Fra 1. januar 2024 har Helsedirektoratet et mer helhetlig myndighetsansvar og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Endringen skjer som del av omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen som Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett 2023. Endringen har medført at ansvarsområder knyttet til folkehelse er flyttet fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes, og kobles tettere til tjenesteutviklingen, noe som understøttes av at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse er slått sammen fra årsskiftet. Helsedirektoratet har omfattende «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner. Gjennom omorganiseringen har direktoratet også fått styrket ansvar for registeranalyser og statistikk for helse- og omsorgstjeneste- folkehelsefeltet, samtidig som ansvar for forvaltning av pasientregistre er overført til Folkehelseinstituttet.
Det "nye" Helsedirektoratet skal løse samfunnsoppdraget og bidra til at de overordnede helse- og omsorgspolitiske målene nås. I tillegg skal vi innfri de forventede gevinstene fra endringene i den sentrale helseforvaltningen. Arbeidet krever samarbeid med flere, også tverrsektorielt og internasjonalt.
Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Det er likevel et stort potensial for å forbedre helsen i befolkningen. God helse og gode levekår henger sammen. Ikke-smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og rus utgjør en økende andel av sykdomsbildet. Folkehelsearbeidet må skape en bedre helse for alle og redusere de sosiale helseforskjellene. Befolkningens helse og livskvalitet påvirkes av mange forhold, som nærmiljø, oppvekst, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø og levevaner gjennom livet, i tillegg til tilgang på helse- og omsorgstjenester.
Regjeringen la frem Folkehelsemeldinga – "Nasjonal strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar" (St.Meld. 15 (2022-2023)) våren 2023. Meldingen blir førende for direktoratets arbeid på folkehelseområdet de neste fire årene, gjennom oppfølgingsoppdrag og hvordan vi løser faste oppgaver. For å kunne opprettholde offentlige velferdsordninger viser beregninger at det er nødvendig med lavere sykefravær, mer heltid, at flere står i jobb til de er 67, en reduksjon i antall uføretrygdede, samt å få utsatte grupper i arbeid. Å være i jobb er en viktig kilde til inntekt, fellesskap og læring for den enkelte. Forutsetningen er at befolkningen har god helse.
Som følge av omorganiseringen i den sentrale helseforvaltningen, er Helsedirektoratets rolle og ansvar etter folkehelseloven bli styrket fra 2024. Direktoratet har fått tilført ressurser og oppgaver fra FHI på dette området. Det gir anledning til å jobbe mer helhetlig og målrettet med styrket veiledning om det systematiske folkehelsearbeidet til kommunene fremover.
De største sykdomsgruppene med høy dødelighet og tap av friske leveår er kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske respiratoriske lungesykdommer og diabetes. Det er fire felles risikofaktorer som kan knyttes til disse sykdomsgruppene; usunt kosthold, fysisk inaktivitet, tobakksbruk og alkohol. I tillegg er muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser viktige årsaker til ikke-dødelig helsetap i de fleste aldersgrupper. Helsedirektoratet sammen med Folkehelseinstituttet, ivaretar Norges ansvar som koordinator for "Joint Action Cancer and other NCDs prevention" under EU4Health i perioden 2023– 2027.
Helhetlig virkemiddelbruk og god samhandling mellom tjenestene på tvers av forvaltningsnivåer er viktig for at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve sammenhengende tjenester. Helsedirektoratet støtter i dag samarbeidet i helsefelleskapene mellom kommuner og helseforetak, og arbeider hele tiden med å videreutvikle virkemidlene for å styrke samhandlingen i tjenestene. Regjeringen vil legge fram Nasjonal Helse- og samhandlingsplan 2024-27 i første del av 2024. Direktoratet vil ha viktige oppgaver i kraft av planen, både som videreføring av tiltak som støtte til helsefelleskap, og gjennom nye oppgaver.
