Helsedirektoratet har med bakgrunn i en henvendelse fra Helse- og omsorgsdepartementet om behov for bedre styringsdata gjennomført en helhetlig gjennomgang av rapporteringen fra kommunene for psykisk helse og rus-feltet. Det er et overordnet mål for Helsedirektoratet å samle og sikre best mulig rapportering til registre og å tilgjengeliggjøre dataene for å oppnå best mulig nytte i tråd med formålet. Det er også en målsetting å unngå ressurs- og tidkrevende særrapporteringer. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Kommune stat rapportering (KOSTRA) er lovpålagte innrapporteringer som bør ivareta sentrale myndigheters behov for data i størst mulig grad. Målet for gjennomgangen var å anbefale tiltak for å redusere eventuelle dobbeltregistrering og å avdekke kunnskapshull.
Bakgrunnen for denne gjennomgangen er at registrerings- og rapporteringsbyrden er stor på feltet, samtidig som det er en opplevelse av at kommune og stat får lite tilbake i form av styringsdata. Til KPR rapporteres aktivitetsdata uavhengig av årsak eller diagnose. Tjenestene som rapporteres er basert på tjenester beskrevet i Helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 og har vært rapportert siden 2007. Opplysningene hentes direkte fra den elektroniske pasientjournal (EPJ). I KPR rapporteres også tjenester som ytes til målgruppen mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk i kommunen. Kommunene står fritt til å innrette tjenestene slik de ønsker. Tjenestene tildeles på bakgrunn av behov og funksjon, uavhengig av diagnose og brukergruppe. En person kan ha ulike og sammensatte problem, og ha mange eller ingen diagnoser. Derfor er det vanskelig å skille ut tjenester til én enkelt brukergruppe i statistikken. For å få det til kan det være behov for sammenstillinger mellom ulike kilder og registeropplysninger.
I arbeidet er følgende kartlagt:
- gjennomgang av rapporteringer og kartlegginger for feltet
- kartlegging av dobbeltregistreringer
- kartlegging av mangler ved datagrunnlaget
- kartlegging av mangler i tilgjengelig statistikk og styringsinformasjon for kommuner og myndigheter
Helsedirektoratets interne arbeidsgruppe med representanter fra fire avdelinger har hatt 19 møter siden april 2021. Det er avholdt flere egne møter med avdeling kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet. Ved gjennomgangen av KOSTRA deltok Dag Ragnvald Abrahamsen, Linda Allertsen og Øyvind Isachsen Berntsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
KS er godt informert om arbeidet og sier følgende: «KS er svært opptatt av å redusere rapporteringsbyrden for kommunene og at rapporteringen gir størst mulig nytteverdi for alle ledd i kommunen. KS støtter at de foreslåtte tiltakene fra Hdir adresserer utfordringene og vil bidra godt til å redusere rapporteringsbyrden i de rapporterende enheter i kommunen. KS stiller seg derfor bak tiltakene.»
Oppsummering av arbeidsgruppas anbefalinger
Anbefaling til videre arbeid med IS-24/8 og KOSTRA:
- Sette i gang et arbeid for å evaluere opplysningene som kartlegges i IS-24/8 sammen med kommunesektoren og SSB. Vurdere om noe kan foreslås tatt inn i KOSTRA-rapporteringen for å redusere den totale rapporteringsbyrden for kommunene.
- Som en del av utredningen bør det gjennomføres en risikoanalyse slik at viktig kunnskap ikke går tapt.
Seks tiltak for å bedre datagrunnlaget og tilgjengeliggjøring av data fra KPR:
- Heve kunnskapen i sektor om forvaltningsloven og krav til saksbehandling, og dokumentasjonsplikt, og dermed få en mer komplett og valid innrapportering fra alle kommuner fra psykisk helse og rusfeltet. Dette kan gjøres som et samarbeid mellom Helsedirektoratet og statsforvalter.
- Kommunene har behov for data til styring, prioritering, planlegging og sammenligning på riktig nivå. Data fra KPR må tilgjengeliggjøres. Arbeidsgruppen anbefaler at statistikkvisninger/dashboard tilgjengeliggjør data åpent slik at alle som ønsker det har bedre tilgang til data.
- Styringsdata basert på egne rapporterte data fra enheter og avdelinger i kommunen må tilgjengeliggjøres bak påloggingsløsning. Slik at de med tjenstlig behov får tilgang til styringsdata på riktig nivå. Styringsdata på dette nivået vil ikke kunne publiseres åpent på grunn av personvern. Fremstillingen av data fra Brukerplan bør være inspirasjon til enkle og pedagogiske framstillinger (se Figur 1,Figur 2,Figur 3).
- Jevnlige publisering av sammenstilte styringsdata fra Norsk pasientregister (NPR) og KPR i dashboard som kan benyttes til å berike datagrunnlaget til KPR og identifisere målgruppen til styrings og kvalitetsforbedringsformål for å blant annet sikre gode pasientforløp.
- Utvikle tjenestekodeverket som rapporteres til KPR.
- Utrede, beskrive og teste en ny tjenestekode for psykisk helse- og rusarbeid. Det kan gjøre det enklere å fremstille statistikk over feltet og identifisere målgruppen. Det kan også gjøre det enklere for kommunen å rapportere riktig og gi mer komplette data.
- Utrede, beskrive og teste hvorvidt forløp 1, forløp 2 og forløp 3 kan være en del av rapporteringen til KPR.
- Videreutvikling av krav til rapportering til KPR for å gi bedre kunnskap om psykisk helse og rus i skolehelsetjeneste og helsestasjon gjennom statuskoder per konsultasjon/kontroll og per kategori.