Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.2. Velferdsteknologi

4.2.1 Gjennomføre nasjonalt program for velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene

Mål og strategi

Hovedmålet med satsingen på teknologier for trygghet og mestring er å stimulere kommunene til å tenke helhetlig og tverrsektorielt, ved å integrere og forankre helhetlige tjenestemodeller, slik at velferdsteknologi forblir et godt integrert tilbudet i kommunens helse- og omsorgstjeneste.  Med integrert forstår velferdsteknologiprogrammet at kommunen skal ha etablert rutiner for å kunne identifisere, kartlegge og tilby velferdsteknologi på lik linje med andre helse- og omsorgstjenester. Dette skjer ved å videreføre tilegnet kunnskap og erfaring fra trygghets- og mestringsoppdraget, og en tydelig organisering av sentrale roller og ansvarsområder.

Strategien for sprednings- og implementeringsarbeidet har hele tiden vært å satse på robuste kommunesamarbeid og sørge for at det er «motorkommuner» i hvert fylke som utvikler erfaring og kunnskap til å kunne bidra i spredningen videre.

Resultatrapport 2020

Trygghet og mestring

Prosjektet for spredning av trygghets- og mestringsteknologi har omfattet 291 kommuner  fordelt på 42 regionale prosjekter  per 31.12. 2020.  Innen utgangen av  2020 rapporterte 207 kommuner (72 prosent) at de tilbyr minst én av de anbefalte teknologiene. Kommunene tilbyr i hovedsak digitale trygghetsalarmer, e-lås, lokaliseringsteknologi (GPS), ulike former for digitalt tilsyn og elektroniske medisindispensere.

Kommunene har rapportert gevinster siden starten av 2020, og trenden er svært positiv. Både  økende implementeringstakt og dokumentasjon av gevinster har fått økt fokus.  I starten av 2020 vektla programmet obligatorisk utarbeidelse av gevinstrealiseringsplaner og lederforankring av disse. Etter hvert har flere og flere kommuner startet å dokumentere gevinstene systematisk.

Tall fra kommunenes gevinstrapportering til Nasjonalt velferdsteknologiprogram viser at bruk av elektronisk medisindispenser står for 48 prosent av gevinstene knyttet til frigjort tid. Tiden som frigjøres er relatert til færre besøk og mindre kjøring i hjemmetjenesten. For de innrapporterte gevinstene knyttet til unngåtte kostnader er 47 prosent relatert til bruk av digitalt tilsyn. Dette har ført til redusert bemanning på natt. Kvalitetsgevinstene som oppgis er i hovedsak økt opplevelse av frihet og mestring for brukerne, jevnere arbeidshverdag for ansatte, samt mindre stress og bekymring for pårørende.

Mellomstore kommuner i Sør-Øst-Norge har dokumentert størst gevinster som følge av velferdsteknologi. Disse kommunene inngår i regionale prosjekter med seks til åtte kommuner. Kommuner som ikke rapporterer gevinster, er små kommuner som samarbeider med én til tre andre kommuner.

Figurene nedenfor illustrerer kommunenes samlede gevinster per kvartal i 2020 for unngåtte kostnader og frigjort tid. 

Totale unngåtte kostnader i millioner kroner i 2020.
Figur 11. Totale unngåtte kostnader i millioner kroner i 2020.
Totalt antall frigjorte timer i 2020
Figur 12. Totalt antall frigjorte timer i 2020

Figur 11. viser at totale unngåtte kostnader i 2020 tilsvarer 143 millioner norske kroner. Det tilsvarer om lag 500.000 norske kroner i unngåtte kostnader per kommune, 98.000 timer eller 58 årsverk i økt omsorgskapasitet.

Styrket innovasjonskraft – varig endring

Implementering av velferdsteknologi handler om mennesker, behov, prosesser og endring mer enn teknologi. Et sitat fra en forelesning i velferdsteknologiprogrammet om «Hvordan lykkes med samskaping og implementering av nye løsninger?» basert på en studie gjort ved Universitetet i Sørøst-Norge gir et dekkende bilde:

«Først og fremst må vi ta innover oss at digital transformasjon innebærer radikal innovasjon i komplekse tjenester og tjenesteorganisasjoner. Svaret på dette spørsmålet er derfor sammensatt. Det handler om ledelse, om å involvere berørte parter tidlig, det vil si allerede i planleggingsprosessen. Dette omfatter ikke bare ledere for helse- og omsorgstjenestene, men også systemansvarlig, IT-tjeneste, leverandører, helsepersonell og brukere. Videre handler det om å skape møteplasser for læring, erfaringsdeling og etisk refleksjon på tvers av profesjoner og roller, hvor teknologer, helsepersonell, leverandører og ledere kan utvikle felles språk og forståelse, og sammen skape løsninger. For det tredje handler det om kompetanse i alle ledd, om å prioritere opplæring i startfasen og å sørge for at IT- og teknologikompetanse er tilgjengelig når tjenestene skal være i funksjon. Det siste vil trolig kreve et nytt tenkesett i mange kommuner og innebærer å betrakte IT- og teknologistøtte som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene.»

Kommuner som har integrert velferdsteknologi i tjenesten har vært igjennom disse prosessene og utviklet kompetanse om innovasjon og endring. Kompetansen kan ha overføringsverdi til andre innovasjonsprosesser og implementering av velferdsteknologi på andre områder og målgrupper. Velferdsteknologiprogrammet har bidratt til å sette i gang en ny måte å jobbe på. Det er imidlertid fortsatt udekkede kompetansebehov i sektoren knyttet til gevinstarbeid, endringsledelse og kontinuerlig kompetanseutvikling for at velferdsteknologi blir en naturlig del av et kontinuerlig forbedringsarbeid.

4.2.2 Utprøving av teknologisk verktøy til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier

Formål og hovedprioriteringer

Dette utprøvingsprosjektet er i regi av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, hvor målgruppen er barn og unge med funksjonsnedsettelse og deres familier. Hovedmålet er å se om bruk av teknologi kan bidra til økt livsmestring og deltagelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, samtidig som tiltaket skal bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende. Økt samarbeid på tvers av fag og sektorer i kommunen er også et mål. Tiltaket har følgeforskning fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE).

Utprøvningen ble avsluttet i 2020. Det skal utvikles nasjonale faglige råd, basert på kunnskapen fra utprøvningen samt oppsummering av annen forskning på feltet og prosjektet går over i sprednings-/implementeringsfasen fra og med 2021.

Resultatrapport

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har hatt en nasjonal utprøving av velferdsteknologi til Barn og unge med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med et lite knippe kommuner siden 2015. Disse kommunene er Bodø, Drammen, Horten i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Risør, Sandnes, Steinkjer og Ålesund. Til sammen har de lokale prosjektene omfattet rundt 60 barn og unge.

Erfaringene fra årene med utprøvning er samlet i en erfaringsrapport publisert av Helsedirektoratet48.

4.2.3 Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging av kronisk syke

Formålet med utprøvingen er å få tilstrekkelig kunnskap og erfaring som grunnlag for nasjonale råd og anbefalinger om videre bruk av digital hjemmeoppfølging (DHO), tidligere kalt medisinsk avstands­oppfølging.

Målgruppen for utprøving av velferdsteknologiske løsninger for digital hjemmeoppfølging er personer med en eller flere kroniske sykdommer som står i fare for reinnleggelse eller økt behov for oppfølging fra helsetjenesten. Det kan være på grunn av kols, diabetes, hjertesykdom, kreft eller psykiske problemer. Målet er økt trygghet og egenmestring slik at den enkelte kan bo lenger hjemme og at tiltaket skal bidra til redusert forbruk av helsetjenester. Første utprøving startet høsten 2015 og ble avsluttet 1. juli 2018, videre utprøving ble startet i juni 2018 og avsluttes i juli 2021.

Resultatmålene for utprøvingen er å få

  • mer kunnskap om effekter; for pasient, fastlege, helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten
  • få fram anbefalte tjenesteforløp for avstandsoppfølging både i kommuner med ordinær fastlege­tjeneste og i kommuner som deltar i Helsedirektoratets pilotprosjekt for primærhelseteam.
  • nasjonale anbefalinger for innretning og oppfølging

Utprøvingen omfatter samarbeid mellom kommunens helse- og omsorgstjeneste, fastlegene og spesialisthelsetjenesten i 6 prosjekt i ulike deler av landet; Bodø, Stad (Eid og Selje), Ullensaker/Gjerdrum, Larvik og Kristiansand i samarbeid med Arendal og Farsund kommuner. I tillegg deltar Oslo videre med 4 bydeler fra første utprøving. Tre av kommunene deltar også i Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam. Andre utprøving bygger på erfaring fra den første. PA Consulting er engasjert som prosessveiledere. Universitetet i Oslo har, i samarbeid med Oslo Economics og Nasjonalt senter for distriktsmedisin, ansvaret for følgeforskning av prosjektet. For å få utdypende kunnskap fra første utprøving, gjennomføres andre utprøving som en randomisert kontrollert forskningsstudie, der pasientene randomiseres i både tiltaks- og kontrollgrupper. I 2020 har målet vært å inkludere minimum 600 pasienter innen 1.7.2020 og å revidere tjenesteforløp for å sikre at de oppleves nyttige for involverte brukere og tjenesteaktører innen 31.12.20.

Koronapandemien medførte at rekruttering til kontrollgruppen ble avsluttet i mars 2020. Likevel nådde vi målet om rekruttering, og i alt 732 pasienter er inkludert i utprøvingen, hvorav 256 er i kontrollgruppen. Involvering av fastleger i DHO har vært et viktig grep. Mer enn 200 fastleger har/har hatt pasienter som følges opp med digital hjemmeoppfølging. I tillegg til å jobbe med inklusjon i prosjektet, har de jobbet med utvikling av tjenesteforløpene gjennom faglig oppfølging og ved å gjøre justeringer for å få en mer kostnadseffektiv tjeneste. Det er gjennomført flere temamøter for inspirasjon og erfaringsdeling. Prosjektene har levert gevinstrapport med status for arbeidet med nytteverdi av DHO pr 10. desember. De har også utarbeidet pasientcase som viser nytteverdi/gevinst av DHO for enkeltpasienter. Til tross for at flere periodevis har vært overført til koronarelaterte oppgaver, har prosjektene holdt god framdrift. For å dele erfaringene fra det arbeidet som er gjort ved oppstart av digital hjemmeoppfølging er erfaringene samlet i en kvikkguide for digital hjemmeoppfølging49. Denne gir innspill og råd til hvordan kommuner som ønsker å start med DHO bør gå fram, og inneholder tips og eksempler fra de involverte prosjektene. Etter avsluttet inklusjon har flere prosjekt fortsatt å inkludere brukere, noen i ordinær drift som i Oslo, andre for å prøve ut flere pasientgrupper, som psykisk helse med tjenesteforløp og oppfølging i hjemmetjenesten som i Agder eller som smittevern og oppfølging av unge brukere med kreft.

Som følge av koronapandemien utviklet flere av prosjektene digital hjemmeoppfølging for personer som var smittet med covid-19. Både lokale fagmiljø og leverandører deltok i arbeidet med å utarbeide faglige råd for oppfølging av pasienter med covid-19 hjemme. Prosjektet nasjonalt gav i juli 2020 ut en kvikkguide til digital hjemmeoppfølging ved covid-1950, som formidlet erfaringene fra Larvik og Agder. 5 av prosjektene har fulgt opp pasienter med covid-19 ved DHO. De har rapportert sine erfaringer pr 1.12.2020. Dette er samlet og gitt ut som en erfaringsrapport; Digital hjemmeoppfølging ved covd-1951. Erfaringene viser at DHO ved covid-19 har gitt økt trygghet i en vanskelig situasjon og sikret god oppfølging til innbyggere, det har gitt helsepersonell god oversikt over brukere og beslutningsstøtte for rask oppfølging, og en mer bærekraftig tjeneste for kommunene, med bedre kontinuitet, rask oversikt og oppfølging, der helsepersonellressurser kan benyttes mer effektivt

4.2.4 Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet blant eldre ved å utvikle og utprøve teknologisk verktøy, samt gi IKT-opplæring som kan heve den digitale kompetansen. Tiltakene skal blant annet mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser. Et tiltak er kursing i bruk av nettbrett og smarttelefon som kan bidra til at eldre opprettholder kontakt med familie og venner.

Resultatrapport 2020

I 2020 ble det tildelt 6 mill. kroner til ordningen. Følgende har gitt IKT-opplæring:

Pensjonistforbundet: MAS – kurs og kompetansesenter, hvor det er avholdt flere hundre informasjons­møter, kurs, webinarer og foredrag, bl.a. om digital hjemmeoppfølging og videokommunikasjon med fastlegen. Det er produsert podkaster, filmer og opplæringshefter om velferdsteknologi for eldre. Det fleste kommuner har mulighet til å ta i bruk Pensjonistforbundets opplærte brukerrepresentanter.  Pensjonistforbundet har gjennomført en undersøkelse i samarbeid med Huseierne om velferds­teknologi og bolig, som viser at eldre etterlyser gode brukermanualer og mer tilpasset opplærings­videoer på velferdsteknologifeltet. Samarbeid med Norwegian Care Cluster har bidratt til å sette fokus på mulighetene – som forutsetter god opplæring hos målgruppen – i velferdsteknologi hos pårørende og de fleste av landets kommuner.

Pensjonistforbundet: Digital verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre med opplæring på nettbrett og smarttelefon og utvikling av erfaringsbasert kursmateriell. Videre tilrettelegging for at lokalsamfunn selv skal etablere miljøer for digital opplæring, utvikling og vedlikehold av kompetanse slik at de eldre kan få svar på sine digitale spørsmål i etterkant av kurs. Utprøving av nye metoder for opplæring via Teams. "Smarttelefonen" – 22 600 700 – en gratis hjelpetelefon for digitale spørsmål (åpen tre dager i uken). 1-til-1-opplæring med smittevernskjerm av pleksiglass. Det er laget filmer som pedagogisk virkemidler for å gi et helhetlig bilde av eldres digitale kompetanseheving i regi av Pensjonistforbundet.

Blindeforbundet gir opplæring i bruk av smart-teknologi (smarttelefon og nettbrett) i utvalgte kommuner i Vestfold og Telemark, videreutvikler modell for opplæring og støtte til synshemmede eldre - etter innspill fra nasjonalt fagmiljø - for å bidra til og bedre det kommunale opplæringstilbudet innen smartteknologi i tråd med dagens lovkrav, samt utprøving av sentral telefontjeneste. 

Følgende har prøvd ut teknologiske verktøy:

SeniorSmart.no er et digitalt verktøy videreutviklet med Nyby (vil inngå i neste versjon av Nyby). Videre er opplæring, digitale nettmøter og digital kaffetreff prøvd ut. Det er via Seniorsmart.no lagt ut, formidlet og egenprodusert over 100 arrangementer og tilbud. En spørreundersøkelse blant 1200 eldre viste at over 90 pst. av de eldre ønsker digitale arrangement, hvorav svært mange mener arrangementene er med og motvirker ensomhet. Gjennom samarbeid med NTNU Helsefag er det etablert i) samtalegrupper mellom studenter og eldre, hvor studenten lærer seg å snakke med og forstå eldre og eldre får noen å snakke med og ii) studenter bidrar med digital opplæring for eldre. Google har fattet interesse for prosjektet og vil skrive om hvordan prosjektet bruker teknologiske hjelpemidler for at eldre skal bli mindre ensomme.

Speedfriending.no har prøvd ut to digitale løsninger; i) App som en bredt tilgjengelig vennskapsmatchende plattform og ii) sosial videoplattform som lar personer delta på digitale speedfriendinger – hjemmefra eller fra pleiehjem. Et resultat av utprøvingen av den sosiale plattformen - sett i lys av en ofte en høy terskel for dette - er at mange eldre har innsett hvor morsomt og givende det er å prate med fremmede.

Et prosjekt i regi av Skjåk frivillighetssentral har produsert fire 360-filmer som skal legges ut på youtube. Disse er testet ut og forenklet til automatisk bruk av VR-briller i samarbeid med 6k kommunesamarbeidet i Nord-Gudbrandsdalen.

4.2.5 Arkitektur og infrastruktur for velferdsteknologi 

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har i løpet av perioden arbeidet med å løse utfordringene knyttet til informasjonsdeling mellom velferdsteknologiske løsninger og eksisterende elektroniske pasientjournalsystem (EPJ) i kommunene. Til dette har det blitt utviklet en felles samhandlingskomponent (velferdsteknologisk knutepunkt – VKP), som sammen med standardisering av grensesnitt for informasjonsdeling, har resultert i at noen få (8) kommuner nå opplever gevinstene ved informasjonsdeling. Flere kommuner gir tilbakemelding om at de ønsker en nasjonal tilrettelegging for informasjonsdeling mellom velferdsteknologiløsninger og eksisterende journalsystem. De hevder at manglende infrastruktur for informasjonsdeling reduserer mulig gevinstrealisering. Det er tilsvarende behov for informasjonsdeling innenfor digital hjemmeoppfølging, men her involverer behovet også fastleger og spesialisthelsetjenesten. Det legges opp til et tett samarbeid med andre pågående aktiviteter innenfor deling og endring av behandlingsplaner og egenbehandlingsplaner og arbeidet med grunnmur og helhetlig samhandlingsløsning. Målet er at all informasjonsdeling skal foregå ved hjelp av felles prinsipper, tekniske krav og standarder på tvers av forvaltningsnivåene, også ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. 
 

Fotnoter

48 Helsedirektoratet (2020) " Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser – erfaringsrapport fra 4 års utprøving" [rapport]. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/velferdsteknologi-til-barn-og-unge-med-funksjonsnedsettelser.

49 Nasjonalt velferdsteknologiprogram (2020) "Kvikk-guide til digital hjemmeoppfølging" [veileder]. https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/innovasjonsledelse/veikart-for-tjenesteinnovasjon/kvikkguide-for-digital-hjemmeoppfolging/.

50 Nasjonalt velferdsteknologiprogram (2020) " Kvikkguide for digital hjemmeoppfølging" [veileder]. https://www.ks.no/fagomrader/innovasjon/innovasjonsledelse/veikart-for-tjenesteinnovasjon/kvikkguide-for-digital-hjemmeoppfolging/.

51 Helsedirektoratet (2020) " Digital hjemmeoppfølging ved covid-19: Erfaring fra kommuner som tilbyr digital hjemmeoppfølging ved covid-19" [rapport]. Hdir_Rapportmal-gjeldende.him 19.06.19 (helsedirektoratet.no)

Sist faglig oppdatert: 23. juni 2021