Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
- Med en livmorhalsprøve er det mulig å avdekke alvorlige og behandlingstrengende celleforandringer, sier Johan Torgersen, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
Det er fremkommet usikkerhet rundt screening i media de siste dagene, som Helsedirektoratet ønsker å korrigere.
- En celleprøve analyseres i mikroskop og de som har denne jobben i Norge er flinke og kvaliteten på analysene er høy. Likevel finner ikke celleprøveanalysene alle som har celleforandringer, sier Torgersen.
Rundt 90 000 screeningprøver årlig
I Livmorhalsprogrammet tas det rundt 90 000 livmorhalsprøver av kvinner i alderen 25-33 hvert år. De aller fleste av disse kvinnene får helt riktig beskjed om at alt er normalt, og flere tusen alvorlige celleforandringer blir korrekt oppdaget og behandlet.
- Dessverre er det slik at når det tas så mange celleprøver hvert år, vil selv en veldig lav risiko for å overse celleforandringer kunne få alvorlige konsekvenser. Av 10 000 kvinner som får beskjed om at de har hatt en normal celleprøve, viser Kreftregisterets tall at 1-2 kvinner likevel vil utvikle livmorhalskreft i løpet av de neste 3-3,5 år. Dette betyr at av 80 000 kvinner som har fått beskjed om at de har hatt en normal prøve, vil det likevel være 8-16 som utvikler livmorhalskreft. I 2021 viser tall fra Kreftregisteret at det var 14 slike tilfeller i denne aldersgruppen noe som tilsvarer mellom 0,01 til 0.02 prosent. Dette er sikker kunnskap som er basert på tallgrunnlag fra norske kvinner, sier Torgersen, og legger til:
- Dessverre er en screeningprøve ingen garanti, ingen test er 100 prosent sikker. Det er forferdelig at unge kvinner rammes av så alvorlig kreftsykdom.
Helsedirektoratet oppfordrer kvinner som får symptomer som uregelmessige blødninger, smerter ved samleie eller unormal utflod til å kontakte legen sin.
Hvorfor har vi ikke innført HPV-test til de yngste kvinnene tidligere?
HPV smitter seksuelt og HPV-infeksjoner er veldig vanlig blant de unge. Så mange som 70-80 prosent av alle seksuelt aktive kvinner og menn vil få en eller flere HPV-infeksjoner i løpet av livet. Som oftest går slike infeksjoner over av seg selv uten at det medfører noen skade eller fører til sykdom hos dem som er smittet.
- Vi har per i dag ikke kunnskap om hvilke HPV-infeksjoner som går over av seg selv og hvilke som blir værende og fører til alvorlige celleforandringer og senere eventuelt til kreft. De færreste HPV-infeksjonene fører til kreft. Men grunnet manglende kunnskap til å sile ut de HPV-infeksjonene som utvikler seg til kreft, må vi følge opp og behandle alle alvorlige celleforandringer som oppdages via screening. Å behandle celleforandringer som ville ha gått over av seg selv uten behandling kalles overbehandling, sier Torgersen.
Overbehandling er en ulempe i mange screeningprogrammer.
For å unngå overbehandling ved innføring av HPV-testing til de yngste kvinnene, blir det nå innført målrettede tiltak som bedre tilpasset oppfølgingsløp og bruk av informasjon om HPV-typene. HPV-vaksinen, som blir gitt til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet, vil også redusere antall kvinner som blir overbehandlet.
Økt forekomst av livmorhalskreft blant unge kvinner
Det har vært økt forekomst av livmorhalskreft blant unge kvinner i Norge de siste årene, særlig blant de uvaksinerte. Derfor var tiden nå samlet sett moden for å innføre HPV-test til også de yngste kvinnene.
Med HPV-vaksine, et screeningprogram med høy deltakelse og riktig behandling, har vi mål om å utrydde livmorhalskreft i Norge i løpet av 2039.
Styringsgruppen for Livmorhalsprogrammet
Kreftregisteret administrerer Livmorhalsprogrammet, men Styringsgruppen for programmet ledes av Helsedirektoratet. I Styringsgruppen er medisinsk faglig ledelse fra RHF-ene, allmennlegene, kommunene, Kreftregisteret og Kreftforeningen representert.
Styringsgruppen har beslutningsmyndighet for saker som er av betydning for driften av livmorhalsprogrammet. I november 2022 besluttet styringsgruppen etter forslag fra Kreftregisteret at HPV-test skal innføres til kvinner i alderen 25-33 år i løpet av 2023 (for kvinner i alderen 34-69 år ble HPV-test innført fra 2019 til 2021). Helsedirektoratet er glade for denne beslutningen som vil bidra til å heve kvaliteten i Livmorhalsprogrammet.