Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Gir anbefalinger om retning nasjonalt og lokalt
Mandag 21. juni overrakte Helsedirektoratet "Nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19" til Helse- og omsorgsdepartementet. Planen angir anbefalt retning for arbeidet med rehabilitering for personer som har rehabiliteringsbehov etter å ha gjennomgått covid-19-sykdom.
Helsedirektoratet presenterer i planen seks hovedmålsettinger for rehabilitering:
- Pasienter med funksjonsnedsettelser etter covid-19-sykdom, får rehabilitering i henhold til gjeldende kunnskap og beste praksis på området.
- Pasienter som har behov for rehabilitering etter å ha hatt covid-19-sykdom får informasjon om hva som finnes av rehabiliteringstilbud i møte med helsepersonell både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Grupper med forhøyet risiko for å ha behov for rehabilitering etter covid-19, eller grupper det er særlig vanskelig å nå med informasjonstiltak, prioriteres.
- Begrepsbruken knyttet til pasienter som har behov for rehabilitering etter covid-19-sykdom er enhetlig og kvalitetssikret.
- Det er god registrering av covid-19-rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene på begge tjenestenivåer, som ledd i å øke kunnskapen på feltet.
- Det sikres en kontinuerlig og systematisk kunnskapsoppsummering basert på eksisterende forskning, samt stimulering av ny forskning om rehabilitering etter covid-19.
- Rutiner og avtaler om samhandling og meldingsutveksling omfatter alle aktører i pasientforløpet på tvers av kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet.
De færreste trenger rehabilitering, mange trenger hjelp
Den nye planen gjelder først og fremst for pasienter som trenger rehabilitering etter covid-19. Samtidig understreker Helsedirektoratet at de færreste pasienter med senvirkninger etter covid-19 trenger rehabilitering. Kun 4% av de som har vært smittet, har vært innlagt på sykehus. Det er disse som antas å ha størst behov for et godt rehabiliteringstilbud, men det vil også være rehabiliteringsbehov som avdekkes i kommunen.
Helsedirektoratet vil i det videre arbeidet med planen utvide målgruppen for planen til å inkludere alle pasienter som har senvirkninger.
Rydde opp i begrepsbruk
Covid-19 er en ny sykdom som betyr at kunnskap om sykdommen og senvirkninger er begrenset. Sykdommen har utløst store diskusjoner blant fagfolk og befolkningen her hjemme og internasjonalt. Mange pasienter opplever at de ikke blir forstått eller tatt på alvor. Samtidig mener fagmiljøer at det er likheter mellom senvirkninger etter covid-19 og andre post-virale symptomer, og ønsker å behandle disse i samme kategori. I kjølvannet av disse ulike perspektivene har fagmiljøer, media og personer omtalt senvirkningene med ulike begrep. En helhetlig og kvalitetssikret begrepsbruk vil fremme kunnskapsutvikling og bidra til bedre oppfølging av pasientene. Derfor anbefaler Helsedirektoratet å rydde opp i begrepsbruken knyttet til pasienter som senvirkninger covid-19-sykdom.
Tiltak som er iverksatt eller vurderes for å nå noen av målområdene:
De regionale helseforetakene har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å etablere tverrfaglige regionale senfølgeklinikker for utredning og diagnostisering av pasienter som får langvarige, komplekse og sammensatte symptomer etter akuttforløpet med covid-19, hvor funksjonsnivået påvirkes i uttalt grad.
Det sammensatte symptombildet ved covid-19 fordrer bred tverrfaglig kompetanse. Det foreslås spesifikt å øke "Tilskuddsordning for etablering og utvikling av kommunale frisklivssentraler" for å ivareta behov for økte stillingsressurser og større tverrfaglig bredde og kompetanse i tilbud til pasienter med senfølger etter covid-19.
Helsedirektoratet skal vurdere å utvikle en nettportal for senfølger etter covid-19 etter modell fra Storbritannia. En slik portal vil være et supplement til allerede eksisterende tilbud. Gjennom programmet skal det fremkomme hva vi vet om senfølger, hvor det er mulig å få hjelp og hva den enkelte kan gjøre selv. Programmet skal være lett tilgjengelig for pasienter, uansett hvor de bor. Det er skrevet en artikkel på helsenorge.no som gir liknende råd til pasienter og pårørende.
WHO har publisert en selvhjelps-brosjyre for voksne som har vært syke med Covid-19. Brosjyren inneholder grunnleggende fysiske øvelser og råd, og er allerede tilgjengelig på flere språk. Regional kompetansetjeneste for rehabilitering i Helse Sør-Øst er nå i gang med å oversette denne til norsk. Brosjyren inneholder råd om hvordan håndtere åndenød, problemer med stemme, spising, drikking og svelging, samt kognitive vansker som oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon. Den har også illustrerte øvelser for fysisk funksjon og pust, og råd om daglige aktiviteter og psykisk helse.
I juni ble de nasjonale faglige rådene for rehabilitering etter covid-19 revidert og oppdatert. En ny revisjon kommer i november/desember. Oppdatering på ny kunnskap er avgjørende for gode faglige råd til de som behandler pasientene. De faglige rådene utgjør brorparten av kunnskapsgrunnlaget for den nasjonale planen, og planen vil revideres samtidig som rådene.