Tiltak 21 – Videreutvikle byggveileder for smittevern
Sykehusbygg HF skal i samarbeid med de regionale helseforetakene videreutvikle Byggveilederen for smittevern ved etablering av sjekklister knyttet til fasene i et sykehusprosjekt og med ytterligere detaljering innen utgangen av 2020.
Ansvar: Sykehusbygg HF
Status
Byggveilederen for smittevern ble publisert i 2019 og har foreligget som nettside. Tiltaket går ut på at veilederen skal videreutvikles iht. tiltaksformuleringen over.
Helsedirektoratet har innhentet statusoppdatering fra Sykehusbygg HF per våren 2023:
- Den største faglige endringen i byggveilederen siden publikasjonen, er utviklingen av en kravmatrise for de ulike sykehusarealene.
- Sjekklisten som nevnes i handlingsplanens tiltak 21 er ikke ferdigstilt enda.
- Per starten av 2023 er veilederen konvertert til en foreløpig pdf-versjon (sykehusbygg.no, pdf) grunnet utfordringer knytte til tekniske forhold og brukervennlighet. Det arbeides med en oppdatering som ventes publisert i løpet av 2023. Det har vært utfordringer med å sikre ressurser til arbeidet med veilederen.
- Sykehusbygg HF arbeider med å høste erfaringer fra Covid-19-pandemien og dens konsekvenser for sykehusbygging, og de har også mottatt et eget oppdrag om dette. Man vil gjennomgå og oppdatere anbefalinger for å bedre kunne møte fremtidige epidemier og pandemier.
Det har ikke vært prosess med HOD eller FHI knyttet til byggveilederen de siste årene.
Det påpekes forøvrig at byggveilederen er rådgivende. Sykehusbygg HF har ikke mandat til selv å definere smittevern-standarder for norske sykehus.
Vurdering
Styringsgruppen har innhentet vurdering fra Sykehusbygg HF: Man opplever at byggveileder smittevern er kjent blant smittevernmiljøet, at den blir brukt i forbindelse med planlegging av nye sykehus, og at klassifisering av arealene fra kravmatrisen blir knyttet opp mot romprogrammet i nye prosjekt. Det skal jobbes videre med veilederen i tiden fremover. Sykehusbygg planlegger også å jobbe videre med hvordan informasjonen best kan presenteres for brukerne.
Representanter fra smittevernmiljøet som deltok i utviklingen av byggveilederen for smittevern, har tidligere spilt inn at ikke alle smittevernråd ble tatt til etterretning. Det var tidligere etablert en referansegruppe, men den har ikke vært aktiv på flere år. Sykehusbygg ønsker å benytte en referansegruppe i videre arbeid med byggveilederen og oppsummering etter pandemien. Styringsgruppen støtter dette og vurderer at aktører som de regionale sentrene for smittevern (RKS-ene) og FHI bør inkluderes i videre i dialog om hvordan smittevern skal ivaretas i ny- og ombygging.
Tiltak 22 – Smittevernhensyn ved nybygg og renovering av sykehus
De regionale helseforetakene skal innen utgangen av 2019 sikre at smittevernpersonell involveres i nybygg og renovering i henhold til Byggveilederen fra Sykehusbygg HF.
Ansvar: RHF-ene
Det presiseres også i alle de regionale smittevernplanene at smittevernpersonell skal delta systematisk i prosessene rundt nybygging- og ombyggingsprosjekter. Oppdragsdokumentene til RHF-ene omtaler ikke dette pålegget.
Status
Det finnes ingen samlet oversikt, og det er ikke spurt om dette i indikatorundersøkelsen.
Helse Nord: I Helse Nord har det vært fokus på dette i oppdragsdokumentet over år, men HF-ene har i varierende grad fulgt dette opp. Resultatet av dette har vært mange uhensiktsmessige løsninger og mange feilrettinger i ettertid.
