Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Foto: Helsedirektoratet.
I år har SSB for første gang gjennomført en nasjonal livskvalitetsundersøkelse som dekker spørsmål om hvordan vi har det i Norge. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet og Bufdir. Målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv.
Helse og livskvalitet henger tett sammen
Livskvalitet handler ikke bare om hvordan vi opplever livet, men også om objektive sider ved livssituasjonen.
– Det er også en nær sammenheng mellom helse og livskvalitet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. – For de fleste er helse en vesentlig del av livskvaliteten; og omvendt: god livskvalitet beskytter mot psykiske problemer og har positiv innvirkning på fysisk helse, sier han.
Livssituasjon har stor betydning
Tilknytning til arbeidslivet, helseutfordringer, inntekt og utdanning er faktorer som har stor betydning for tilfredsheten med livet. Personer med høy utdanning scorer signifikant bedre enn befolkningen som helhet på alle indikatorer. Pensjonister og yrkesaktive skiller seg også positivt ut. Arbeidsledige, uføre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med symptomer på psykiske plager og personer med ikke-heteroseksuell identitet kommer dårligst ut.
– Det er dessverre ikke overraskende at enkelte grupper i samfunnet som kanskje kjenner på utenforskap, dårlig råd eller sliter med helsa ikke har like god opplevd livskvalitet som de som ikke kjenner den typen utfordringer på kroppen, sier Guldvog. – Dette synliggjør viktigheten av å jobbe målrettet på strukturelt nivå for å utjevne ulikhetene i opplevd livskvalitet.
Regelmessige målinger viktig
Rapporten er resultat av flerårig utredningsarbeid gjennomført av de fremste forskningsmiljøene innen livskvalitet i Norge. Helsedirektoratet vil arbeide videre for å få regelmessige målinger av livskvalitet på befolkningsnivå. Data om livskvalitet er svært verdifull i ulike sammenhenger og beslutningsprosesser, blant annet i det tverrsektorielle samarbeidet på statlig og kommunalt nivå.
– En enkelt undersøkelse som denne er verdifull i seg selv, men den gir begrenset informasjon om hvordan befolkningen har det over tid, sier Guldvog. – Det er også litt spesielt at datainnsamlingen i 2020 sammenfalt med korona, og senere undersøkelser vil muligens kunne gi oss indikatorer på hvilken betydning pandemien har hatt på livskvaliteten, avslutter han.
Se lanseringswebinaret (vimeo.com)
