Helsedirektoratet utarbeider styringsinformasjon til helsefellesskapene om de fire prioriterte pasientgruppene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Den første rapporten om pasienter med alvorlige psykiske lidelser beskrev omfang og kjennetegn ved pasientgruppen og forskjeller mellom helsefellesskapene i bruk av helse- og omsorgstjenester på tvers av sektor og forvaltningsnivå. Denne rapporten er en oppfølging av dette arbeidet. Målet å se nærmere på hvordan bruk av ulike tjenester henger sammen gjennom analyser av individuelle pasientforløp. Rapporten ser spesifikt på forløp etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern.
Analysene tar utgangspunkt i samme definisjon av pasientgruppen som i første rapport til helsefellesskapene. Dette inkluderer personer som er 18 år og eldre og som har vært i kontakt med psykisk helsevern for schizofreni, bipolar lidelse, depresjon eller personlighetsforstyrrelse. Til denne rapporten er utvalget videre avgrenset til pasienter som ble utskrevet fra døgnbehandling i psykisk helsevern i 2020. Dette utgjør totalt 15 587 pasienter.
Fordi utvalget er avgrenset til døgnpasienter, har pasientgruppen en litt annen diagnoseprofil enn i den første rapporten til helsefellesskapene. Utvalget har en høyere andel pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse og en lavere andel pasienter med depresjon. 24 prosent av pasientene i utvalget har registrert samtidig ruslidelse, og 27 prosent av pasientene har i løpet av utskrivningsåret vært underlagt tvang i psykisk helsevern.
Rapporten følger pasientene ett år fram tid og beskriver bruk av både spesialisthelsetjenester (i hovedsak psykisk helsevern), tjenester i kommunen (fastlege, legevakt, kommunale helse- og omsorgstjenester), samarbeidsmøter mellom tjenestene og integrerte tjenestetilbud (ACT/FACT team). Rapporten beskriver også forskjeller mellom ulike undergrupper av pasienter, basert på diagnose, forekomst av samtidig ruslidelse og bruk av tvang i psykisk helsevern.
Oppsummert viser resultatene at:
- De fleste pasientene hadde poliklinisk kontakt (87 prosent) i løpet av året etter utskrivning, og de fleste hadde også konsultasjon med fastlege (89 prosent). Første polikliniske kontakt var ofte innen 1 uke, og første konsultasjon med fastlege innen 3-4 uker. I gjennomsnitt hadde pasientene 31 polikliniske kontakter og 10 konsultasjoner med fastlege i løpet av året. Kontakt med legevakt og ny døgnbehandling i psykisk helsevern var noe mindre utbredt og kom ofte senere i forløpet. Blant pasienter som fikk ny døgnbehandling (50 prosent), var det mest vanlig å ha to eller flere nye innleggelser i løpet av året, og de fleste innleggelsene var registrert som øyeblikkelig hjelp. Ny innleggelse innen 30 dager etter utskrivning var assosiert med et høyere forbruk av legevakt i samme periode.
- 60 prosent av pasientene mottok vedtaksbaserte kommunale helse- og omsorgstjenester i løpet av året etter utskrivning. Mest utbredt var helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og kommunal bolig. De fleste pasientene med kommunale tjenester hadde vedtak allerede før utskrivning. Totalt 2571 pasienter (16 prosent) var meldt utskrivningsklare til kommunen, og blant disse 85 prosent en kommunal tjeneste innen 30 dager etter utskrivning. Samarbeidsmøter mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen var mer utbredt blant utskrivningsklare pasienter enn blant øvrige pasienter i utvalget.
- Et mindretall av pasientene i utvalget (28 prosent) hadde ambulant kontakt i løpet av året etter utskrivning, og kun 10 prosent mottok tjenester fra ACT/FACT team. Bruk av tjenester fra ACT/FACT team var assosiert med et høyere forbruk av både tjenester i psykisk helsevern (særlig polikliniske kontakter) og kommunale helse- og omsorgstjenester.
- Flere typer tjenester var mest utbredt i starten av forløpet, herunder poliklinisk kontakt og kontakt med fastlege og legevakt. De første 30 dagene etter utskrivning hadde 68 prosent av pasientene poliklinisk kontakt, 49 prosent konsultasjon med fastlege og 21 prosent kontakt med legevakt. En av fem pasienter hadde registrert samarbeidsmøte. Andelen pasienter med poliklinisk kontakt falt gradvis gjennom hele året, mens bruk av andre typer tjenester var mer stabil.
- Pasienter med schizofreni hadde generelt et høyere forbruk av tjenester enn pasienter i andre diagnosegrupper. Gruppen skilte seg mest ut i bruk av døgnbehandling, kommunale tjenester og ACT/FACT team. Kontakt med legevakt var mest utbredt blant pasienter med personlighetsforstyrrelser og pasienter med ruslidelser, som også hadde kortest tid til første kontakt og flest kontakter i løpet av året. Pasienter med personlighetsforstyrrelser hadde kortest tid til ny døgnbehandling og høyest forekomst av mer enn tre innleggelser i løpet av året, likevel relativt få oppholdsdøgn totalt.
- Pasienter underlag tvang hadde et annet forløp og et høyere forbruk av både spesialisthelsetjenester og tjenester i kommunen etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Blant annet var kommunal bolig og ACT/FACT team mer utbredt blant pasienter med tvang enn blant øvrige pasienter i utvalget. Blant pasienter med tvang gikk det også kortere tid fra utskrivning til ny innleggelse for døgnbehandling.
Rapporten beskriver også geografisk variasjon i bruk av tjenester etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern. På flere områder er det betydelige forskjeller mellom regioner og helsefellesskap, for eksempel i antall polikliniske kontakter per pasient og antall dager til ny innleggelse i psykisk helsevern. Det er også store forskjeller i forekomsten av samarbeidsmøter, ambulante kontakter og ACT/FACT team.
Resultatene i denne rapporten kan være et nyttig utgangspunkt for videre arbeid i helsefellesskapene med å utvikle tjenestetilbudet til og samhandlingen om pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig kan flere av analysene og indikatorene fortsatt videreutvikles for å dekke behovet for styringsinformasjon.