Helse Sør-Øst: Smittevernpersonells medvirkning i byggeprosesser varierer mellom sykehusene og fra prosjekt til prosjekt. Regionen har hatt involvering som et eget mål i regional smittevernplan, og ved statusgjennomgang 2022 rapporterer seks foretak at smittevernpersonell blir involvert, to at de ikke blir involvert og to sier at de er “underveis” på dette punktet.
Helse Midt-Norge: Smittevernpersonell er aktivt med i prosessen rundt nytt sykehus i Helse Møre- og Romsdal, og har også vært involvert i en del andre spørsmål rundt byggsaker.
Helse Vest: Sykehusbygg er ett av sju definerte risikoområder i revidert versjon av Regional smittevernplan med tilhørende konkrete risikoreduserende tiltak. Alle foretak har status “satt i system” når det gjelder tiltak om smittevernpersonell og tidlig involvering/involvering i planleggingsfase ved byggeprosjekt, både nybygg og ombygging. Det fremkommer likevel at det er varierende involvering i alle videre deler av prosess omkring nybygg mellom foretakene i helseregionen.
Vurdering
Dette er viktig tiltak, men det er utfordrende å implementere og vanskelig å måle. Det synes å være forbedringspotensial. Også der smittevernpersonell blir involvert i prosesser, er det vanskelig å veie smittevernhensyn opp mot andre behov innenfor begrensede kostnadsrammer.
Anbefaling fra styringsgruppen
- Styringsgruppen støtter at smittevernhensyn løftes inn i alle prosesser rundt nybygging og ombygging av sykehus. Det bør sørges for tilstrekkelig areal til å unngå fortetning og korridoropphold.
Tiltak 23 og 24 – Oversikt over ulike typer isolat
Tiltak 23: De regionale helseforetakene skal rapportere til Hdir om ulike typer godkjente isolat i helseregionen som en del av nasjonal helseberedskapsplan.
Tiltak 24: Hdir skal innen utgangen av 2020 etablere en nasjonal oversikt over ulike typer isolat i helseforetakene, som del av nasjonal beredskapsplan basert på rapportering fra RHF-ene.
Ansvar: RHF, Hdir
Status
RHF-ene har så langt ikke rapportert på isolatkapasitet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har ingen egen oversikt per i dag.
I nasjonal helseberedskapsplan fremgår at Helsedirektoratet, etter delegasjon fra HOD, forestår nasjonal koordinering av helse- og omsorgssektorens innsats og iverksetting av nødvendige tiltak når en krisesituasjon truer eller har inntruffet. Rutinemessig rapportering om godkjente isolat er ikke nevnt i nasjonal helseberedskapsplan, slik handlingsplanen antyder. Likevel må samlet oversikt over isolater antas å kunne være et relevant tiltak som ledd i nasjonal koordinering under en krise. Eventuell nytte av slik oversikt vil imidlertid avhenge av det aktuelle situasjonsbildet. Under Covid-19-pandemien avlastet sykehusene hverandre med pasienter med (og uten) isoleringsbehov, uten at det ble iverksatt nasjonal koordinering fra helsemyndighetene.
Antall isolater er ikke nødvendigvis en konstant størrelse
Handlingsplanen er ikke konkret på hva slags type isolater det skal holdes oversikt over. Det finnes ingen felles mal for telling, og de oversiktene som finnes er ikke telt på samme måte i de ulike regionene. RKS Nord har jobbet med en mal for telling, men dette er svært krevende pga. mange variabler. Spesielt for "ordinære" isolatfasiliteter (som f.eks. kontaktsmitteisolat) er det stor fleksibilitet og omstillingsmuligheter dersom situasjonen krever det. Ved nødvendighet omdisponeres også rom til isolater selv om de ikke oppfyller alle krav i isoleringsveilederen.
Antall tekniske "spesialrom" er i større grad en konstant størrelse. Dette inkluderer luftsmitteisolater med undertrykksventilasjon (til luft/høyrisikosmitte), og overtrykksisolater (til beskyttende isolasjon).
