Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Nasjonal pårørendeundersøkelse

Foto: Robert Kneschke / Mostphotos

Foto: Robert Kneschke / Mostphotos

Først publisert: 03.03.2021 Sist faglig oppdatert: 03.03.2021

For første gang er det gjennomført en nasjonal undersøkelse om pårørende i offentlig regi for å kartlegge pårørendes rolle, erfaringer, situasjon og opplevelse av helse- og omsorgstjenesten.

Artikkelen er 238 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.
Gå til temaside Pårørende.

Mer enn 1,5 millioner personer over 18 år gjør en innsats som pårørende. Halvparten av de pårørende bruker inntil fem timer i uka og 15 prosent bruker over 20 timer i uka på å hjelpe, pleie eller støtte nærstående. Det er foreldre til barn under 18 år og pårørende til partner/ektefelle som bruker mest tid på pårørendeomsorg.

– Pårørende gjør en uvurderlig innsats og fortjener anerkjennelse og respekt. Den norske omsorgsmodellen er helt avhengig av de pårørende, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Johnny Advocaat-Vedvik.

For første gang er det gjennomført en nasjonal pårørendeundersøkelse i offentlig regi. Formålet har vært å kartlegge pårørendes rolle, erfaringer og situasjon samt deres opplevelse av helse- og omsorgstjenesten. Undersøkelsen, som er utført av Opinion på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at pårørende er en stor og sammensatt gruppe.

Les undersøkelsen: Nasjonal pårørendeundersøkelse – fra Opinion for Helsedirektoratet

De eldste får mest pårørendeomsorg

Flesteparten er pårørende til foreldre, men også pårørende til barn, søsken og ektefelle/partner utgjør store grupper i pårørendebefolkningen. Ikke overraskende er det den eldste andelen av befolkningen som utgjør den største gruppen av de som mottar pårørendeomsorg.

Tre av fire pårørende vurderer egen helse som svært god eller ganske god. Det er imidlertid variasjoner mellom undergrupper i vurderingen av egen helse. De som i størst grad vurderer egen helse som dårlig, er kvinner, foreldre som er pårørende til barn og pårørende som er i permisjon, hjemmeværende eller arbeidssøkende. En av fem pårørende opplever pårørendeinnsatsen som belastende.

– Undersøkelsen gir oss nyttig innsikt i pårørendes situasjon, viser at enkelte grupper av pårørende har en mer krevende situasjon enn andre og tydeliggjør behovet for en egen pårørendestrategi, sier Johnny Advocaat-Vedvik.

Nattevåk/nattarbeid samt helsefaglige oppgaver som medisinering og personlig hygiene oppleves som mest belastende å utføre. Også relasjonen mellom den som gir og den som mottar omsorg, har betydning for hvordan den pårørende opplever situasjonen. Flere funn tyder på at det oppleves mer krevende å være pårørende til mindreårige barn. Pårørende til personer med rus og psykiske lidelser opplever også oftere enn andre grupper ansvaret som tyngende.

Møtes med respekt

Pårørende opplever å bli møtt på en god måte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Fire av ti har inntrykk av at hele tjenestetilbudet fungerer godt, mens 13 prosent svarer at det fungerer dårlig. Av de nærmeste pårørende til noen som mottar tjenester er det omkring en av tre som svarer at de får medvirke i utformingen av tjenestetilbudet.

– Medvirkning i utforming av tjenestetilbudet er en lovfestet rettighet og har ofte stor betydning både for brukere, pasienter og pårørende. Her har vi et forbedringsområde, sier avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet.

Undersøkelsen er gjennomført under koronapandemien og en av tre pårørende oppgir at de har ytt mer pårørendeinnsats under pandemien. Det er pårørende som bruker mest tid på pårørendeomsorg fra før, som også har ytt mest under pandemien. Sammenlignet med resten av pårørendebefolkningen opplever de i mindre grad at tjenestene er samordnet, og de bruker mye tid på å orientere seg i og koordinere tjenestetilbud.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold