Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
– Ferske tall fra Helfo i oktober viser at 213 755 innbyggere i norske kommuner (3,9 prosent) ikke har en fast lege. Antall personer uten fast lege har økt gradvis. Ved handlingsplanens start våren 2020 var antallet var cirka 80 000 (1,5 prosent). De aller fleste av disse får fastlegetjenester av en vikar eller en annen fastlege, det er imidlertid behov for mer kunnskap om konsekvensene for denne pasientgruppen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog, og legger til:
– Dersom en fastlege slutter i stillingen sin, er det kommunens ansvar å melde dette til Helfo. Vi trenger denne informasjonen for å holde oversikt over hvor mange som mangler fastlege i Norge.
Stadig flere fastleger reduserer antallet pasienter på sine lister for å ta ned arbeidsbelastningen. Så langt i 2022 ser vi en noe høyere netto tilvekst av fastleger enn i 2021, da tilveksten var spesielt lav.
Svekkede pasientrettigheter
Utfordringene med å få fastleger til ledige stillinger har spredt seg til alle typer kommuner.
– En svekket kommunal allmennlegetjeneste kan gå utover de mest sårbare pasientene, gi økt sosial ulikhet i helse, svekket kontinuitet og forverring av sykdom. Det er viktig å følge med på utviklingen og sette inn kraftfulle tiltak i allmennlegetjenesten for at alle skal få best mulig helsetjenester, avslutter Guldvog.
Antallet ledige plasser på fastlegenes lister er fortsatt svært lavt og mange kommuner har ingen ledige plasser. Pasientenes rett til fastlege og mulighet til å bytte fastlege, er dermed svekket.
Ingen økning i konsultasjoner ved legevakt
Pandemien har påvirket innbyggernes bruk av fastlege og legevakt de siste årene. Dette gjør det vanskeligere å tolke utviklingen.
Antall fysiske konsultasjoner ved legevakten har så langt i 2022 vært litt lavere enn i de foregående to år, og er også lavere enn i 2019. Konsultasjon på dagtid ved legevakten, har økt i enkelte områder.
