Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Den første årsrapporten for Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024 er nå klar. Resultatene viser at utfordringene knyttet til rekruttering og stabilisering av fastlegetjenesten fortsetter, og at de omfattende tiltakene som er iverksatt så langt ikke har vært tilstrekkelig for å stanse den negative utviklingen.
Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 ble lagt frem av regjeringen 11. mai 2020. Planen inneholder en rekke tiltak for å skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste og en bærekraftig fastlegeordning.
Helsedirektoratet har fått ansvar for oppfølging av handlingsplanen. Årsrapporten for 2020 er nå klar.
Les rapporten «Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024»..
Hovedfunn
Noen av hovedfunnene som trekkes frem i årsrapporten er at:
- Økningen i lister uten fast lege det siste året indikerer økte rekrutterings- og stabiliseringsproblemer i fastlegeordningen. Antall innbyggere uten fast lege er nå nesten dobbelt så høyt som i mars 2019.
- I løpet av 5-10 år kan mange kommuner, på grunn av høy andel fastleger over 60 år, få behov for mange nye leger.
- Fastlegeavtalenes varighet er noe redusert og det er færre ledige plasser på listene til fastlegene.
- I 2020 er antallet LIS1-stillinger økt, ALIS-kontorene er styrket og tilskuddsmidlene til ALIS-avtaler er økt og tilskuddsordningene forbedret.
- Det er forskjeller mellom store og små kommuner i utforming av tjenestetilbudet, rekrutteringsutfordringer og befolkningens tjenestebruk.
- Endingene i basisfinansieringen har så langt hatt begrenset effekt.
- Antallet e-konsultasjoner har økt kraftig, dette har gitt økt fleksibilitet og har bedret tilgjengeligheten til fastlegetjenesten.
- Det er bedre tilgjengelighet til legetjenester i sykehjem, og fastlegene gjennomfører flere sykebesøk.
- Fastlegene har deltatt på færre tverrfaglige møter.
- Det er registrert flere kontakter mellom fastleger og leger i spesialisthelsetjenesten.
Effekt av handlingsplanen
Når vi kan forvente å se effekt av handlingsplanens tiltak, vil variere og avhenge av innhold, tidsperspektiv, avhengigheter og påvirkninger av hverandre.
Selv om koronapandemien har påvirket det første året i planperioden, er det igangsatt et omfattende arbeid siden lanseringen. Blant annet utredes og utprøves nye måter for organisering av tjenestene og arbeidet ved legekontorene.
-Det er viktig at vi når ut med informasjon til både nyutdannede og veletablerte leger, om at det er igangsatt et betydelig arbeid for å gjøre allmennlegetjenesten til en trygg og attraktiv karrierevei, sier Kine Lynum, programleder for "Handlingsplan for allmennlegetjenesten 20202024" i Helsedirektoratet.
Det arbeides også intensivt med å øke kunnskap om og bedre det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Eksempler på allerede igangsatt arbeid er pilot primærhelseteam, bruk av digitale verktøy - blant annet for kontakt med fastlege - alternativ organisering av legevakt, ny nettbasert lederutdanning for leger, gjennomgang av takstsystemer for å understøtte god faglig praksis og gjennomgang av attester som leger utsteder for NAV med formål om forenkling og introduksjonsavtaler for å øke stabilitet og styrke rekruttering til allmennlegearbeid utenfor fastlegeordningen.
-Funnene i årsrapporten viser at det i tiden som kommer vil være viktig å følge med på tiltakenes samlede effekt, som på sikt kan bedre utfordringsbildet og ytterligere å styrke vår kunnskap om hva som skal til for å nå målet om en fremtidsrettet og bærekraftig allmennlegetjeneste, sier Lynum.
Bakgrunn for handlingsplanen
Fastlegeordningen i Norge ble innført i 2001, med hensikt å gi den enkelte innbygger én fast lege over tid. Ordningen har gjennom mange år vært vurdert som vellykket og hatt stor oppslutning i befolkningen. De siste årene har det kommet stadig tydeligere fram at ordningen har utfordringer.
Legene opplever økt arbeidsbelastning, stadig flere kommuner sliter med rekruttering og etablerte fastleger velger seg bort fra ordningen. Befolkningens forventninger til tjenesten har endret seg og pasienter og brukere opplever fastlegetjenesten som mindre tilgjengelig, helhetlig og koordinert.