Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Mange kommuner prioriterer smittevern fremfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid

Psykisk helse

Psykisk helse

Først publisert: 07.12.2021 Sist faglig oppdatert: 07.12.2021

Litt over halvparten av kommunene har i ulik grad omdisponert personell til smittevernarbeid fra tjenester rettet mot voksne innen psykisk helse- og rusarbeid. – Når det gjelder tilbud til barn og unge har to av tre kommuner gjort større eller mindre omdisponeringer av personell til smittevernarbeid og vaksinering, sier avdelingsdirektør Åste Herheim i Helsedirektoratet.

Artikkelen er 203 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Mange kommuner rapporterer om en stor økning i løpet av covid-19-pandemien av henvendelser/henvisninger for psykiske helseproblemer både for barn og unge (28 prosent) og for voksne (27 prosent). Når det gjelder rusmiddelproblemer, er det flest som svarer at det ikke er endringer i omfanget, men seks prosent melder om stor økning også når det gjelder henvendelser/henvisninger som gjelder voksne og barn/unge med rusmiddelproblemer.

Dette går frem av rapporten Kartlegging av kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2021. Rapporten utarbeides årlig av SINTEF for Helsedirektoratet.

Utstrakt bruk av telefon og video i oppfølgingen under pandemien

Pandemien har ført til at mange kommuner har tatt kontakt med brukerne på andre måter enn tidligere. Hele 95 prosent svarer at de har hatt mye kontakt med brukerne på telefon når oppmøte ikke har vært mulig på grunn av smittevernhensyn, mens 55 prosent har brukt video.

39 prosent av kommunene oppgir at de har tatt i bruk digitale behandlingsverktøy, mens 89 prosent har møtt brukere ute. Erfaringene er delte blant brukerne.

Det er særlig de som har de største utfordringene og de med mest alvorlige lidelser det har fungert dårlig for. Årsakene kan være at disse brukerne mangler teknisk utstyr/internett eller at de ikke har digital kompetanse. Det kan også være at de ikke ønsker digital kontakt via internett.

– Noen ønsker heller ikke telefonkontakt, eller har såpass store helseutfordringer at de ikke kan nyttiggjøre seg de digitale løsningene, sier Åste Herheim.

Kapasitet og kompetanse

Fra 2020 til 2021 var det en økning på 1,3 prosent i årsverkene til kommunalt psykisk helse- og rusarbeid nasjonalt, fordelt på 1 prosents økning i tjenester og tiltak til voksne og 2,7 prosent økning i tjenester og tiltak til barn og unge.

Nesten halvparten av kommunene svarer at de i stor eller svært stor grad har videreført den kapasiteten og kompetansen som Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) medførte, mens 15 prosent svarer at Opptrappingsplanen har ikke hatt noen direkte konsekvenser for kapasitet og kompetanse. SINTEF finner ingen systematiske forskjeller mellom kommuner i ulike fylker.

Videre oppgir 39 prosent av kommunene at de i stor eller svært stor grad har et godt tilbud for personer med milde eller moderate alkoholrelaterte problemer. Det er økning fra 22 prosent i 2018. 

Pakkeforløp for psykisk helse og rus ble gradvis innført i helsetjenesten gjennom 2019. I 2021 er det 67 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de har på plass en forløpskoordinator for pakkeforløpene innenfor psykisk helse og rus, og dette er en økning fra 55 prosent i 2019. Kommuner med færre enn 10 000 innbyggere har signifikant lavere sannsynlighet for å ha en forløpskoordinator på plass enn resten, og kommuner i Trøndelag og nordover ligger signifikant lavere enn resten av landet. 

Et flertall av kommunene (71 prosent) oppgir at måten de arbeider på i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i liten eller svært liten grad er endret med innføringen av pakkeforløp, mens hver fjerde kommune svarer at innføringen av pakkeforløp har endret måten de arbeider på i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i noen grad.

Oppfølging av barn og unge

70 prosent av kommunene svarer at de har definert hvem som har ansvaret for behandling og oppfølging av barn i målgruppen. Samtidig svarer 7 prosent at de i liten grad har definert dette ansvaret. Kommunene i Innlandet, Vestland og Trøndelag har i størst grad definert ansvaret på dette området.

69 prosent av kommunene oppgir at de har et lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager og/eller lidelser, mens 11 prosent ikke har et lavterskeltilbud utover fastlegene, og 20 prosent har et tilbud som i noen grad er tilpasset målgruppen. Små kommuner svarer i mindre grad at de har et slikt tilbud enn større kommuner, og det er ikke systematiske forskjeller mellom kommuner i ulike fylker.

Rapporten viser en tydelig nedgang i andel som svarer at de ivaretar oppfølging av barn og unge som pårørende på en god måte. Dette kan være pandemirelatert, men det blir viktig å følge med på utviklingen de neste årene.

Oppfølging av eldre

89 prosent av kommunene har svart på spørsmål om oppfølging av eldre. Av disse oppgir 13 prosent at de har kartlagt eldre innbyggeres behov for tjenester innen psykisk helse og rus. Dette er omtrent samme prosent som i 2020.

Med tanke på at det i årene som kommer blir mange flere eldre i kommunene og at mange eldre har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, er det relativt få kommuner som kartlegger eldres behov for tjenester innen psykisk helse- og rusfeltet.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold