Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Digital hjemmeoppfølging bremser forverring i helsetilstanden for personer med kronisk sykdom

Illustrasjonsfoto

Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en relativt ny metode for forebygging, behandling og rehabilitering i helsetjenesten Illustrasjonsfoto: Thomas Berg/Helsedirektoratet

Først publisert: 15.11.2022 Sist faglig oppdatert: 15.11.2022

Personer med kroniske lidelser eller behov for langvarig oppfølging, med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, bør tilbys digital hjemmeoppfølging som en individuelt tilpasset tjeneste. Det kommer frem i Helsedirektoratets nye nasjonale faglige råd for hjemmeoppfølging.

- Digital hjemmeoppfølging (DHO) er en relativt ny metode for forebygging, behandling og rehabilitering i helsetjenesten. Målet med de faglige rådene er å stimulere til implementering av digital hjemmeoppfølging som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i primær- og spesialisthelsetjenesten, sier divisjonsdirektør Johan Torgersen i Helsedirektoratet. 

Digital hjemmeoppfølging

Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt der dialog og deling av data mellom behandler og pasient/bruker skjer digitalt. Det er identifisert fire ulike former for digital hjemmeoppfølging: 

  • kommunikasjon mellom pasient/bruker og behandler 
  • oppfølging basert på data fra pasienten 
  • nettbasert behandlingsprogram 
  • pasientopplæring. 

Rådene som gis her gjelder oppfølging basert på data fra pasienten, i kombinasjon med elementer fra de øvrige formene for digital hjemmeoppfølging.  

Bakgrunnen for rådene er Primærhelsemeldingens (Meld.St.29 (2012-2013) mål om bedre kvalitet i oppfølgingen av personer kroniske lidelser og store behov.   

Rådene har også bakgrunn og forankring i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld.St.7 (2019-2020) sitt mål om Pasienter møter i større grad spesialisthelsetjenesten hjemme hos seg selv. Spesialisthelsetjenester som før krevde fysisk oppmøte utføres der pasienten bor ved hjelp av teknologi. 

Tre råd

  1. Kommunale helse- og omsorgstjenester bør tilrettelegge for digital hjemmeoppfølging 
  2. Før oppstart av digital hjemmeoppfølging bør det søkes samarbeid i helsefellesskapet 
  3. Personer med kroniske lidelser eller behov for langvarig oppfølging, med middels til høy risiko for forverring av sin helsetilstand, bør tilbys digital hjemmeoppfølging 

- Gjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram har det vært gjennomført et pilotprosjekt med utprøving av digital hjemmeoppfølging i perioden 2018–2021, og det er nå iverksatt et nasjonalt prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging. 15 prosjekt som dekker 17 av 19 helsefelleskap er med. Vi håper å få med prosjekt også fra de to siste helsefellesskapene, sier Torgersen.

Et felt i utvikling

Digital hjemmeoppfølging er et felt som fortsatt er i utvikling. Rådene som gis er i stor grad prosessorienterte og bygger på metodikk for behovsdrevet tjenesteinnovasjon.

- Torgersen sier at vi har godt nok kunnskapsgrunnlag gjennom den nasjonale utprøvingen og supplerende kunnskapsoppsummeringer, til å kunne si at digital hjemmeoppfølging bidrar til;  

  • å bremse en forverring i helsetilstanden for personer med kronisk sykdom 
  • økt forståelse for og mestring av egen sykdom 
  • økt trygghet og helsemessig tilfredshet blant dem som mottar tjenesten 

- Vi ser at kommuner som har tatt i bruk digital hjemmeoppfølging som en del av sin ordinære helse og omsorgstjeneste, i tillegg til positive effekter for pasienter og pårørende, også rapporterer om effekter på tjenesteforbruk. 

- Det er viktig å følge med på forskning fremover. Vi er derfor glade for at Nasjonalt senter for e-helseforskning vil følge spredning av digital hjemmeoppfølging. Digital hjemmeoppfølging har et stort potensial for å bidra til å møte de utfordringene helsetjenesten står overfor, men det forutsetter at vi tilbyr dette til de som har nytte av tiltaket og at vi følger tett med effekter og kostnader av tjenestene. De faglige rådene skal hjelpe oss i dette arbeidet, sier Johan Torgersen. 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold