Heldøgns omsorg var mer utbredt blant tjenestemottakerne med enn uten demensdiagnose i KPR i 2017, innenfor alle aldersgruppene. Blant de som hadde en demensdiagnose i KPR i 2017 hadde gjennomgående en høyere andel av kvinnene enn mennene mottatt heldøgns omsorg i perioden 2017-2020. Bruk av tjenester i hjemmet og tidsbegrensede institusjonstjenester var noe mer utbredt blant mennene enn kvinnene.
Bruk av tjenester i 2017 – oppstartsåret for analysen
I 2017 var totalt 41 855 personer registrert med en demensdiagnose i KPR-KUHR og/eller KPR-helse og omsorg. Av disse var 38 559 personer registrert som tjenestemottakere i KPR-helse og omsorg i 2017. Gjennomsnittsalderen var 84 år og 66 prosent var kvinner. Andelen tjenestemottakere med demensdiagnose i KPR av befolkningen var høyere blant kvinnene enn mennene, og forskjellen økte etter alder. I landet samlet var 13 prosent av befolkningen i alderen 80 år og eldre tjenestemottakere med demensdiagnose i KPR. Dette gjaldt 14 prosent av kvinnene og ti prosent av mennene.
Det var store forskjeller i bruk av tjenester mellom de som var registrert med demensdiagnose og andre tjenestemottakere i 2017. Personer med demens mottok i større grad heldøgns omsorg enn øvrige tjenestemottakere. Andelen av de med demensdiagnose som var på langtidsplass i institusjon var 40 prosentpoeng høyere enn for tjenestemottakerne uten demensdiagnose. Dette gjaldt alle aldersgruppene fra 67 år og oppover. Tjenestemottakerne uten demensdiagnose mottok i større grad hjemmetjenester og velferdsteknologiske tjenester enn de med demensdiagnose.
Bruk av tjenester 2017-2020 blant de som mottok tjenester i hvert av årene
Fra 2017 til 2020 ble utvalget på 41 855 personer nesten halvert som følge av død. Fordelingen i bruk av tjenester blant de som levde og var tjenestemottakere i hvert av årene, viser en klar økning i andelen på langtidsopphold i institusjon. Samtidig ble andelen mottakere av hjemmetjenester redusert. Det var også en nedgang i andelen som mottok tidsbegrensede institusjonstjenester, mens det var mindre endringer i andelen som mottok velferdsteknologi og boligtilbud. Det var en høyere andel av kvinnene enn mennene som hadde langtidsopphold i institusjon eller et boligtilbud i kommunen. Mennene hadde i større grad enn kvinnene tjenester i hjemmet eller tidsbegrensede institusjonstjenester.
Innføringen av rapportering av heldøgnstjenestetilbud i kommunen i 2019, som skal fange opp heldøgnstjenestetilbud gitt til personer som ikke er på langtidsopphold i institusjon, medførte noe underrapportering. Innføringen gjør også at mottak av heldøgns omsorg vil være definert noe annerledes i 2017-2018 enn 2019-2020. Andelen av tjenestemottakerne som hadde mottatt heldøgns omsorg i 2017 var 61 prosent. I 2020 var andelen 76 prosent. De klart fleste av disse hadde langtidsopphold i institusjon. Andelen som hadde mottatt heldøgns omsorg var alle årene høyere blant kvinnene enn mennene.
Bruk av tjenester 2017-2020 blant tjenestemottakerne i 2020
Av utvalget på 41 855 personer i 2017, mottok 20 858 personer omsorgstjenester i 2020. De fleste av disse, ni av ti, fikk også helse- og omsorgstjenester i 2017. Det var en høyere andel kvinner enn menn som også mottok tjenester i 2017. Det kan indikere at kvinnene hadde tjenester over en lengre periode enn mennene. I løpet av perioden var det en dreining fra å motta tjenester i hjemmet til langtidsopphold på institusjon. Blant de som var tjenestemottakere i 2020, økte andelen på langtidsopphold i institusjon fra én av tre i 2017 til to av tre i 2020.
Til sammen 40 prosent av tjenestemottakerne i 2020 mottok heldøgns omsorg i 2017. Det var en høyere andel av kvinnene enn mennene som mottok heldøgns omsorg alle år. Fra 2017 til 2020 økte antall mottakere av heldøgns omsorg med 87 prosent. Den prosentvise økningen var høyere for mennene enn kvinnene.
Bruk av tjenester 2017-2020 blant de som mottok heldøgns omsorg i 2020
I 2020 var det 15 797 personer av utvalget som mottok heldøgns omsorg. Av disse hadde om lag halvparten heldøgns omsorg i 2017. Allerede i 2017 hadde 44 prosent langtidsopphold i institusjon. Av de som fikk heldøgns omsorg i 2020, mottok 29 prosent også hjemmetjenester i løpet samme år. Videre hadde 66 prosent hjemmetjenester i 2017.
Av kvinnene som mottok heldøgns omsorg i 2020, hadde over halvparten heldøgns omsorg også 2017. For mennene var tilsvarende andel 43 prosent. Det var en høyere andel av mennene med heldøgns omsorg i 2020, som fikk hjemmetjenester og tidsbegrensede institusjonstjenester samme år enn for kvinnene. Dette tyder på mennene i noe større grad enn kvinnene, var hjemmeboende i løpet av året de mottok heldøgns omsorg.
Bruk av tjenester siste fase av livet
Av utvalget døde 4 990 personer i 2020. Av disse mottok om lag ni av ti heldøgns omsorg i 2020, og 55 prosent hadde heldøgns omsorg i 2017. Overgangen til heldøgns omsorg frem mot året de døde, var hovedsakelig i form av langtidsopphold i institusjon. Av de som døde i 2020, var 83 prosent på langtidsopphold i institusjon i 2020, mens 74 prosent var det året før de døde. I 2017 hadde litt under halvparten langtidsopphold i institusjon.
I året de døde (2020) var det liten forskjell mellom kvinner og menn i andelen som mottok heldøgns omsorg totalt. Det var en høyere andel menn enn kvinner som mottok hjemmetjenester, velferdsteknologi og tidsbegrensede institusjonstjenester samme år. Det kan tyde på at mennene i større grad enn kvinnene også var hjemmeboende det året de døde. Videre var det en høyere andel av kvinnene enn mennene som var tjenestemottakere i 2017, og det var en høyere andel av kvinnene enn mennene som mottok heldøgns omsorg allerede i 2017. Resultatet indikerer at kvinnene hadde tjenester, og heldøgns omsorg, i en lengre periode enn mennene før de døde.