Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Ny veileder: Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Mange viktige innspill har kommet fra medlemmer i fokusgruppene, her representert ved (fra venstre): Tove Kjevik, Cora Galucio, Marlene Arlo, Frøydis Jacobsen, Elisabeth Antonsen (tilrettelegger), Merete Bjørke, Gro Sjønnesen. Fotograf og tilrettelegger: Lars Ole Bolneset.

Først publisert: 03.06.2021 Siste faglige endring: 03.06.2021

For første gang foreligger det en nasjonal veileder for hvordan man kan legge til rette for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.

– Målet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve et godt liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug

Den nye veilederen beskriver god praksis på viktige områder som individuell tilrettelegging, livsoverganger, habilitering, helseoppfølging, og samarbeid med pårørende og verge. Veilederen har også lenker til praktiske og nyttige verktøy, samt metoder hos andre aktører.

– Gode helse og omsorgstjenester er basert på kunnskapsbasert praksis og god samhandling, sier Haug.

Bakgrunnen for arbeidet er at flere rapporter de senere årene har pekt på utfordringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet til denne gruppa, blant annet NOU 2016:17 På lik linje.

Mange har bidratt i arbeidet

– Fokusgrupper med personer som selv har utviklingshemming har lagt ned et stort arbeid i å fortelle om erfaringer og tanker om hva som er gode tjenester: Vi har fått mange gode og viktige innspill, sier Helga Katharina Haug.

I tillegg har mange kommuner, helseforetak, fagmiljøer og organisasjoner deltatt i arbeids- og referansegrupper og gjennom høring.

I tillegg til selve veilederen er Helsedirektoratet i gang med å utvikle lettlest informasjon om innholdet i veilederen beregnet på personer med utviklingshemming. Denne vil publiseres i løpet av året.

Kommuneledelsens ansvar å følge opp

Styring fra kommuneledelsen og lederkompetanse nær tjenesteutøvingen er viktige strategiske grep for å sikre gode tjenester til den enkelte.

Implementering av anbefalingene kan kreve opplæringstiltak, endring av rutiner og prosedyrer, endret organisering, forbedret samarbeid og utvikling av nye tilbud. Kommunen må legge til rette for at den enkelte tjenesteyter kan utføre oppgavene i tråd med anbefalingene.

Kommunen skal sørge for at veilederen følges opp. – Virksomhetsleder vil i praksis ha ansvar for oppfølgingen i den enkelte virksomhet, sier Helga Katharina Haug.

Gode råd til kommunene i forbedringsarbeidet og i bruken av veilederen

Det viktigste rådet er å jobbe systematisk med forbedringsarbeid. Andre gode råd:

  • Husk at både lederforankring og medarbeiderforankring er avgjørende. 
  • Start med å identifisere behov for forbedring - lytt til de som har skoene på!
  • Alle involverte må delta; tjenestemottakere, pårørende, kommuneledelse, virksomhetsledelse, tillitsvalgte og habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten
  • Lag en plan for gjennomføring av endringer
  • Kartlegg kompetansebehovet i tjenestene og lag en strategisk plan
  • Ta i bruk råd for funksjonshemmede, opprett referansegrupper, brukerpanel og liknende som kan hjelpe kommunen i å identifisere utfordringer
  • Ikke finn opp kruttet på nytt - lær av andre kommuner!
  • Sett i gang eller støtt opp om nettverk for de fagansvarlige - deling av erfaringer, kunnskap, metoder, og verktøy er gull verd!

Les også: 10 gode råd til kommunene i forbedringsarbeidet

Abonner på nytt eller oppdatert innhold