Artikkelen er 3 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Dette fremkommer i Helsedirektoratets rapport Tjenester i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB 2015-2019.
I 2019 var totalt 56 000 personer i kontakt med institusjoner og poliklinikker innen det psykiske helsevernet for barn og unge, 154 000 personer var i kontakt med institusjoner og poliklinikker for voksne, mens 52 000 personer var i kontakt med en avtalespesialist i psykiatri eller psykologi. Totalt var 252 000 personer i kontakt med tjenestene, mot 248 000 fem år tidligere. Dette tilsvarer 4,6 prosent av befolkningen.
I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året. I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent og veksten var i samme størrelsesorden for både døgnpasienter og pasienter som kun var i poliklinisk behandling. I alt 0,8 prosent av befolkningen var i rusbehandling i 2019.
Flest unge i det psykiske helsevernet
Både for kvinner og menn steg andel i behandling med økende alder fram til aldersgruppen 16-17 år. Sett i forhold til innbyggertallet synker deretter tallet på pasienter med økende alder. Denne tendensen har blitt ytterligere styrket de siste årene. Særlig øker aktiviteten for pasienter i 20-årsalderen.
Jenter i ungdomsalder bruker tjenestene i psykiske helsevern i størst grad
Det var store forskjeller i bruk av tjenester blant jenter og gutter i ulike aldersgrupper i hele siste femårsperiode. Jenter i alderen 16-17 år (11,7 prosent) hadde en betydelig høyere pasientrate enn gutter (6,9 prosent) i samme alder i 2019. Dette gjaldt både i døgnbehandling og poliklinikk i samtlige regioner i hele perioden.
Geografiske forskjeller i bruk av tjenester blant barn og unge
I hele perioden fra 2015 til 2019 hadde Helse Nord de høyeste og Helse Sør-Øst de laveste pasientratene for både jenter og gutter i alderen 0-17 år. Det var allikevel betydelige variasjoner både innad i regionene og mellom helseforetaksområdene i bruk av tjenester blant barn og unge. Mens omlag sju prosent av barne- og ungdomsbefolkningen i Helse Førde-området og Helgeland var i kontakt med det psykiske helsevernet i 2019, var tilsvarende tall for barne- og ungdomsbefolkningen i Vestre Viken og deler av Oslo drøyt fire prosent.
20 prosent av unge i døgnbehandling hadde en ny innleggelse innen 30 dager
En av fem utskrivninger fra døgnbehandling (20 prosent) i det psykiske helsevernet for barn og unge resulterte i en ny innleggelse innen 30 dager i 2019. I siste femårsperiode gikk andelen ned fra 23 til 20 prosent. 67 prosent hadde en poliklinisk kontakt etter utskrivning. Nær halvparten av utskrivningene fra døgnbehandling i 2018 (47 prosent) resulterte i en ny innleggelse innen ett år etter utskrivning fra det psykiske helsevernet for barn og unge.
Redusert aktivitet ved døgnavdelingene i det psykiske helsevernet for voksne
Sett i forhold til folketallet ble antall oppholdsdøgn redusert med 8 prosent fra 2015 til 2019. Tallet på døgnpasienter ble redusert med 2,5 prosent. Innleggelsestallene holdt seg likevel stabile. Etter utskrivning hadde 72 prosent en ny kontakt med tjenestene innen 30 dager. Av disse ble 24 prosent innlagt på nytt. 57 prosent av pasientene har en ny innleggelse innen ett år.
Utflating ved poliklinikkene for voksne
Det har gjennom mange år vært en kraftig vekst i aktiviteten ved de psykiatriske poliklinikkene. De siste årene ser denne veksten ut til å flate ut. Fra 2015 til 2019 økte likevel tallet på polikliniske pasienter med 3,6 prosent.
Redusert aktivitet hos avtalespesialistene i psykologi og psykiatri
Fra 2015 til 2019 ble tallet på konsultasjoner hos avtalespesialistene redusert med om lag 12 prosent, mens pasient-tallet for de over atten år ble redusert med 10 prosent.
Regionale forskjeller i pasient-tilbudet for voksne
Helse Vest og Helse Nord har større kapasitet ved døgnavdelingene enn Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Helse Midt-Norge har større kapasitet ved poliklinikkene enn de øvrige regionene. De fleste avtalespesialistene er lokalisert i Helse Sør-Øst og i Helse Vest. Behandlingstilbudet til befolkningen avhenger på denne måten av bosted.
Vekst i TSB siste år, men ikke blant de unge
I løpet av 2019 fikk om lag 33 000 voksne pasienter behandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette var en økning på 2 prosent i løpet av det siste året. I løpet av perioden fra 2015 til 2019 var det en samlet vekst i antall pasienter i TSB på 4 prosent. Det var imidlertid en nedgang i bruken av tjenester i TSB blant de unge voksne (18-22 år) i løpet av disse årene, bortsett fra i Nord som hadde lavere pasientrater sammenlignet med de øvrige regionene i starten av perioden.
Regionale forskjeller i døgntilbudet i TSB
Antall døgnpasienter i TSB var på 0,2 per 1 000 voksne innbyggere i 2019 og dette har holdt seg stabilt i perioden 2015-2019. Døgntilbudet ble tilbudt både ved helseforetak og ved private foretak i denne sektoren.
Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjør en av fem innleggelser og nesten en tredjedel av innleggelsene ved helseforetakene. Det var regionale forskjeller i hvor stor andel dette utgjorde av døgnvirksomheten ved helseforetakene: I Midt-Norge utgjorde øyeblikkelig hjelp-innleggelser 45 prosent av alle innleggelsene, mens i Nord var hver femte innleggelse en øyeblikkelig hjelp-innleggelse. Samtidig med relativt små regionale forskjeller i bidraget fra psykisk helsevern antyder dette at døgntilbudet i regionene var ulikt innrettet, til tross for at pasientratene viser små regionale forskjeller.
Forløp etter utskrivning fra døgnbehandling i TSB
I alt 63 prosent av utskrivningene fra døgnbehandling hadde en poliklinisk kontakt med TSB eller psykisk helsevern i løpet av de første 30 dagene. Dette ble praktisert i størst grad i Vest hvor 73 prosent av pasientene hadde en slik kontakt etter utskrivningen, mens Nord tilbød dette for 43 prosent av døgnpasientene. Regionen hadde ikke flere gjeninnleggelser ved døgnavdelinger som kompensasjon for mindre bruk av poliklinisk kontakt etter utskrivning. Dette må ses i lys av regionens lave kapasitet innen polikliniske tjenester i TSB.
Kostnader for spesialisthelsetjenesten
Helsedirektoratet publiserer i tillegg en rapport som beskriver utvikling og kostnader i spesialisthelsetjenesten, Kostnader i spesialisthelsetjenesten. Rapporten viser blant annet at det var en sterkere kostnadsvekst i somatisk sektor sammenlignet med psykisk helsevern fra 2018 til 2019. Samtidig var det en nedgang i kostnader til rusbehandling (TSB). Det er da korrigert for prisstigning.