Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Flere overlever de vanligste kreftformene

Kvinnelig lege som snakker med eldre mann

Foto: Mostphotos

Først publisert: 30.11.2023 Siste faglige endring: 30.11.2023

Flere overlever lunge-, bryst- og endetarmskreft enn tidligere, men det er noen kjønnsforskjeller. Det er blant funnene som vises i tall fra nasjonale kvalitetsindikatorer fra Helsedirektoratet og Kreftregisteret.

Artikkelen er 148 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Overlevelsen for pasienter som får lungekreft fortsetter å øke, men det er fortsatt relativ stor forskjell mellom kvinner og menn. På landsbasis er estimert fem års relativ overlevelse for kvinner som ble diagnostisert med lungekreft i 2022 på 34 prosent, og for menn 26 prosent. Målsettingen for denne indikatoren er at overlevelsen skal være mer enn 25 prosent.

- Flere enn før overlever også brystkreft og endetarmskreft. Det er estimert at 93 prosent av de som ble diagnostisert med brystkreft i 2022 vil overleve sin kreftsykdom i fem år eller mer. For endetarmskreft er andelen 74 prosent for kvinner og 73 prosent for menn. Det er stabilitet i overlevelsen etter høyrisiko prostatakreft og tykktarmskreft. Dette er gode nyheter, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Økt forbruk av antibiotika

Forbruket av antibiotika øker fra 2021 til 2022, og er på nivå med før pandemien. Tallene er hentet fra Legemiddelregisteret og viser primært resepter fra fastleger og legevakt. I 2022 ble det skrevet ut 334 resepter med antibiotika per 1000 innbyggere. Det er en økning fra 292 resepter i 2021. Antibiotikaforbruket var imidlertid på et uvanlig lavt nivå under pandemiårene 2020 og 2021. I 2019 ble det ble skrevet ut 343 resepter per 1000 innbyggere. Foruten om økningen i 2022, har forbruket gått gradvis ned over tid.

De fleste som får akutt hjerneslag får riktig hjelp

I 2022 var det 9020 personer som fikk akutt hjerneslag i Norge. Antallet har vært på omtrent samme nivå de siste fem årene.

Det er godt dokumentert at behandling av pasienter med hjerneslag i slagenhet reduserer funksjonshemming, dødelighet og behov for sykehjem. Nasjonale retningslinjer anbefaler at alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i slagenhet, og i 2022 ble 95 prosent av de som fikk akutt hjerneslag behandlet i slagenhet.

For å behandle hjerneslag må en skille mellom hjerneinfarkt og hjerneblødning. Akutt hjerneinfarkt kan behandles med blodproppoppløsende medisin. Hvem som bør få denne typen behandling må vurderes i hvert enkelt tilfelle på sykehuset, på bakgrunn av tid fra sykdomsdebut, pasientens symptomer, funksjonsnivå og ledsagende sykdommer. I 2022 fikk nær 7800 personer hjerneinfarkt. Men mange pasienter som får hjerneinfarkt, vil ikke være aktuelle for denne behandlingen.

– Det er et mål at 20 prosent skal behandles med trombolyse innen 4,5 time etter sykdomsdebut. 21 prosent av disse ble behandlet med trombolyse innen anbefalt tid, og dermed har vi nådd målet, sier Bjørn Guldvog.

Bedre blodsukkerregulering blant barn og unge med diabetes type 1

Tallene fra de nasjonale kvalitetsindikatorene viser også at stadig flere barn og unge med diabetes type 1 oppnår behandlingsmålet for langtidsblodsukker. På landsbasis økte andelen fra 36 prosent i 2021 til 43 prosent i 2022. Tilsvarende er det stadig færre barn og unge med diabetes type 1 som har for høyt langtidsblodsukker. Høyt langtidsblodsukker øker risikoen for å utvikle senkomplikasjoner og langtidsblodsukkeret er det viktigste målet for å vurdere kvalitet i behandlingen av diabetes.

Abonner på nytt eller oppdatert innhold