. For 26,2 prosent manglet det rapportering på om ernæringsstatus var kartlagt. Dette er omtrent uendret fra året før. På fylkesnivå varierer andelen manglende rapportering fra 16,0 prosent i Sogn og Fjordane til 45,9 prosent i Vest-Agder.

Figur 15. Andel beboere på sykehjem som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i 2018. Kommuner etter fylke.

Figur 15 andel beboere på sykehjem.PNG

Forklaring: Figuren viser spredning mellom kommuner i fylket. Blå prikk (uansett nyanse) representerer en kommune. Rød trekant viser gjennomsnitt for fylket.

Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem viser at 46,1 prosent har fått sin ernæringsstatus kartlagt i løpet av 2018. Dette er en økning på 3 prosentpoeng fra 2017. Også her er variasjonen mellom fylkene stor. 79,9 prosent av beboere på sykehjem i Oslo hadde for eksempel blitt vurdert for ernæringsmessig risiko i løpet av 2018, mens andelen i Finnmark var på kun 28,9 prosent.

Resultatene viser også at 18,7 prosent av beboerne ikke hadde fått kartlagt egen ernæringsstatus, og for 5,0 prosent av beboerne var dette oppgitt å ikke være relevant. For 30,2 prosent av beboere manglet rapportering om ernæringsmessig oppfølging. Dette er en nedgang på omtrent ett prosentpoeng fra året før. På fylkesnivå varierer andelen manglende rapportering fra 14,6 prosent i Oslo til 42,1 prosent i Troms.

Nasjonal ernæringsstrategi for eldre

Utkast til Nasjonal ernæringsstrategi for eldre ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2019. Foreslåtte innsatsområder og tilhørende mål og tiltak i strategien er basert på innspill fra intern workshop i Helsedirektoratet og to halvdags innspills-møter med eksterne interessenter. Ernæringsstrategien er tenkt som et felles utgangspunkt for å utvikle lokale ernæringsstrategier eller handlingsplaner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Strategien skal legge grunnlag for en god og trygg ernæringspraksis i kommunale helse- og omsorgstjenester som bidrar til redusert risiko og forekomst av feil- og underernæring hos eldre og et individuelt tilpasset mattilbud og gode måltidsopplevelser for den enkelte. Målet med strategien er gjennom god ernæringspraksis å styrke eldres helse, forebygge sykdom og funksjonsfall og fremme egenmestring og livskvalitet samt redusere behov for helsetjenester.

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring er under revisjon og var planlagt publisert i 2019. Ferdigstillelse vil imidlertid skje først i 2020. Arbeidet med retningslinjen ble utsatt på grunn av ernæringsstrategi-oppdraget.

 

Fotnoter

Sist faglig oppdatert: 15. juni 2020