Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Ny kunnskapsoppsummering om effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose

Foto: Mostphotos

Foto: Mostphotos

Først publisert: 17.11.2021 Sist faglig oppdatert: 17.11.2021

Oppsummeringen viser at kunnskapsgrunnlaget rapporten bygger på er for lite til å konkludere hvorvidt effekten av antipsykotika er forskjellig fra effekten av placebo eller ikke-medikamentelle tiltak på psykosesymptomer og sosial fungering hos personer med førstegangspsykose. Mangelfullt kunnskapsgrunnlag er ikke det samme som mangelfull effekt. 

Artikkelen er 17 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Helsedirektoratet har bestilt kunnskapsoppsummeringen fra FHI i forbindelse med arbeidet med revisjon av legemiddelkapittelet i retningslinjen for behandling av personer med psykoselidelser.

Kunnskapsoppsummeringen finner du her. 

Vanlig behandlingsform

For personer med førstegangspsykoser er antipsykotika et behandlingsalternativ, men både langtids- og korttidseffektene for denne gruppen er uavklarte. Personer med førstegangspsykose er ofte yngre og har ikke mottatt behandling tidligere. Helsedirektoratet stilte derfor spørsmålet "Hvilken effekt har antipsykotika ved første episode psykose, sammenlignet med behandling uten antipsykotika?"

Kunnskapsgrunnlaget er tynt

FHI skriver i rapporten at studier som omhandler bruk av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoseepisoder og ikke unge personer med førstegangspsykose.

- Oppsummeringen bekrefter at det i liten grad er utført forskning med tilfeldig fordeling av pasienter til ulike behandlingsgrupper for å undersøke forskjell i effekt mellom gruppene. Forskning på denne pasientgruppen er krevende, fordi det forventes at deltakere i studier kun skal inkluderes etter å ha fått god informasjon om studien og deretter ha gitt sitt samtykke til deltakelse. Derfor er det dessverre få slike studier som kan gi oss svar på hva effekten av denne behandlingen er, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Torunn Janbu.

Nasjonale faglige retningslinjer baserer seg på forskning, klinisk erfaring og brukererfaringer sett i lys av en norsk kontekst.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold