Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Utvikling og status for spesialisthelsetjenesten i 2019

Leger frakter en pasient i en sykeseng gjennom gangene på et sykehus.

Pasient på sykehus (Foto: Mostphotos()

Først publisert: 24.11.2020 Siste faglige endring: 24.11.2020

Veksten i ressursbruk i spesialisthelsetjenesten har gått ned de siste par årene etter sterkere vekst fra 2013 til 2017. Det er fortsatt store geografiske forskjeller i befolkningens bruk av noen typer tjenester.

Artikkelen er 3 år gammel, informasjonen kan være utdatert.

Nedgangen i ventetid i somatisk sektor har stoppet opp, men det er en positiv utvikling på mange nasjonale kvalitetsindikatorer. Produktiviteten i den somatiske sykehustjenesten var ganske stabil i perioden 2015-2019.

Dette fremkommer i rapporten SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2019 som beskriver utvikling og status for spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratet følger også nøye utviklingen under pandemien i 2020 gjennom blant annet månedsrapporter og tall publisert gjennom dashbord.

Kostnadsutviklingen 2008-2019 – noe lavere vekst de siste årene

I 2019 utgjorde kostnadene til spesialisthelsetjenesten 151,6 mrd. Kroner, en vekst på 1,4 prosent fra året før. Siden 2008 har veksten vært på 20 prosent. Fra 2008 til 2016 økte kostnadene mer enn befolkningen, men dette avtok årene etter og har nærmet seg veksten i befolkningen.

I perioden frem til 2013 økte kostnadene i somatisk sektor og psykisk helsevern noenlunde i takt. I de påfølgende årene har veksten i somatisk sektor vært større enn for psykisk helsevern. I 2019 var det noe sterkere vekst i kostnader til somatisk sektor enn til psykisk helsevern, mens det var en realnedgang i kostnader til spesialisert rusbehandling (TSB).

Færre døgnopphold og flere polikliniske kontakter

I 2019 var det nær 2,5 millioner pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste, og av disse hadde 2,3 millioner minst én poliklinisk kontakt. Pasientene hadde om lag 750 000 døgnopphold og det var i overkant av 7,8 millioner polikliniske kontakter. Antall døgnopphold per innbyggere ble redusert i siste femårsperiode, og det var en nedgang både for planlagte døgnopphold og øyeblikkelig hjelp. I samme periode var det vekst i polikliniske kontakter per innbygger.

Reduksjonen i sykehus og vekst ved private rehabiliteringsinstitusjoner

I 2019 var det drøyt 22 600 pasienter som mottok rehabilitering i sykehus og i underkant av 30 000 pasienter som mottok rehabilitering ved private institusjoner. Rehabilitering i sykehus ble redusert med 27 prosent siste fem år, mens antall pasienter ved private institusjoner økte med 12,2 prosent.

I sykehusene var det sterkest reduksjon for enklere rehabilitering, men vi ser også en reduksjon for kompleks rehabilitering.

Dagkirurgi økte i omfang fra 2015 til 2019

Det var i 2019 om lag 417 000 kirugiske opphold, og av disse var drøyt 328 000 planlagte. Antall planlagte dagkirurgiske opphold økte med nær 17 000 opphold fra 2015 til 2019.

Planlagte kirurgiske opphold hvor pasient har en overnatting økte også i denne perioden, mens planlagte kirurgiske opphold der pasienten hadde to eller flere liggedøgn på sykehuset ble redusert.

Flest unge pasienter i det psykiske helsevernet

Når pasienter hos avtalespesialistene inkluderes, var om lag 252 000 personer i kontakt med det psykiske helsevernet i 2019, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen. For både kvinner og menn steg bruken av tjenester fram til aldersgruppen 16-17 år, for deretter å avta med økende alder.

Jenter i alderen 16-17 år hadde i 2019 en betydelig høyere bruk av tjenester (11,7 prosent) enn gutter (6,9 prosent) i samme alder. Dette gjaldt både i døgnbehandling og poliklinikk i samtlige regioner i hele femårsperioden. Guttene i denne aldersgruppen hadde imidlertid den største veksten i perioden.

Betydelige geografiske variasjoner i bruk av tjenester innen psykisk helsevern

I hele perioden fra 2015 til 2019 hadde Helse Nord de høyeste og Helse Sør-Øst de laveste pasientratene for både jenter og gutter i alderen 0-17 år. Det var likevel betydelige variasjoner både innad i regionene og mellom helseforetaksområdene. Mens om lag 7 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i Helse Førde-området og Helgeland var i kontakt med det psykiske helsevernet i 2019, var tilsvarende tall i Vestre Viken og deler av Oslo drøyt 4 prosent.

Det er også store geografiske forskjeller i bruk av tjenester for voksne. Sett i forhold til innbyggertallet hadde Lovisenberg-området 67 prosent flere pasienter i sin befolkning enn Østfold. Finnmark hadde mer enn dobbelt så mange døgnpasienter enn befolkningen bosatt i Diakonhjemmet sitt opptaksområdet i Oslo.

Stabilt omfang av pasienter i TSB

I 2019 var totalt 33 000 personer i kontakt med spesialisthelsetjenesten for behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Pasienter per innbygger i TSB var så å si uendret i perioden 2015-2019. Dekningsratene for oppholdsdøgn har blitt lavere, mens antall konsultasjoner per innbygger har økt i denne perioden.

Poliklinisk kontakt etter utskriving fra psykisk helsevern og TSB

I 2019 hadde 84 prosent av barn og unge en poliklinisk kontakt innen 30 dager etter utskriving fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Tilsvarende tall for psykisk helsevern for voksne og TSB var henholdsvis 64 og 63 prosent. I Helse Nord var andelen noe lavere. Dette kan skyldes større omfang av innleggelser, noe som kan bidra til regional forskjell i pasientsammensetning.

Indikasjon på positiv utvikling i infeksjonsforekomst og antibiotikabruk i sykehus

Andelen helsetjenesteassosierte infeksjoner blant pasienter på sykehus var på landsbasis målt til å være 2,8 prosent i november 2019. Sammenlignet med november 2018 var andelen infeksjoner lavere ved 14 av 23 helseforetak-/sykehus.

Forbruket av bredspektret antibiotika i sykehus ble redusert fra 17,7 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn i 2012 til 14,9 DDD per 100 liggedøgn i 2019. Dette er en reduksjon på 15,8 prosent fra 2012. Målet for 2020 er 12,3 DDD per 100 liggedøgn. Det har vært positiv utvikling for alle foretakene med redusert nivå over tid.

Fortsatt positiv utvikling i overlevelse og behandling for kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag

Mange av de nasjonale kvalitetsindikatorene knyttet til overlevelse og behandling av alvorlig sykdom viser fortsatt forbedringer, som 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt og hjerneslag og 5 års overlevelse etter behandling for brystkreft, lungekreft, endetarmskreft og tykktarmskreft.

For mere data og analyser fra SAMDATA-publikasjonene se: SAMDATA spesialisthelsetjenesten.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold