Sterk økning i ventetider på sykehus

Redusert aktivitet har gitt sterk økning i ventetider. Dette gjelder særlig ventetidene for somatisk behandling.

Foto: Mostphotos

For avviklede pasienter i somatisk virksomhet var gjennomsnittlig ventetid 55 dager i mars, 60 dager i april og 72 dager i mai. For de som fremdeles venter, var gjennomsnittlig ventetid i både april og mai på 84 dager. Tilsvarende for mai 2019 var 60 dager.

- Helseforetakene står overfor en utfordrende situasjon der de skal planlegge for en mulig fremtidig smittetopp og ivareta smittevernhensyn, samtidig som de skal gjenoppta et normalt aktivitetsnivå, avklare hvilke pasienter som må gis prioritet og ta igjen etterslepet i pasientbehandlingen. Det er ikke overraskende at dette gir økte ventetider i en stund fremover, sier fagdirektør Beate M. Huseby. Det er likevel viktig å legge merke til at antallet ventende ikke er høyere enn i fjor på denne tiden. Det gir håp for at vi kan komme tilbake til en mer normal situasjon ganske raskt, påpeker Huseby.

Endringene i ventetid indikerer at utfordringene med etterslep av pasienter som har fått utsatt utredning og behandling er større for somatikk enn for psykisk helsevern og TSB. Psykisk helsevern for voksne hadde omtrent samme ventetid for avviklede pasienter i mai 2020 og i mai 2019 (45-46 dager). I psykisk helsevern for barn og unge var ventetiden for avviklede økt med 3 dager sammenlignet med 2019, og for TSB var ventetiden for avviklede i mai 2020 5 dager lavere enn i mai 2019.

I mars, april og mai har omfanget av nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten falt med henholdsvis 27, 38 og 20 prosent. Nedgangen i henvisninger gjelder alle aldersgrupper, alle regioner og både somatikk, psykisk helsevern og TSB. I mai kom 82 prosent av henvisningene fra fastlege eller legevakt. Øvrige henvisninger kom fra spesialisthelsetjenesten selv, private spesialister eller øvrige kommunale tjenester (2,7 prosent). Samlet sett for månedene fra januar til og med mai, er det en nedgang i 76 442 henvisninger. Omfanget av avviste henvisninger har vært stabilt på rundt 5-6 prosent i hele 2020.

Nedgangen i nye henvisninger er bekymringsfull fordi det kan innebære at alvorlig sykdom oppdages for sent. Det er likevel slik at nedgangen i nye henvisninger innebærer at forholdet mellom nye henvisninger og avviklede har holdt seg omtrent konstant, og det samlede volumet av ventende er omtrent like høyt i mai 2020 som det var i mai 2019.

Fremdeles store forskjeller mellom sykehusområdene i tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester

Gjennom mai har det vært stilt forventninger til helseforetakene om at de skulle gjennomføre en gradvis opptrapping av aktiviteten, samtidig som de skulle fortsette arbeidet med å forberede for en mulig smittetopp senere på året. På tvers av sykehusområdene er det betydelige forskjeller i hvilken grad tilgjengeligheten til planlagte tjenester er normalisert, dvs kommet tilbake på samme nivå som i 2019. Personer som er bosatt i Helse Nord-Trøndelag sitt område, opplevde en nedgang i planlagte somatiske spesialisthelsetjenester på 36 prosent i både april og mai, mens personer som er bosatt i Helse Bergen-området og Helse Telemark sine sykehusområde opplevde færre kanselleringer og endringer i planlagt aktivitet (-17 og -19 prosent). Alle helseforetakene, unntatt Nord-Trøndelag har imidlertid økt aktivitetsnivået i mai sammenlignet med april.

Det er mange årsaker til forskjellene mellom helseforetaksområdene i omfanget av redusert aktivitet. Det har vært forskjeller mellom helseforetakene i hvor lenge gult beredsnivå ble opprettholdt. Helseforetakene er også påvirket på ulikt vis av restriksjoner og endringer i pasienttransporten. For noen foretak har også tilbudet av rutefly medført utfordringer.

Våre foreløpige tall fra mai indikerer at det fremdeles er et stykke igjen før behandlingstilbudet er normalisert, dvs. tilbake til samme nivå som i 2019, men omfanget av pasientbehandling i mai er høyere enn i april.

Først publisert: 26.06.2020 Sist faglig oppdatert: 26.06.2020