Svak vekst i antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene fra 2019-2020

Foto: Mostphotos

Foto: Mostphotos

Først publisert: 25.11.2020 Sist faglig oppdatert: 25.11.2020

Antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid i kommunene økte med 1 prosent fra 2019 til 2020. Tilbudet til barn og unge utgjorde 32 årsverk per 10 000 innbyggere yngre enn 18 år, mens for voksne var kapasiteten på 31 årsverk per 10 000 voksne innbyggere.

Artikkelen er 148 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Dette fremkommer i SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020 (PDF).

For barn og unge var årsverkene fordelt på helsestasjons- og skolehelsetjenesten (46%), behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid (46%) og aktivitet, kultur og fritidstiltak (8%). Økningen fra 2019 var knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

De fleste årsverkene i tilbudet til voksne var rettet mot boliger med fast personell (40%), tjenester til hjemmeboende personer (20%) og behandling, oppfølging og koordinering (27%), og for alle disse tre områdene var det en økning i antall årsverk det siste året.

Årsverk rettet mot aktivitetssentra og kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak utgjorde 12% av årsverkene og det har blitt noen færre årsverk til disse områdene siden 2019.

Beskriver status i uke 5

Kartlegging av årsverk, kompetanse og innhold i psykisk helse- og rusarbeid i kommunene (IS-24/8) beskriver status i uke 5, før nedstengning og omdisponeringen av helsepersonell som skjedde på grunn av koronapandemien.

Fristene for innrapporteringen av spørreskjemaet ble på grunn av dette justert i henhold til kommunenes egne ønsker. Innrapportering samt én purring pågikk til og med 15 september. I alt 65 kommuner har ikke rapportert i år og svarprosenten ble 79 av alle kommuner/bydeler i 2020. Det er derfor noe mer usikre tall for 2020 enn det har vært for tidligere år.

Tre brukergrupper

Personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer fordeles i tre brukergrupper:

  • Hovedforløp 1: Personer med milde og kortvarige problemer
  • Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser
  • Hovedforløp 3: Alvorlige langvarige problemer/lidelser

For voksne er 64 prosent av årsverkene knyttet til hovedforløp 3, mens for barn og unge er 16 prosent knyttet til denne brukergruppen. To tredjedeler av kommunene mener tilbudet til voksne brukere innen hovedforløp 3 er godt, mens 44 prosent av kommunene er fornøyd med tilbudet til barn og unge i dette hovedforløpet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) er i sitt siste år og det har vært en positiv utvikling på flere områder. Totalt ble det rapportert om 896 nye årsverk fra 2017 til 2020 som en direkte følge av opptrappingsplanen. Mer enn halvparten (55 prosent) av kommunene svarer at videreføring av den kapasiteten og kompetansen som planen har medført, er omtalt i planverk. Kommuner kan likevel ha planer for videreføring uten å ha forankret det i planverk.

Rapporten peker på en betydelig økning i andel kommuner som svarer at de i stor grad sikrer brukermedvirkning. Hele 83 prosent oppgir at de har etablert et system på tvers av tjenestene for å identifisere personer med behov for tidlig intervensjon ved rusrelatert problematikk.

Det er også en jevn økning i kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen. Inntrykket er at kartleggingene blir benyttet i forbedringsarbeid og at de kanskje spesielt bidrar til å dokumentere udekkede behov i målgruppene.

Personer med milde eller moderate alkoholrelaterte problemer er blant de målgruppene som vurderes å ha fått et bedre tilbud enn tidligere.

Beskrivelser fra kommunene viser at det fortsatt er store utfordringer på rusfeltet i mange kommuner. Det har vært en nedgang i andel kommuner som opplever direkte konsekvenser av opptrappingsplanen.

Veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet i opptrappingsplanen har i varierende grad blitt benyttet til formålet.

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene

Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter/brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblematikk i kommunene ble innført i 2017. Det er 31 kommuner/bydeler som ikke har etablert øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Som forklaring på at dette tilbudet ikke er etablert, oppgis flere årsaker som f.eks. at brukere/pasienter er kjent med at de kan ta kontakt med legevakt/ambulant team, manglende behov, mangel på egnede lokaler for et slikt tilbud, samt at det ikke har vært prioritert innen de økonomiske rammene.

Oppfølging av eldre

Oppfølging av eldre med hensyn til psykiske helse- og rusutfordringer er et nytt tema i IS-24/8 for 2020. I alt 14 prosent av kommunene har svart bekreftende på at det er gjennomført en kartlegging av behov for tjenester innen psykisk helse og rus for denne gruppen.

Systematiske forebyggende hjemmebesøk blant eldre gjøres av 35 prosent av kommunene og her inkluderes spørsmål om psykisk helse (80%), legemiddelbruk (75%) og alkoholvaner (60%). Det er de store kommunene og bydelene som i størst grad har et slikt tilbud.

I alt 28 prosent av kommunene hadde gjennomført kompetansehevende tiltak om eldre med psykiske helseproblemer for sine ansatte. Det var i mindre grad gjennomført kompetansehevende tiltak rettet mot rusproblematikk, rus eller vold og overgrep blant eldre.  

Bolig for brukere av psykisk helse og rustjenester

Å ha egen bolig er viktig for brukere av psykisk helse- og rustjenester, men mange trenger hjelp til dette. Kartleggingen viser at kommunene er mer fornøyd med oppfølgingen i bolig for personer med psykiske helseproblemer, sammenlignet med oppfølgingen som gis til de med rusproblematikk.

Det er utfordringer knyttet til brukergruppen med rusproblematikk som gjør at boligsituasjonen kan være vanskelig og at bo-oppfølgingen blir ressurskrevende. En større andel av kommunene oppgir samtidig forbedring i boligsituasjonen for begge brukergruppene det siste året.

Se også tidligere SINTEF-rapporter om antall årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid.