Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Rapport: Gevinstrealiseringsrapport. En kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Velferdsteknologiprogram (pdf)
Nasjonalt Velferdsteknologiprogram har pågått siden 2014, og i august 2021 besluttet daværende regjering at programmet skal forlenges ut 2024.
Bakgrunnen for dette er i korte trekk at velferdsteknologi har bidratt til økt kvalitet på tjenestene til brukere, pårørende og ansatte i flere kommuner, samtidig som det har ført til økt omsorgskapasitet. I regjeringsplattformen til den nye regjeringen som tiltrådte i oktober 2021 (Hurdal-plattformen) understrekes det også at velferdsteknologi er viktig på følgende måte:
Regjeringen vil etablere en helseteknologiordning som støtter innføring av ny teknologi i helsetjenesten og videreføre Nasjonalt velferdsteknologiprogram slik at vi får et kompetanseløft for velferdsteknologi i norske kommuner.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram presenterer her en ny gevinstrapport, den første siden forrige ble publisert i januar 2017. Siden den gang har prosjektet for trygghets- og mestringsteknologi gått over i en spredningsfase, og mange kommuner har kommet svært langt i arbeidet med implementering av velferdsteknologi. Det har også blitt testet ut en rekke teknologier for barn og unge med funksjonsnedsettelser, som har vært i en utprøvingsfase siden 2015 og gikk over i spredningsfase i 2021.
Dokumenterte resultater viser at mange kommuner som deltar i programmet har oppnådd økt omsorgskapasitet som gjør dem bedre rustet til å møte fremtidsutfordringene. Mange brukere, både unge og eldre, opplever økt livskvalitet etter at de tok i bruk velferdsteknologi. Spesielt for barn og unge, som har hele livsløpet foran seg, er potensialet stort. I tillegg til dette kan mange kommuner vise til unngått ressursbruk og økonomiske gevinster på aggregert nivå. Selv om flere tusen tjenestemottakere allerede har tatt i bruk ulike former for velferdsteknologi, antas potensialet fremdeles å være høyt.
Rapporten beskriver status for implementering og gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram, herunder spredning av trygghets- og mestringsteknologi og utprøving av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Et eget kapittel i rapporten er også dedikert til tips til hvordan kommuner kan jobbe med gevinstrealisering. Kapittelet tar leseren gjennom de ulike fasene av gevinstrealiseringsarbeidet, og gir nyttige tips og råd på veien.
I tillegg redegjør rapporten for en del kostnadskomponenter og barrierer som oppleves å forsinke implementeringstakten for tjenester med velferdsteknologi. Organisatoriske og kulturelle barrierer må løses lokalt, med støtte fra Nasjonalt Velferdsteknologiprogram til kunnskapsdeling i nettverk, råd og veiledning.
Andre barrierer krever et betydelig nasjonalt løft. Kommunenes pukkelkostnad ved implementering av velferdsteknologi er høy, og det meldes om begrenset handlingsrom i dagens driftsbudsjetter til å håndtere kostnadene ved å gjennomføre de vesentlige endringene som kreves for å integrere velferdsteknologi som en naturlig del av tjenesten. Dette er en av årsakene til at programmet videreføres, og det anbefales at kommuner fortsetter å samarbeide om implementering, slik at blant annet kompetanseoverføring og stordriftsfordeler oppnås.
Helsesektoren er som kjent i konstant endring, og det er viktig å se hvordan velferdsteknologi kan bidra til å skape morgendagens tjenester. Forhåpentligvis kan denne rapporten bidra til å vise verdien av velferdsteknologi, samtidig som den gir noen nyttig tips på veien.