Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Når det gjelder den polikliniske aktiviteten er bildet delt. Aktiviteten i poliklinikkene gikk ned i somatisk sektor, mens den ble opprettholdt og økte i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Aktivitetsveksten for poliklinikkene i psykisk helsevern og TSB skyldtes økt omfang av telefon- og videokontakter. Ventetiden økte i somatisk sektor, mens den var stabil for psykisk helsevern – og gikk litt ned for TSB.
Dette fremkommer i rapporten SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2020 som beskriver utvikling og status for spesialisthelsetjenesten.
Pandemien preget driften i spesialisthelsetjenesten i 2020. Økt beredskap, med tilhørende redusert normal aktivitet i sykehusene, påvirker indikatorene som presenteres og omtales i denne rapporten. - 2020 er i så måte et unntaksår sammenlignet med de forutgående årene. For de kommende driftsårene vil det bli interessant å følge med på hvordan, om, og hvor raskt, aktivitetstilpasningene i 2020 justeres tilbake til mer normal drift, sier Brandstorp.
Somatisk sektor – reduksjon i innleggelser og i polikliniske kontakter – økt ventetid
Det ble behandlet 2,45 millioner pasienter i den somatiske spesialisthelsetjenesten i 2020. Justert for befolkningsutviklingen var det 2,5 prosent færre pasienter enn i 2019. I årene før var pasientraten stabil. Tallet på innleggelser per innbygger gikk ned med 9 prosent fra 2019, og tallet på polikliniske kontakter gikk ned med 5 prosent.
Sammenlignet med 2019 var det 61 000 færre innleggelser i somatisk sektor i 2020. Dette fordelte seg på 39 000 færre planlagte innleggelser og 22 000 færre øyeblikkelig hjelp innleggelser. Ventetiden til behandling og utredning økte også med 4 dager, og var i gjennomsnitt 65 dager i 2020.
Nedgang i reinnleggelser, og for utskrivningsklare opphold, mest for de eldste
Det var 6 860 færre reinnleggelser som øyeblikkelig hjelp i 2020, en nedgang på 12 prosent fra året før. Tallet på reinnleggelser som øyeblikkelig hjelp gikk mest ned for de over 80 år. Omfanget av utskrivningsklare pasienter med liggetid i sykehus gikk også ned. Det var 13 364 opphold i 2020, en nedgang på 5 150 sammenlignet med 2019. Nedgangen var sterkest for de over 80 år.
Færre innleggelser som øyeblikkelig hjelp for de over 80 år, samt mindre omfang av utskrivningsklare pasienter i sykehus, kan indikere press på helsetjenestene for de eldste i 2020. Det var regionale variasjoner i nedgangen – som var sterkest for Helse Sør-Øst.
Stabilt antall pasienter i psykisk helsevern
I det psykiske helsevernet for de over 18 år ble flere pasienter behandlet hos avtalespesialistene (+4 prosent), og færre i foretakene (-0,6 prosent) i 2020 sammenlignet med året før, men i sum var pasienttallet stabilt. For aldersgruppen 0-17 år var det en økning på 1,3 prosent i antall pasienter per innbygger. For de under 18 år ble det behandlet flere pasienter i poliklinikkene.
Redusert døgnaktivitet i psykisk helsevern for de over 18 år – stabile ventetider
Tallet på innleggelser per innbygger i psykisk helsevern for de over 18 år gikk ned med 7 prosent fra 2019 til 2020, etter stabile tall årene før. Nedgangen i raten for innleggelser var fordelt på nær 17,7 prosent for planlagte og 2,3 prosent for øyeblikkelig hjelp innleggelser. Ventetiden til behandling og utredning var stabil på 44 dager for de over 18 år. For de under 18 år gikk ventetiden ned med 1 dag, og var også på 44 dager i 2020. Antallet som stod på venteliste økte, og fortsatte å øke i 2021. Det blir viktig å følge med på om kapasiteten er tilstrekkelig til å unngå økte ventetider – særlig innen tjenestene for de under 18 år.
Sterk vekst i bruk av telefon- og videokontakter i det psykiske helsevernet
Tallet på polikliniske kontakter økte med 3,8 prosent per innbygger i det psykiske helsevernet for de over 18 år. Det tilsvarte en vekst på 110 000 kontakter, fordelt på 350 000 flere telefon- og videokontakter og 240 000 færre for de øvrige. I tjenestene for barn og unge under 18 år var det 68 000 flere polikliniske kontakter i 2020 sammenlignet med 2019. Veksten fordelte seg på 149 000 flere video- og telefonkontakter, og 81 000 færre for de øvrige kontaktene.
Færre nyhenviste og kortere ventetid i TSB
Den gjennomsnittlige ventetiden til utredning og behandling i TSB gikk ned med 1 dag fra 2019, og var på 32 dager i 2020. Antall nyhenviste TSB gikk ned med 11 prosent fra 2016 til 2020, hvor 3,5 prosentpoeng av nedgangen kom siste år.
I 2020 var det 600 færre pasienter i TSB sammenlignet med 2019, og det tilsvarte en nedgang på 2,3 prosent per innbygger. Nedgangen gjaldt både innlagte pasienter og pasienter i poliklinikkene. Tallet på polikliniske kontakter per innbygger økte med 1,9 prosent siste år. Det var det en vekst på 37 prosent for telefon- og videokontakter, og en nedgang på 17 prosent for de øvrige kontaktene.
Økt kostnadsnivå i somatisk sektor
Kostnadene til spesialisthelsetjenester var på 153,5 mrd. kr i 2020. Justert for befolkningsutviklingen var realveksten på 2,9 prosent fra 2019. Realveksten i kostnader var sterkere enn i de forutgående årene.
Den gylne regel, også omtalt som prioriteringsregelen, sier at veksten i psykisk helsevern og i TSB skal være sterkere enn i somatisk sektor. Ingen av helseregionene hadde måloppnåelse på den kostnadsmessige delen av gylne regel i 2020. Men for noen delområder var målet oppfylt. Helse Midt-Norge hadde sterkere vekst i psykisk helsevern for barn og unge. I Helse Nord var kostnadsveksten sterkere i TSB enn i somatikken. I Helse Sør-Øst økte kostnadene til distriktspsykiatriske senter mer enn for somatikken.
Kostnadsnivået i somatisk sektor, målt som kostnad per DRG-poeng, økte mye fra 2019. Kostnaden per DRG-poeng var på 56 900 kr i 2020, og det var en økning på 13 prosent fra 2019. DRG-poeng er et aktivitetsmål som korrigerer for ulikt ressurskrav for behandling av ulike pasienter. Bakgrunnen for økt kostnadsnivå i somatisk sektor var i hovedsak at pasientbehandlingen (målt som DRG-poeng) gikk ned. Pasientbehandlingen gikk ned fordi at ressursene måtte omprioriteres til økt pandemiberedskap. Realveksten i kostnader til pasientbehandling var i tillegg høyere enn i årene før.
Se også rapporten om kostnader, produktivitet og økonomisk situasjon i spesialisthelsetjenesten.
For mer data og analyser fra SAMDATA-publikasjonene se: SAMDATA spesialisthelsetjenesten.
