Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Skrøpelege eldre har store ressursbehov

© Arne Trautmann/Mostphotos

Først publisert: 05.06.2023 Siste faglige endring: 05.06.2023

Skrøpelege eldre har mange og samansette behov for helse- og omsorgstenester. Mange får hjelp i heimen eller i kommunal institusjon. Når skrøpelege eldre blir lagde inn på sjukehus er det ofte på grunn av akutte hendingar, dei blir oftare enn andre liggjande etter at dei er utskrivingsklare, og reinnleggelser etter utskriving er meir utbreidd.

Artikkelen er 270 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Dette er nokre av funna i rapporten Bruk av tenester i kommunane og somatiske sjukehus blant skrøpelege eldre, som Helsedirektoratet publiserer i dag. Rapporten inneheld nye analysar av bruk av kommunale helse- og omsorgstenester og tenester i somatiske sjukehus, og tener som datagrunnlag for dei 19 nyetablerte helsefellesskapa. 

- Helsefelleskapa er ein spennande og viktig innovasjon som nå er på plass i heile landet. Dei skal bidra til at kommunar og helseføretak utviklar og planlegg tenestene saman som likeverdige partnarar, og skal prioritera fire pasientgrupper: Barn og unge, alvorleg psykisk sjuke, pasientar med fleire kroniske lidingar og skrøpelege eldre.  For at helsefellesskapa skal kunna lykkast med prioriteringa av desse pasientgruppene, er det viktig å ha god informasjon om tenestetilbodet for å kunna samanlikna praksis i eige helsefellesskap med andrest, seier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

I 2021 omfattar skrøpelege eldre, slik det er definert i denne rapporten, 140 648 personar i alderen 75 år og eldre. Dette svarer til 31 prosent av befolkninga i denne aldersgruppa. Funksjonsnivået blant dei skrøpelege eldre varierer frå noko redusert til svært dårleg. Det var 14 prosent av befolkninga i aldersgruppa 75 år og eldre som hadde dårleg eller svært dårleg funksjonsnivå, og andelen var høgare blant kvinnene enn mennene.

Kommunale helse- og omsorgstenester

Ein stor del av dei med redusert funksjonsnivå fekk tenester i heimen i 2021. Det var mest utbreidd å få helsetenester i heimen og praktisk bistand til daglege gjeremål. Tidsavgrensa institusjonstenester, og dessutan bustad som kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål, og dessutan ulike typar velferdsteknologi vart også nytta av mange. 

Ein høg del, omkring 85 prosent, av dei som var på langtidsopphald i institusjon deler av 2021 hadde også vore på eitt eller fleire korttidsopphald same år. Dette viser at det var utbreidd å nytta korttidsopphald i opptakten til eit langtidsopphald. Andelen som hadde nytta korttidsopphald var betrakteleg lågare blant dei som hadde vore heimebuande heile 2021.

Somatiske sjukehus

 Av dei skrøpelege eldre var 69 prosent (96 753 personar) i kontakt med somatiske sjukehus i 2021. Til saman hadde 44 prosent av dei skrøpelege eldre vore på døgnopphald i sjukehus, medan 57 prosent fekk dag/poliklinisk behandling. Dei skrøpelege eldre som var på langtidsopphald i institusjon heile 2021 brukte i mindre grad tenester i somatiske sjukehus enn andre grupper.

Dei skrøpelege eldre skil seg frå andre pasientar i same aldersgruppe ved at ein høgare del av døgnopphalda i somatisk sjukehus var akutthjelp-innleggingar. Andelen reinnleggelser og andelen med opphaldsdøgn som utskrivingsklar pasient var også høgare blant skrøpeleg eldre enn mellom anna grupper. Vidare hadde dei skrøpelege eldre gjennomsnittleg lengre opphaldstid på sjukehus.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold