Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1.4. Historikk

Norges første Hjemmesykehus, Avansert hjemmesykehus for barn (AHS), ble etablert ved Ullevål universitetssykehus (UUS) i 2008. Norge var sent ute med å etablere Hjemmesykehus for barn i både nordisk og europeisk sammenheng. Det første hjemmesykehus for barn i Norden ble etablert i Odense

på tidlig nittitall. Deretter kom SABH (Sjukhusansluten Avancerad Barnsjukvård i Hemmet) ved Astrid Lindgrens Barnsjukhus på Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm sent på nittitallet, mens Finland fikk sitt første på starten av 2000-tallet. Rigshospitalet i København etablerte Børnehjemmepleje for barn med kreft i 2007. Felles for de første hjemmesykehus i Norden var dedikerte pionerer og høy bruker- og ansatt-tilfredshet. Felles var også forsøk på nedleggelse, som for noen ble gjennomført, men for andre førte til redusert tilbud.

  • Børnehjemmeplejen i Odense ble etablert av idealistiske fagpersoner, som fikk grønt lys av sin ledelse pga mangel på sengeplasser. Det ble senere forsøkt nedlagt, men ble i stedet sterkt redusert, da det nye H.C. Andersens Børnehospital kom samtidig som befolkningstallet gikk ned og det nye sykehuset fikk overskudd på sengeplasser. Børnehjemmeplejen hadde høy brukertilfredshet, og de ansatte ønsket sterkt å fortsette driften, men det var ikke godt lederforankret og ble ikke prioritert foran tradisjonellhospitalisering.
     
  • SABH i Stockholm ble også etablert av et idealistisk, tverrfaglig team (sosionom, leger og sykepleiere) på slutten av nittitallet. De gjennomførte et grundig og godt dokumentert prosjekt, med drift 24/7 og tilbud til barn 0-18 år med behov for sykehusinnleggelse, uavhengig av diagnose. Også her var brukertilfredsheten høy og driften langt billigere enn tilsvarende behandling på sykehuset. Likevel ble det vedtatt nedlagt under en økonomisk krise på Karolinska Sjukhuset i 2004, men vedtaket ble omgjort i siste liten,bl a etter sterke protester fra brukerne.
     
  • Børnehjemmeplejen ved barnekreftavdelingen på Rigshospitalet i København ble etablert som et doktorgradsprosjekt, for å sikre faglig dokumentasjon av kvalitet og økonomi i et slikt tilbud. De valgte dette for å unngå nedleggelse, i den tro at sykehusledelse og helsemyndighet ikke ville legge ned et ønsket tilbud for barn med kreftsykdom, som var faglig velbegrunnet og med godt dokumentert kvalitet og lønnsomhet. Resultatene var meget gode, men tilbudet ble likevel fjernet etter få års drift, i en økonomisk krise ved Rigshospitalet.
     
  • AHS ved UUS startet i 2008 med drift 07-23 alle dager, med tilbud til barn 0-18 år uavhengig av diagnose, etter modell/inspirasjon fra Stockholm og London. Det var primært alternativ til innleggelse i sykehuset, i tillegg til poliklinisk tilbud der det hadde stor betydning for barnet. AHS hadde de første årene 12 plasser og 12,5 årsverk, bestående av barnesykepleier, sykepleier, barnepleier og lege. Det ble etablert som selvstendig seksjon i Barneklinikken og innlemmet det tidligere etablerte Hjemmeteam for nyfødte. Det var en bevisst prioritering fra klinikkledelsen at Hjemmesykehuset skulle være for alle pasienter, ikke tilhøre en bestemt avdeling/sengepost, men være robust nok til å kunne utnytte kapasiteten godt med fleksibilitet og effektivitet. AHS opplevde likevel det samme som de andre pionervirksomhetene i Norden. Etter etableringen av Oslo universitetssykehus (OUS), under en økonomisk krise i 2011, ble AHS vurdert nedlagt. Også her forårsaket forslaget store protester fra brukerne. Det endte i stedet med sommerstengning og deretter sterk reduksjon i årsverk og tilbud. Først i 2018 ble AHS igjen utvidet, denne gang til drift 24/7 og med flere ansatte.

Dette var det første tilbudet til barn om innleggelse i eget hjem på døgnbasis, der sykehuset kom hjem og barnet slapp å ligge på sykehuset. Senere har flere sykehus opprettet hjemmesykehus i litt ulike former.

De første hjemmebaserte spesialisthelsetjenestetilbudene i Norge var ambulante tjenester til familier med prematurt født barn, som derved kunne reise tidligere hjem fra sykehuset. Det første Hjemmeteamet ble etablert på UUS i 2000, og Stavanger universitetssykehus (SUS) etablerte det samme (NAST) i 2003 (17). Også Nyfødtavdelingen ved Ahus opprettet et hjemmeteam for nyfødte. Ved flere barneavdelinger har det i tillegg vært mer eller mindre sporadiske tilbud til større barn ved at en barnesykepleier reiste hjem til barn (hovedsakelig barn med kreft) på dagtid for å ta blodprøver, sjekke klinisk tilstand og gi enkel medisinsk behandling, samt terminal pleie. Barneavdelingen i Bodø var de første til å systematisere et slikt tilbud på 2000-tallet.

For flere sykehus har én brukerorganisasjon vært sentral for å skaffe ressurser til etablering og drift. Støtteforeningen for kreftrammede, Sfk, har gitt store beløp til flere sykehus; til drift av biler, til klær og utstyr og til gjennomføring av prosjekter. Sfk besørget hovedfinansiering av Barne- og ungdomsklinikken ved OUS sitt flerårige palliasjonsprosjekt, for utvikling og kompetansebygging i palliasjon til barn og unge, med etablering av et barnepalliativt team som hovedmål. Foreningen er tydelige på at midlene de bevilger, går like mye til alle barn som får hjemmesykehustilbud, ikke kun eller mer til barn med kreft. Flere av hjemmesykehustilbudene har vært avhengige av denne støtten for å kunne starte.

I 2020 er Norge sannsynligvis ledende i Norden på utvikling og etablering av hjemmesykehus til barn. Flere sykehus har nå tilbud, og stadig flere planlegger slik etablering. Våre helsemyndigheter forventer og stiller nå krav om slik utvikling. Så vidt vi vet, er det i Norden, utenom Norge, kun i Stockholm at det er gitt oppdrag fra myndighet og sykehusledelse til utvidelse av hjemmesykehus (SABH) og stilt krav om størrelse på driften (12).

Selve betegnelsen Avansert hjemmesykehus ble valgt av UUS i 2008 og har senere blitt betegnelsen på konseptet, både for voksne og barn (29) .

Sist faglig oppdatert: 24. juni 2021