Målet med kunnskapsoppsummeringen har vært å definere kunnskapshull og danne et grunnlag for kunnskapsbaserte prioriteringer for videre forskning på feltet.
Les hele rapporten:
Hovedfunn
Funnene viser noen viktige strømninger innen fagfeltet psykisk helse og rus i nordisk og samisk kontekst de siste ti årene, innenfor kvalitativ forskning.
Rapporten viser at mye av forskningen i Norge og Norden har handlet om recovery og recovery-orienterte tjenester. Recovery handler om menneskers erfaringer med psykiske helseproblemer/rusproblemer og hva de selv mener er viktig for å kunne takle sine utfordringer og ha et godt liv. Slike recovery-tjenester ses i tilknytning til arbeid, meningsfulle aktiviteter, venner og familie, selvbestemmelse, tilhørighet, håp og identitet. Dette presiserer behovet for helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid.
I tillegg viser funnene at det er særlig viktig å ivareta rettighetene til barn, unge og eldre når det kommer til brukermedvirkning.
Mye av forskningen i Sápmi omhandler myndiggjøring, og praksis viser en tydelig vektlegging av helse- og velferdskompetanse i et helhetlig og kulturtilpasset perspektiv.
Nybrottsarbeid
- Det har ikke vært gjennomført lignende kunnskapsgjennomgang på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i så stort omfang i Norge tidligere, så dette er veldig nyttig og på mange måter et nybrottsarbeid, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.
Brukermedvirkning krever kreativitet og vilje til samarbeid
Kunnskapsoppsummeringen viser at samarbeid med pasienter og pårørende, og tjenester må til for å få individuelt tilpasset behandling som er nødvendig for å fremme brukermedvirkning i praksis.
Videre er det sentralt å få til gode overganger mellom tjenester, for å sikre mer helthetlige tilnærminger. Forskningen viser videre betydningen av meningsfulle aktiviteter for den enkelte. Brukermedvirkning krever kreativitet og vilje til samarbeid, det er ingen enkel fasit på hvordan dette skal utøves.
Forskningen viser at det er mye innsatsvilje i tjenestene, og spennende tiltak som er under utprøving. Gode evalueringsrutiner i tjenestene vil føre til mer tilpassede og brukervennlige tilnærminger.
Trenger mer forskning
Rapporten viser at det er fortsatt mye å ta tak i når det gjelder forskning på brukermedvirkningsfeltet, dette gjelder på blant annet:
- Systemnivå innenfor norsk, samisk og nordisk kontekst
- Barn og unge
- Eldre innen psykisk helse- og rusarbeid
- Familie- og pårørende fra deres egne perspektiver
- Samarbeidsbasert forskning, som særlig inkluderer alle aldersgrupper av pårørende
- Brukermedvirkning og rus
- Kommunale tjenester og brukermedvirkning
- Alle tema som omhandler samiske forhold
Det er ønskelig at rapporten skal kunne brukes som ressurs for akademikere, fagfolk, brukerorganisasjoner og andre som arbeider på dette feltet.
Det er Rita Sørly, professor i sosialt arbeid, og Vår Mathisen, førsteamanuensis i ergoterapi, som har utarbeidet rapporten. Begge er ansatt ved UiT Norges arktiske universitet. Arbeidet er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.