Et sentralt moment som ligger til grunn for endringer i helseforvaltningen, jf. regjeringsbeslutning i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2023, er ønsket om en tettere kobling mellom tjenesteutvikling og digitalisering. Digital transformasjon vil kreve at et samlet Helsedirektorat bruker sitt totale virkemiddelapparat og at virkemidlene på e-helseområdet videreutvikles for å legge til rette for den nødvendige omstillingen i helse- og omsorgssektoren og på tvers av spesialist- og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Både teknologi og tillit trengs for et tettere samarbeid mellom de mange ulike delene av helsetjenesten. Det trengs for mer effektiv og sømløs helsehjelp, for tilstrekkelig innsats tidlig nok, og for å bidra til mestring og helse både før og etter sykdom rammer. Arbeidet med å få på plass velfungerende løsninger med avstands- og velferdsteknologi og understøttende IKT-systemer. Helsedirektoratet forvalter helseteknologiordningen som støtter en rekke digitaliseringstiltak i tjenestene. Ny teknologi er allerede tatt i bruk i tjenestene, og ordningen skal lede til en ytterligere økning i bruk framover. Bruk av ny teknologi vil være én av måtene å møte utfordringene som følge av den demografiske utvikling og knapphet på arbeidskraft.
Samhandling i tjenestene gir også grunnlag for å utnytte knappe helsepersonellressurser godt. Helse- og omsorgstjenestene har et kontinuerlig behov for tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene er lokalisert i hele landet og driver i stor utstrekning tjenester som har døgnkontinuerlig drift. Den demografiske utvikling tilsier i utgangspunktet et økende behov for kvalifisert arbeidskraft til tjenestene. Samtidig ventes ikke noen vekst i landets samlede arbeidskraft. Framover vil det være behov for å styrke kvaliteten, organiseringen og tilretteleggingen av tjenestene. Her vil også det å lykkes med å styrke folkehelsen spille inn på behovet for arbeidskraft. Helsedirektoratet har en viktig rolle i å trekke utviklingen i en ønsket retning, og dette arbeidet vil ha høy prioritet. Helsepersonell må oppleve å bli verdsatt som arbeidstaker, kunne utvikle sin kompetanse, bli trygge på etiske og faglige vurderinger. Helsedirektoratet har en viktig rolle i det å gi helsearbeideren et bedre rammeverk for å gjøre helsefaglige prioriteringer.
Helsedirektoratet har ansvar for autorisasjon av helsepersonell og for spesialistgodkjenning for profesjonsgrupper. Direktoratet har ansvar for programmet Kompetanseløft 2025. med en rekke tiltak for å styrke kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fra 2023 har også tiltak for å redusere uønsket deltid i tjenestene inngått i programmet.
Vi registrerer nå en positiv utvikling i rekruttering av fastleger. Myndighetene har de siste årene iverksatt en rekke tiltak som for å skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste og en bærekraftig fastlegeordning som gir befolkningen allmennlegetjenester av høy kvalitet. Helsedirektoratet har ansvaret for gjennomføringen og oppfølgingen av tiltakene.
Regjeringen la frem Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) (Meld. St. 23 (2022 – 2023)) i 2023. Helsedirektoratet har en sentral rolle i gjennomføringen av meldingen og iverksetting er høyt prioritert fra departementet. Det er et stort behov for en helsefremmende innsats for å styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager og lidelser i befolkningen, særlig blant barn og unge, hvor økningen i selvrapporterte psykiske plager har vært stor.
Ungdommer er tydelige på hvilke utfordringer de har i møte med det offentlige hjelpeapparatet. Digitale tjenester for barn og unge er allerede et viktig utviklingsområde. DIGI-UNG programmet jobber aktivt for å ta ungdom i alderen 13 til 20 på alvor og sørge for at det offentlige vil være til stede, til støtte og til hjelp digitalt via ung.no, uavhengig av sektor. Arbeidet er godt i gang, og programmet har oppdaget to behovsområder som faller utenom omfanget til DIGI-UNG. Forskning på sammenhengen mellom sosiale medier og ungdommers psykiske helse peker på noen utfordringer. Digitale medier har blitt en integrert del av barn og unges hverdag. Halvparten av alle barn og unge i alderen 3-11 år er på internett daglig. Å tilby kvalitetssikret informasjon og veiledning digitalt til barn under 13 år burde være høyt prioritert og vil dekke et betydelig behov.
I Meld. St. 5 (2023-24) om en motstandsdyktig helseberedskap - fra pandemi til krig, presenterte regjeringen den politiske og strategiske retningen for norsk helseberedskap. Meldingen er den første stortingsmeldingen om helseberedskap, og inneholder tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen, en motstandsdyktig helseberedskap, og risiko og sårbarhetsområder. Helsedirektoratet har, og vil fortsatt ha omfattende og viktige helseberedskapsoppgaver, både i det daglige og i kriser.