Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Mer grønnsaker, men mindre frukt i fjor

Illustrasjon.  Foto: Mostphotos / Carlos Aranguiz

Illustrasjon. Foto: Mostphotos / Carlos Aranguiz

Først publisert: 10.12.2020 Sist faglig oppdatert: 10.12.2020

Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig over tid. De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt, mens forbruket av frukt og bær har gått ned. Fra 2018 til 2019 har denne trenden blitt forsterket.

Artikkelen er 231 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.
Gå til temaside Kostrådene.

Tallene fremkommer i Utviklingen i norsk kosthold 2020 – Helsedirektoratets årlige statusrapport for kosthold og matforsyning i Norge.

– Vi er kjempeglade for økningen i grønnsaksforbruk, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. – Det å spise mye grønnsaker er noe av det beste du kan gjøre for helsa. Men forbruket av frukt og bær bør også øke, og vi er et stykke unna målene for forbruk av både frukt og grønt.

Hva med sukker?

Sukkerforbruket er kraftig redusert over tid, fra 43 til 24 kilo per person per år i perioden 2000–2019. Fra 2009–2019 har sukkerforbruket gått ned med 25 prosent. Forbruket er ikke endret fra 2018 til 2019. Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019. Dette er noe høyere enn anbefalt.

– En ytterligere nedgang i forbruket av tilsatt sukker hadde vært fordelaktig, sier Granlund. – Men det er svært gledelig at vi har blitt liggende på et nivå som er så nær anbefalingen på under 10 energiprosent. Så får vi jobbe litt mer, blant annet med matbransjen, om hvordan vi kan komme oss helt over på riktig side.

Fiskeforbruket er fremdeles for lavt

Forbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid. Forbruket er nå lavere enn i 2015, men har forandret seg lite siste år.

– Vi spiser for lite fisk, og nasjonale kostholdsundersøkelser viser at barn, unge og voksne spiser mindre fisk og fiskeprodukter enn kjøtt og kjøttprodukter. Denne trenden bør snus, sier Granlund.

Frem til 2008 hadde vi en kraftig økning i kjøttforbruket over lang tid. Fra ca 2008 flatet veksten ut, og vi har i senere år hatt nedgang i forbruket av kjøtt totalt (inkludert kjøttbiprodukter) og rødt kjøtt har gått noe ned. I 2019 gikk totalt kjøttforbruk noe opp, rødt kjøtt noe ned og hvitt kjøtt opp.

Mettet fett stabilt høyt

Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2019. Dette er vesentlig høyere enn anbefalt på under 10 energiprosent. De viktigste kildene til mettet fett er melk og meieriprodukter og kjøtt og kjøttprodukter.

– Høyt inntak av mettet fett er en betydelig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer. De fleste vil ha godt av å spise mindre av det mettede fettet og mer av det umettede som man finner i blant annet fisk og sjømat, planteoljer og nøtter, sier Granlund.

Se også tidligere utgaver av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2017–2020

 

Tabell som viser matvareforbruk på engrosnivå
Tabell hentet fra rapporten.

 

Tabell som viser matvareforbruk med endring 2018-2019 i prosent
Tabell hentet fra rapporten.

​​​​​​​

Abonner på nytt eller oppdatert innhold