Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Dette er noe av det man kan få vite mer om gjennom de 36 nasjonale kvalitetsindikatorene om kommunale helse- og omsorgstjenester som Helsedirektoratet publiserer i dag.
Nye kvalitetsindikatorer for legevakt
Systematisk trening i samhandling er viktig i alle deler av helsetjenesten. Det er forskriftsfestet at de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus skal gjennomføre samtrening. Treningen kan tilpasses de ulike stedenes behov for systematisk forbedring av samhandling, på tvers av ulike helsetjenester.
Helsedirektoratet har nå fått to nasjonal kvalitetsindikatorer som gjør det mulig å følge med på om, og i hvilken grad, leger og annet helsepersonell i legevakt gjennomfører akuttmedisinsk samtrening med ambulansepersonell. Det er ønskelig at samtrening gjennomføres årlig, men det er ikke et lovkrav.
Andelen personell som har hatt samtrening kan variere mellom år, avhengig av når legevakten gjennomfører samtrening, og hvordan legevakttjenesten er organisert og legevaktens størrelse. Noen legevakter kan gjennomføre samtrening for alt helsepersonell ett år og ingen året etter, mens andre kan gjennomføre samtrening for noen ett år og andre året etter.
For å få et godt bilde bør de to indikatorene for samtrening følges over tid. Det antas at andelen helsepersonell som har hatt samtrening i 2021 har vært lavere enn normalt grunnet covid-19. Helsedirektoratet vil følge med på utviklingen over tid.
Øvrige nye indikatorer på legevakt er innen tolketjenester og triagering.
- Endelig har vi fått noen nasjonale kvalitetsindikatorer for legevakt. Dette har vi ønsket oss, og jobbet med, lenge. Dataene vi kan følge med på nå, sier noe om et unikt forskriftsfestet kvalitetskrav i helsetjenesten, som både kan bedre pasientsikkerheten og øke helsepersonellets opplevelse av trygghet i jobben. Vi har norsk forskning som indikerer det, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.
Pasienter er stort sett fornøyde med fastlegen
Ny nasjonal kvalitetsindikator om pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret viser at pasienter har positive erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på mange områder.
Indikatoren er basert på data fra en undersøkelse om Pasienterfaringer med fastlegen og fastlegekontoret gjennomført av Folkehelseinstituttet i perioden september 2021 til januar 2022. Deltagerne i undersøkelsen er pasienter over 16 år som inngikk i fastlegeordningen og som hadde hatt minst én konsultasjon med fastlegen det siste året.
Pasientene ble spurt om ulike sider ved fastlegen og fastlegekontoret. Svarene dannet grunnlaget for fem indikatorer på områdene: Fastlegen, Organisering og øvrige ansatte, Tilgjengelighet, Mestring, og Koordinering og samhandling.
Resultatene vises i en skala fra 0-100, hvor 100 er best. På nasjonalt nivå gir pasientene best vurderinger på indikatorene Fastlegen og Organisering og øvrige ansatte, begge med skår på 77 av 100.
Pasientene var minst fornøyde med tilgjengeligheten på time hos fastlegen. Skåren på denne indikatoren er 63 av 100. Indikatoren er basert på spørsmål om hvorvidt ventetiden til å få vanlig time og akutt-time er akseptabel.
Jevnt over var pasientene i Nordland fylke minst fornøyde. Fylket hadde lavest skår på alle indikatorene. Pasientene i Agder var jevnt over mest fornøyd. At fastlegesituasjonen i Nordland kan være utfordrende vises i annen statistikk publisert av Helsedirektoratet; Handlingsplan for allmennlegetjenesten - årsrapport 2021 - Helsedirektoratet.
- Det gjøres en formidabel innsats av flinke fastleger over hele landet hver eneste dag. Men mange kommuner sliter med å rekruttere fastleger og å beholde de erfarne, særlig fordi arbeidspresset på den enkelte fastlege er stort. Utfordringene med legedekning i nord har vært der i mange tiår, mens arbeidsbelastningen til den enkelte lege har vokst gradvis de siste ti årene.
Vi jobber for både gode og trygge rammevilkår for leger under spesialisering og gode arbeidsvilkår for de erfarne som skal lære opp de yngre. Dette bidrar til at pasientenes behov for en fast lege, og gode helsetjenester der de bor, fortsatt blir godt ivaretatt. sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.
Mange eldre vurderes ikke for risiko for underernæring
Resultatene for 2021 viser at målet om at alle eldre mottakere av helsetjenester i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal vurderes for risiko for underernæring, fortsatt er et stykke unna å bli nådd. Under halvparten av de eldre beboerne på langtidsopphold i institusjon ble vurdert for risiko for underernæring i 2021. Det er en marginal økning fra 2020. Blant eldre mottakere av helsetjenester i hjemmet var denne andelen 18 prosent, som er uendret fra 2020. Andelen som er vurdert er høyest i Oslo. Her har 73 prosent av de eldre beboerne på langtidsopphold i institusjon blitt vurdert, og 33 prosent av mottagerne av helsetjenester i hjemmet.
Indikatorene som måler oppfølging av risiko for underernæring har blitt revidert, og er nå i tråd ny nasjonal retningslinje for å forebygge og behandle underernæring fra mars i år. Bakgrunnen for ny retningslinje har vært et behov for forenkling og standardisering.
