3.5.1 Formidling av forskning og innovasjon
Formål og hovedprioriteringer
Omsorgsforskningssenteret Senter for omsorgsforskning skal formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren for å styrke omsorgstjenestenes faglige grunnlag og omdømme. Formidling av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med omsorgsforskningssentrenes rolle, og deres formaliserte samarbeid med utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
Resultatrapport 2020
Tildelingen til informasjonsarbeid hos Senter for omsorgsforskning har siden 2014 vært 1 million kroner. Det er ikke tatt hensyn til prisøkning og at momsutgifter. SOF fikk i 2019 en ekstra tildeling på kr 250 000, og som ble overført til 2020, noe som bidro til økonomisk balanse i 2020.
Tidsskrift for omsorgsforskning (Journal of Care Research) er nå et åpent tilgjengelig (open access) tidsskrift med fagfellevurdering. Her formidles ny og aktuell forskning om omsorgsarbeid, helse- og omsorgstjenestene i kommunene og om disse tjenestenes samhandling med andre tjenester. Tidsskriftet har en tverrfaglig profil og får bidrag både fra helsefaglige, samfunnsfaglige og humanistiske fagtradisjoner. I 2020 ble det publisert 38 artikler, en økning på 10 fra 2019. Artikkelen «De skrev henne ned» - Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg ble av Universitetsforlaget valgt ut til Årets beste tidsskriftartikkel.
Utvikling i artikkelvisninger tyder på at TFO når stadig lengre ut i sine målgrupper, antall visninger av artikler er økt fra 55758 i 2019 til 93593 i 2020.
Omsorgsbiblioteket.no er et bibliotek på nett hvor forskning og utviklingsarbeid blir samlet og oppsummert for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Til sammen er det publisert 24 oppsummeringer av kunnskap og kunnskapsnotater i Omsorgsbiblioteket. Fem oppsummeringer og sju kunnskapsnotater har tilkommet i 2020. I 2020 ble det også utviklet en videoressurs der tema er hvordan prosessveiledning kan være en støtte i endrings- og utviklingsprosesser. De åtte korte videoene skal være til hjelp med implementeringen av Leve hele livet.
Omsorgsbiblioteket er under kontinuerlig utvikling slik at nye emner og delemner jevnlig kommer til. Det er et økt samarbeid mellom biblioteket og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
Den 7. nasjonale konferansen for omsorgsforskning ble avlyst i 2020 på grunn av koronapandemien. I stedet har SOF sammen med USHT laget nettkonferanser. Målgruppe er ansatte i USHT og forskere i SOF.
Info-avdelingene ved USHT og SOF har hver andre måned hatt nettmøter. Hensikt er å utveksle erfaringer, dele informasjon og informere hverandre om prosjekt, nettkurs og nyheter fra fagområdet som den andre bør kjenne til. De deler hverandres nyhetssaker når det er relevant. SOF har laget skrivekurs rettet mot ansatte i USHT - kurs med publiseringsgaranti.
3.5.2 Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester
Formål og hovedprioriteringer
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis, tilby ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø, og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene i sitt fylke. De skal også bidra til at brukere og pårørende er aktivt med i disse prosessene. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2020.
Det er utarbeidet et samfunnsoppdrag for utviklingssentrene som setter de overordnede rammene for arbeidet. Kommuner med utviklingssentre inngår i et felles nettverk, og er knyttet opp til de regionale sentrene for omsorgsforskning. Sentrene for omsorgsforskning skal følge opp utviklingssentrene i sin region.
Resultatrapport 2020
Helsedirektoratet vurderer at det er høy måloppnåelse for ordningen som helhet. I 2020 har utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester vært preget av korona situasjonen. Flere av Utviklingssentrene har vært nødt til å omprioritere sitt personell for å bidra i arbeidet på institusjonene eller bidra i TISK arbeid. Mange har likevel hatt høy aktivitet innenfor satsingsområdene eldrereformen Leve hele livet, Demensplan 2020, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, og kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming.
