Målsetning
Målsetningen med nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er:
- økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
- sammenhengende og koordinerte pasientforløp
- unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
- likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
- bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner
Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.
Alle nasjonale pasientforløp inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.
Brukermedvirkning
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og brukermedvirkning / systematisk feedback ser ut til å gi mer effektiv behandling. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. I tråd med prinsippene i pasientens helsetjeneste skal pasientene være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar. Brukermedvirkning forutsetter at det legges til rette for samvalg, og at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at både pasients og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning og bruken av samvalg.
Helsehjelpen skal være forsvarlig, og behandlingen som ønskes må være innenfor det som tilbys av helsetjenesten. Samvalg betyr ikke at pasienten alltid skal få etterkommet sitt ønske. Samvalgsprosessen skal imidlertid gi helsepersonell kunnskap om hva som er viktig for pasienten, og bidra til behandling som tar hensyn til pasientens livssituasjon (NHSP 2020- 2023).
Pasientens og/eller foreldres eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det skal fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.
Pårørende
Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no).
Foreldre, andre pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også Pårørendeveileder som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.
Kunnskapsgrunnlag
Nasjonalt pasientforløp ved spiseforstyrrelser hos barn og unge er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.
Forløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø.
Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert kunnskap om hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet.
Forslaget til forløpet har vært på høring, og alle innspillene er gjennomgått på en grundig og systematisk måte.
Det nasjonale pasientforløpet bygger i hovedsak på Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser.
På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er forløpet basert på arbeidsgruppenes utkast og høringsinnspill.
Noen publikasjoner som ligger til grunn for arbeidet:
- Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser, Helsedirektoratet 2017
- Psykisk helsevern for barn og unge – Veileder for poliklinikker (2008)
- Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (IS-2587)
- Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator (IS-2651)
Arbeidsgruppe
Ekstern fagansvarlig: Inger Halvorsen, barne- og ungdomspsykiater/overlege, Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus
Arbeidsgruppeledere:
- Hanne Elisabet Strømsvik, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet
- Kari Aanjesen Dahle, cand.scient/seniorrådgiver, avdeling psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet
Deltakere:
- Anette Wingerei Stulen, brukerrepresentant, Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) (inn for Silje Olsen april 2017)
- Beate Østgaard, psykologspesialist, BUP, Sykehuset Levanger
- Dordi Øiamo Frigård, psykiatrisk sykepleier og helsesykepleier / konstituert fagleder, Trondheim kommune
- Jan Rosenvinge, psykologspesialist/professor/dr.psychol., Institutt for psykologi, Det Helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges Arktiske Universitet & Universitetssykehuset Nord-Norge.
- Jan-Steinar Urdshals, psykologspesialist/seksjonsleder, BUP-Fana, Helse Bergen
- Jeanette Skjønhaug, familieterapeut/spesialsykepleier, Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus
- Kari Skulstad Gårdvik, barne- og ungdomspsykiater/seksjonssjef, BUP Lian, St. Olavs Hospital
- Laila Holgersen Skotte, pediater/overlege, sosialpediatrisk avd., Oslo universitetssykehus
- Lill Ann Welhaven Holm, brukerrepresentant, Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)
- Marianne Hjortdahl, spesialist i allmennmedisin/fastlege, (inn for Rebecka Jensen fra mars 2017)
- Randi Bergh Høier, spesialsykepleier/miljøterapeut, Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Tromsø, Universitetets sykehuset i Nord-Norge
- Rebecka Jensen, spesialist i allmennmedisin/fastlege (fram til mars 2017)
- Silje Olsen, brukerrepresentant, Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo) (fram til april 2017)
- Vigdis Wie Torsteinsson, psykologspesialist, Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus/ tidl. BUPA Vestfold
- Kristine Hartvedt, helsesykepleier m/master i helsefremmende arbeid/seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling barne- og ungdomshelse
Utvidelse til 23 år
Ekstern fagansvarlig:
- Sigrid Bjørnelv, psykiater/overlege, Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, Sykehuset Levanger HF
- Christine Bull Bringager, psykiater/seksjonsleder, Nydalen DPS, Oslo universitetssykehus
Arbeidsgruppeledere:
- Torhild Torjussen Hovdal, psykiater/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet
- Hanne Elisabet Strømsvik, psykologspesialist/seniorrådgiver, avdeling spesialisthelsetjenester, Helsedirektoratet
Deltakere:
- Arne Thomassen, spesialsykepleier/avdelingssjef, DPS Strømme, Klinikk for psykisk helse, Sørlandet sykehus HF
- Beate Østgaard, psykologspesialist, Inderøy kommune
- Brit Ingunn Hana, psykiater/barne- og ungdomspsykiater/medisinsk rådgiver ved klinikk for psykisk helse og rus, Helse Møre og Romsdal
- Elin Ulleberg, psykologspesialist/seksjonssjef, Nidaros DPS, St. Olavs Hospital, Helse Midt-Norge
- Inger Halvorsen, barne- og ungdomspsykiater/overlege, Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP), Oslo universitetssykehus
- Kari Skulstad Gårdvik, barne- og ungdomspsykiater/seksjonssjef, BUP Lian, St. Olavs Hospital
- Lill Ann Welhaven Holm, brukerrepresentant, Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)
- Mari Negård Thorud, brukerrepresentant, Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo)