Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
De to største diagnosegruppene for habilitering var psykisk utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser. Det viser tall fra rapporten "Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017-2021".
Rapporten undersøker utvikling over tid og geografiske forskjeller i habiliteringstilbudet innenfor spesialisthelsetjenesten fra 2017 til 2021.
Hva er habilitering?
Habiliteringstjenester gis til personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Tjenestene er tverrfaglige, med utredning, diagnostisering, kartlegging av behov, samt tiltak og behandling som skal bevare og utvikle funksjonsevnen til pasienten.
Flere unge barn får habilitering
Aldersgruppen med størst prosentvis vekst i antall pasienter var barn i alderen 0 til 5 år, med en økning på 16 prosent fra 2017 til 2021. Innsatsen rettet mot de aller yngste pasientene med habiliteringsbehov har altså økt særlig i femårsperioden.
Sammenlignet med folketallet var det flest pasienter mellom 0 og 12 år, og nær fire av fem mottakere av habilitering i spesialisthelsetjenesten i 2021 var under 30 år.
Flere unge pasienter med autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemming
I perioden økte antall pasienter under 18 år som mottok habilitering for autismespekterforstyrrelser med 40 prosent. Mesteparten gjaldt pasienter med barneautisme, mens færre hadde diagnosen Aspergers syndrom. Det var også en betydelig økning på 32 prosent i antall pasienter med registrert psykisk utviklingshemming.
Større forskjeller innad i helseregionene enn mellom dem
Blant helseregionene var det færrest habiliteringspasienter per innbygger i Helse Vest. De regionale forskjellene var imidlertid mindre enn variasjonen mellom foretaksområdene innad i hver region. Til en viss grad kan disse ulikhetene reflektere reell og uønsket variasjon i behandlingstilbudet, men forskjeller i organisering, målgruppe og kodepraksis gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.