Utviklingssentrene er definert inn i det regionale støtteapparatet for kvalitetsreformen Leve hele livet, sammen med Fylkesmannen og KS. Utviklingssentrene var involvert i planlegging, organisering og oppstart av reformen, og bidro inn i koordinering og dialogmøter med de øvrige kommunene. Formålet til støtteapparatet er å understøtte kommunenes endringsarbeid og legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbedringsarbeid i reformperioden. Utviklingssentrene bidro til at kommunene kunne ta i bruk nye arbeidsmetoder og nye samarbeidsformer.
Aktiviteter og tiltak innenfor de øvrige satsingsområdene er gjennomført med varierte metoder. Utviklingssentrene har lagt til rette for samarbeid og kunnskaps- og erfaringsdeling mellom kommunene. For eksempel drifter utviklingssentrene fagnettverk for ansatte, fagdager, konferanser og workshops hvor lokale tiltak, fagutvikling og prosjekter deles.
Utviklingssentrene samarbeider også om utviklingsprosjekter. I 2020 har flere utviklingssentre jobbet videre med et opplæringstiltak innen klinisk observasjonskompetanse i kommunen. Det helhetlige faglige produktet til kompetansemodellen, «KlinObsKommune» ble ferdigstilt våren 2020. Materialet er publisert som e-læringsversjon i forbindelse med Covid 19 pandemien.
3.5.3 Iverksette et kvalitetsutviklingsarbeid - etablere Trygghetsstandard i sykehjem.
Formål og hovedprioriteringer
Helsedirektoratet har siden høsten 2015 jobbet med å utvikle det webbaserte verktøyet Trygghetsstandard i sykehjem. Oppdraget er forankret i primærhelsetjenestemeldingen, Meld. St. 26 (2014-2015). Målet fra Regjeringen var både å øke kvaliteten på sykehjemstilbudet og redusere uønsket variasjon. Verktøyet ble lansert våren 2021.
Trygghetsstandard i sykehjem er et brukervennlig lederverktøy som sykehjemmene kan ta i bruk for å forbedre kvaliteten på tjenestene. Det skal være enkelt for ledere å finne frem til informasjon og verktøy som oppleves nyttig i det systematiske arbeidet med forbedring og sikkerhet. Målet er å øke bevisstheten om pasienters verdighet og behov for omsorg og trygghet og å redusere uønsket variasjon. Verktøyet bygger på Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
Målgruppen er ledere på alle nivåer i sykehjem, men mye her kan ha overføringsverdi til andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Verktøyet er bygget opp på seks tema: Ledelse i sykehjem – Struktur og prosess – Kompetanse – Personsentret omsorg –Tjenesteyting – Innovasjon og teknologi. Hvert tema har en kort ingress som etterfølges av noe mer utdypende tekst om tema av særlig relevans for ledere på ulike nivå og med henvisning til og presentasjon av nyttige verktøy og lenker. Temaene kan leses hver for seg, og det varierer i hvilken grad vekten er lagt på system- eller individnivå.
Resultatrapport 2020
Det ble avholdt erfaringssamlinger med pilotkommunene i 2019 og konklusjonen etter disse var et fortsatt behov for videre forbedring og målretting av verktøyet. I samarbeid med Halogen (tjenestedesignbyrå) ble det i 2020 utviklet og testet en ny prototyp. Fra høsten 2020 ble det satt ned en skrivegruppe bestående av fagressurser fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) og Senter for omsorgsforskning (SOF) for å ferdigstille revidert innhold. Det innholdsmessige ble integrert i ny teknisk løsning og testet ut i et utvalg kommuner i regi av USHT Verdal.
Trygghetsstandarden er lagt inn under ressursportal.no som forvaltes av Statsforvalteren i Trøndelag, og arbeid med spredning og implementering av verktøyet ses i sammenheng med tiltak og aktiviteter under eldrereformen Leve hele livet. Trygghetsstandarden skal løpende evalueres og videreutvikles.