Rapporten undersøker habiliteringsaktivitet i spesialisthelsetjenesten i femårsperioden 2017–2021. Analysen viser utvikling over tid og geografiske forskjeller i habiliteringstilbudet, for pasienter under 18 år og for voksne. Noen hovedfunn er oppsummert nedenfor.
Flere habiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten enn før pandemien
I 2021 mottok i overkant 24 000 pasienter habiliteringstjenester i spesialisthelsetjenesten. Det var en økning i antall pasienter for alle årene mellom 2017 og 2019, både hos barn og unge og blant voksne. I 2020 var en betydelig pandemieffekt synlig i tallene, med fire–fem prosent færre pasienter i begge grupper. Oppgangen i 2021 var imidlertid større enn nedgangen i 2020 – for pasienter under 18 år og voksne. Dermed var det drøyt 400 flere habiliteringspasienter i 2021 enn i 2019. For hele femårsperioden sett under ett, var det en befolkningsjustert vekst i antall habiliteringspasienter under 18 år på ni prosent. Økningen hos voksne var mindre, men fortsatt på fire prosent.
Majoriteten av habiliteringspasienter var under 18 år
Medianalderen blant habiliteringspasienter var 15 år i 2021, og 58 prosent av tjenestemottakerne var under 18 år. Ytterligere 21 prosent av pasientene var unge voksne, i alderen 18 til 29 år. Samlet var nær fire av fem habiliteringspasienter i spesialisthelsetjenesten under 30 år. Det var i 2021 flest pasienter i aldersgruppene 0–5 år og 6–12 år, med 13,0 per 1 000 innbyggere. For voksne samlet var pasientraten 2,4. Innsatsen mot de aller yngste pasientene økte særlig i femårsperioden. Fra 2017 til 2021 økte pasientraten for aldersgruppen 0 til 5 år med 24 prosent.
Færre habiliteringspasienter i Helse Vest enn andre regioner
I 2021 observerte vi i forhold til folketallet 22 prosent færre habiliteringspasienter under 18 år i Helse Vest. Helse Førde-regionen ble tatt ut av beregningen, etter tilbakemelding om manglende koding av habiliteringsaktivitet for barn og unge. Justert for befolkning, hadde regionen også færrest voksne pasienter, med en pasientrate 14 prosent lavere enn landet samlet. Riksrevisjonen[1] påpekte stor geografisk variasjon i habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere blant barn og unge i 2019. De rapporterte en pasientrate nesten 40 prosent lavere i Helse Vest enn på landsbasis, men også Helst Midt-Norge og Helse Nord hadde en atskillig lavere pasientrate enn Helse Sør-Øst.
Det er grunn til å tro de geografiske forskjellene i habiliteringstilbudet for barn og unge er mindre enn dette. Særlig når underrapportering hos Helse Førde HF ble hensyntatt, fant vi mindre forskjell mellom Helse Vest og den nasjonale pasientraten. Mellom de øvrige helseregionene var ulikhetene i pasientnivå nokså små i vårt datasett. Geografisk variasjon i behandlingstilbudet var likevel betraktelig mellom foretaksområdene – både hos barn og unge og for voksne.
Mindre ambulant virksomhet under pandemien
Det er et mål at habilitering i økende grad skal utføres ambulant, utenfor sykehus. Gjennom pandemien gikk imidlertid andelen kontakter som var ambulante ned. For barn og unge ble 18,7 prosent av kontakter utført ambulant i 2019, tilsvarende for voksne var 17,7 prosent. I 2021 var andelene redusert til henholdsvis 16,1 prosent og 14,6 prosent. Det var atskillig variasjon i utviklingen mellom regioner og aldersgrupper, men det var en reduksjon for alle, med unntak av barn og unge i Helse Sør-Øst.
Mer enn 15 prosent av kontakter nasjonalt var digitale
I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene var det i 2021 et mål om at 15 prosent av polikliniske konsultasjoner skulle utføres digitalt, gjennom video eller telefon. Til tross for mulig underrapportering, viser våre tall at 25 prosent av dag- og polikliniske kontakter for pasienter under 18 år ble utført digitalt og 24 prosent hos voksne. Andelen var i begge aldersgrupper høyest i Helse Sør-Øst og lavest i Helse Vest.
Økning i pasienter med autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemming
Stadig flere diagnostiseres med autismespekterforstyrrelser (ASF), også blant habiliteringspasienter. Det var en særlig uttalt vekst blant barn og unge, hvor 40 prosent flere mottok habilitering med en ASF-diagnose i 2021 enn i 2017. Hos voksne var økningen 23 prosent. Primært ble det flere pasienter med diagnostisert barneautisme, mens det var liten endring i antall pasienter med Aspergers syndrom.
Det var også en prosentvis stor økning i pasienter som mottok habilitering med psykisk utviklingshemming som hoved- eller bidiagnose. Veksten var på 32 prosent for barn og unge og på 21 prosent for voksne. I begge grupper hadde flest lett utviklingshemming, men veksten var større i pasienter med moderat til dyp grad av utviklingshemming.
Færre kontakter utført av lege i Helse Nord
Leger var godt representert som utførende helsepersonell for habiliteringstjenester. Ved dag- og poliklinisk habilitering for barn og unge, var de på landsbasis utførende helsepersonell for 25 prosent av kontaktene i 2021. Ved voksenhabilitering var andelen 22 prosent. Disse andelene var imidlertid lavere i Helse Nord. Leger var der utførende helsepersonell for henholdsvis 12 og 14 prosent av kontaktene. I alle foretaksområdene ved Helse Nord var andelen under landsgjennomsnittet, med voksenhabilitering i UNN-området som eneste unntak. Avviket var størst for pasienter som sognet til Finnmarkssykehuset.