Det er for øvrig ikke normkrav for isolater, men anbefalinger finnes i isoleringsveilederen (fhi.no).
Finnes oppdatert oversikt over isolatkapasitet?
I tre av de fire regionale smittevernplanene oppgis tabellarisk oversikt over antall isolater i regionen. De oppgitte oversiktene synes imidlertid å være forholdsvis gamle (tall fra 2016-2018/udatert). Det kan imidlertid eksistere mer oppdaterte oversikter lokalt. I indikatorundersøkelsen i sykehus (2022) svarte 60 % av sykehusene at de rapporterer antall isolat til sitt RHF som ledd i beredskap. Det er anført i flere av de regionale smittevernplanene at det skal holdes løpende oversikt over antall isolater. Eldre oversikter over isolatkapasitet finnes for øvrig for alle de fire regionene i FHIs situasjonsbeskrivelse av smittevernet fra 2018 (fhi.no).
Vurdering
Forekomsten av (multi)resistente bakterier har økt vesentlig de siste årene. Dette stiller økte krav til smittevernet og øker bl.a. behovet for isolater. Covid-19-pandmeien viste også hvordan isolasjonskapasiteten kan måtte omstilles kraftig under en epidemi. Mangel på isolater er påpekt i FHIs nylige erfaringsgjennomgang av smittevernet i helse- og omsorgstjenesten (fhi.no). Flere av de regionale smittevernplanene påpeker også mangel på isolater.
Når det gjelder oversikt over isolatkapasitet, synes det hensiktsmessig å gjøre et hovedskille mellom
- spesialrom til isolasjon, som krever spesifikk og avansert infrastruktur, som under/overtrykksventilasjon mm. Slike isolater er i større grad en spesifikk og konstant størrelse. Når det gjelder slike tekniske spesialrom, så synes det spesielt nyttig å holde mer presis oversikt over antall. En slik oversikt vil være viktig ved et utbrudd av høyrisikosmitte. Dersom et antall pasienter med høyrisikosmitte må fordeles under et utbrudd, kan det bli behov for å se den nasjonale kapasiteten under ett.
- Mer "ordinære" isoleringsfasiliteter er en fleksibel og mindre definert mengde som er utfordrende å telle presist. Under pandemien utviste sykehusene stor fleksibilitet når det gjaldt opprettelse av "pandemirom" og "pandemiavdelinger". Det er neppe formålstjenlig å føre eksakt oversikt over slike isolasjonsplasser. Her bør fokus i større grad være hvordan og i hvilken grad man kan oppskalere fra ordinær drift under en epidemi/utbrudd. En slik vurdering bør også ta høyde for kapasitet for isolasjon ifm. intensivbehandling.
Tiltakene 23 og 24 har ikke blitt uført iht. handlingsplanen. Styringsgruppen vurderer det som viktig at det holdes oversikt over isolasjonskapasiteten i sykehus. Slike oversikter/vurderinger bør inngå i RHF-enes beredskapsplaner, og informasjonen bør være tilgjengelig for sentrale helsemyndigheter i tilfelle en krise. Ettersom det skjer hyppige endringer i arealdisposisjoner i sykehus, bør det gjøres opp status årlig for at oversikten skal kunne anses oppdatert.
Nærmere om enerom som indikator for isolasjonskapasitet og smittevern
En annen og enklere måte å gjøre overslag over "ordinær" isolasjonskapasitet, kunne være å holde oversikt over antall/andel enerom versus flersengsrom. Fra smittevernfaglig perspektiv er det viktig å ha tilstrekkelig antall enerom. I forlengelsen av dette kunne antall/andel enerom versus flersengsrom således være en indikator for smittevernet i en institusjon. Samtidig har medlemmer av styringsgruppen erfart at personellmessige hensyn i noen tilfeller kan føre til at man ønsker å legge pasienter på flersengsrom.