Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Mange får psykiske helsetjenester i kommunene

Først publisert: 15.05.2019 Siste faglige endring: 15.05.2019

Om lag 81.000 personer i aldersgruppen 15-49 år mottok kommunale helse- og omsorgstjenester i 2017. Omlag 51.000 personer fikk ulike helsetjenester i hjemmet.

Det viser rapporten Kommunale helse- og omsorgstjenester til personer i alderen 15-49 (PDF)

Blant ungdom i alderen 15-19 år mottok 9.356 personer en eller flere tjenester. Den vanligste tjenesten for denne aldersgruppen er støttekontakt. Nær halvparten av ungdommene hadde støttekontakt i løpet av 2017. I overgangen fra ungdom til voksen endres dette bildet og helsetjenester i hjemmet er den tjenesten som blir brukt av de fleste voksne i gruppen 20-49 år. Mens 30 prosent av ungdommene hadde helsetjenester i hjemmet, var andelen dobbelt så høy i aldersgruppen 20-24 år (59 prosent). Og andelen øker med alderen, til 74 prosent i gruppen 45-49 år.

Stort innslag av psykiske helsetjenester

En egen kartlegging vi har gjort blant fem kommuner viser at mange av helsetilbudene som gis til hjemmeboende gjelder psykisk helsehjelp fra kommunene. På spørsmål om hvilke typer tjenester som inngår i rapporteringen av helsetjenester i hjemmet svarer kommunene eksempelvis ambulerende psykiske helsetjenester, psykiatrisk hjemmesykepleie, oppfølging psykisk helse og booppfølging for psykiatri/rus. I tillegg kommer somatiske helsetjenester som hjemmesykepleie og vernepleie.

Registerdataene bekrefter dette bildet. Selv om diagnoser er underrapportert ser vi at blant ungdom og voksne som har mottatt helsetjenester i hjemmet er diagnosegruppen psykiske lidelser den vanligste. I alt har 17 prosent av de som mottar helsetjenester i hjemmet registrert en eller flere diagnoser relatert til psykiske lidelser. Personer med utviklingshemming utgjør den nest største diagnosegruppen med 9 prosent.

Registerendringer og nye muligheter i KPR

Utvikling av nye typer kommunale helsetjenester, herunder psykiske helsetjenester, kan være bakgrunnen for noe av den veksten av unge tjenestemottakere de siste årene. I tillegg har definisjonen for hva som skal inkluderes i innsendingen av kommunedata blitt endret. Mens det for 10 år siden var hjemmesykepleie som skulle innrapporteres, åpner definisjonen i dag opp for at flere typer helsetjenester kan registreres, og tjenestene kan ytes både i og utenfor brukers eget hjem.

Rapporten bekrefter funn fra tidligere undersøkelser om at kommunene i økende grad yter tjenester til personer med psykiske lidelser og ruslidelser. Dette kan også gi nye muligheter for innrapportering av kommunale data til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

Abonner på nytt eller oppdatert innhold