Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Livskvaliteten i Norge er skjevfordelt

Først publisert: 02.11.2021 Siste faglige endring: 02.11.2021

Folk flest har gode liv. Men livskvaliteten i Norge er sosialt skjevfordelt. Det viser Livskvalitetsundersøkelsen 2021.

Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.

I undersøkelsen svarer 21 prosent at de alt i alt har høy tilfredshet med livet, 52 prosent sier de er middels tilfredse, mens 28 prosent svarer at de alt i alt har lav tilfredshet med livet. Flere grupper i samfunnet skårer signifikant dårligere enn resten av befolkningen på samtlige indikatorer som brukes til å måle subjektiv livskvalitet.

Rapporten Livskvalitet i Norge 2021 finner du på SSBs nettsider.

Det er andre gang Statistisk sentralbyrå gjennomfører en nasjonal befolkningsundersøkelse om livskvalitet i Norge. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det, hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv, og hvordan livskvaliteten er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.

Levekårene påvirker hvordan vi har det

Livskvalitet handler om hvordan vi opplever livet, men også om de objektive sidene ved livssituasjonen.

– Om man er i jobb, har god helse, trygg inntekt og givende sosiale relasjoner har mye å si for om vi opplever livet som godt, forteller Helsedivisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund.

Personer med høy inntekt skårer høyere enn resten av befolkningen på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet. De er for eksempel er mer fornøyd med helsa, fritiden og økonomien sin. De opplever mer mening i livet, og at de har mer givende sosiale relasjoner.

Motsatt finnes det grupper i samfunnet som kommer dårlig ut på alle disse indikatorene, sammenliknet med resten av befolkningen. Dette gjelder arbeidsledige, personer med den laveste inntekten, personer med grunnskole som høyeste utdanning, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager, og skeive.–

– Helse og livskvalitet påvirker hverandre gjensidig. Vi ser at sosiale forskjeller i livskvalitet følger et liknende mønster som de sosiale ulikhetene i helse, sier Granlund.

– Virkemidlene for å utjevne ulikhetene finnes i alle samfunnssektorer. Vi må derfor jobbe tverrsektorielt både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for at flest mulig skal oppleve at de har gode liv.

Nedgang i livstilfredshet

Det har vært en nedgang i 10 av 12 indikatorer som måler folks opplevelse av eget liv mellom 2020 og 2021. Resultatene fra årets undersøkelse viser at befolkningen i mindre grad opplever at livet er meningsfylt,  de kjenner mindre mestring og engasjement, har mindre givende relasjoner, mindre optimisme for fremtiden og mer negative følelser sammenlignet med 2020.

– Livskvalitetsundersøkelsen både i fjor og i år kan ha blitt preget av pandemien. Jevnlige undersøkelser om livskvalitet gjør at vi kan følge utviklingen over tid og vurdere hvordan samfunnsforhold påvirker hvordan befolkningen har det. Det blir spennende å se om det blir en økning i livstilfredsheten under neste års måling, nå som samfunnet er åpnet igjen, sier Granlund

Livskvalitet som mål på samfunnsutviklingen

Økonomisk vekst i form av økt Brutto nasjonalprodukt (BNP) har lenge blitt brukt til å måle et lands fremskritt og utvikling. Antagelsen har vært at høy materiell velferd vil gi gode liv. Men BNP gir ikke nok informasjon om hvordan folk har det.

Stadig flere land bruker derfor nå befolkningens livskvalitet som supplerende mål på samfunnsutviklingen, i tillegg til BNP. New Zealand lanserte som første land i verden i 2019 et "wellbeing budget", som er et statsbudsjett med mål om å øke befolkningens livskvalitet. Skottland jobber langs samme spor og har utviklet et rammeverk over indikatorer som er viktige for livskvalitet, som bidrar til å danne grunnlag for mål og prioriteringer i statsbudsjettet.

– I det videre arbeidet med livskvalitet i Norge, blir det viktig å lære av andre land som har gått foran oss, avslutter Linda Granlund.

Gå til temaside Livskvalitet, trivsel og folkehelsearbeid.

 

Se opptak fra lanseringen av rapporten (brightcove.net)

Abonner på nytt eller oppdatert innhold