10. Om forløpet

Målsetning

Målsetningen med nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er:

økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
sammenhengende og koordinerte pasientforløp
unngå unødig ventetid for utredning, behandling og oppfølging
likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Forløpet skal tilpasses hver enkelt pasients situasjon, ønsker og behov. God informasjon og forutsigbarhet for pasient og pårørende skal sikres gjennom hele forløpet.

Alle nasjonale pasientforløp inneholder beskrivelse av kontaktpunkt og oppfølging i kommunene, og ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Individuell plan (IP) bør brukes i hele TSB-forløpet, der rett til IP foreligger. Andre planer og videre behandling/tiltak inngår som del av IP/behandlingsplan.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og brukermedvirkning / systematisk feedback ser ut til å gi mer effektiv behandling. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. I tråd med prinsippene i pasientens helsetjeneste skal pasientene være aktive deltakere i helsehjelpen de mottar. Brukermedvirkning forutsetter at det legges til rette for samvalg, og at pasienten ses som en likeverdig partner i diskusjoner og blir hørt når det tas beslutninger som angår han/henne. Å legge brukerperspektivet til grunn innebærer at forebygging, kartlegging, behandling og samarbeidsmøter tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes kunnskap, ønsker og behov. Brukermedvirkning innebærer at både pasients og/eller foreldres, ev. pårørendes synspunkter legges til grunn og drøftes for å finne den best egnede behandlingstilnærmingen for pasienten. Virksomheten bør etablere systemer for systematisk opplæring i bruker- og pårørendemedvirkning og bruken av samvalg.

Helsehjelpen skal være forsvarlig, og behandlingen som ønskes må være innenfor det som tilbys av helsetjenesten. Samvalg betyr ikke at pasienten alltid skal få etterkommet sitt ønske. Samvalgsprosessen skal imidlertid gi helsepersonell kunnskap om hva som er viktig for pasienten, og bidra til behandling som tar hensyn til pasientens livssituasjon (NHSP 2020- 2023).

Pasientens og/eller foreldres eget ønske om hjelp skal ligge til grunn for de vurderinger og beslutninger som tas. Det skal fremkomme i journal hvordan pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker er ivaretatt. Det bør også gis informasjon om bruker- og pårørendeorganisasjoner som kan bistå med hvordan medvirkning kan ivaretas.

Pårørende

Behandling og oppfølging av pasienten bør ha et familieperspektiv som sikrer god ivaretakelse av mindreårige barn og søsken som pårørende (lovdata.no).

Pårørende og øvrig nettverk kan ha viktig informasjon, gi gode råd, være samarbeidspartnere og være en støtte for pasienten gjennom forløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pasient og pårørende kan ha ulike ønsker og at pårørende kan ha egne informasjons- og hjelpebehov som skal ivaretas. Se også Pårørendeveileder som handler om involvering av og støtte til pårørende i hele helse- og omsorgstjenesten.

Kunnskapsgrunnlag

Nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er utviklet med en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at både forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn i utviklingsarbeidet.

Forløpet er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner og relevante fagmiljø.

Det er arbeidet systematisk med innhenting av kunnskap på flere områder, inkludert hva som er viktig for brukere og pårørende. Ulike relevante nasjonale publikasjoner ligger også til grunn for arbeidet. På områder der det ikke finnes klare kunnskapsbaserte anbefalinger, er forløpet basert på enighet i arbeidsgruppen. Det har i tillegg vært avholdt rådslag for en bred målgruppe i utviklingen av forløpet. Forslaget til forløpet har vært på intern og ekstern høring, og alle høringsinnspill er gjennomgått.

Publikasjoner som ligger til grunn for forløpet:

Arbeidsgruppe

Ekstern fagansvarlig: Unni Korshavn, sykepleier/avdelingssjef, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital, Helse Midt

Arbeidsgruppeledere:

Brittelise Bakstad, pedagog, master i helsefagvitenskap, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet
Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus og avhengighetsmedisin, PhD, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet

Deltakere:

Anders Dalsaune Jansen, barnevernspedagog/leder, Tyrilistiftelsen
Beate Ulseth Pettersen, førskolelærer/ konstituert avdelingsleder, Rus og psykiatritjeneste, avd. Losen lavterskelsenter, Tromsø kommune
Brita Kumle, spesialist i allmennmedisin og i rus og avhengighetsmedisin, avdelingsoverlege i avd. for rus og avhengighet, Vestre viken HF, fastlege Tanum legekontor
Camilla Holter Huseby, spesialist i allmennmedisin, fastlege, overlege og medisinskfaglig rådgiver ved Seksjon poliklinikker, Oslo Universitetssykehus
Espen Freng, sosialantropolog/spesialkonsulent II, kompetansesenteret rus, Oslo
Eva Karin Løvaas, psykologspesialist/klinikksjef, Bergensklinikkene
Kari Britt Åkre, sosiolog/seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet
Line Eikenes Langsholt, brukerrepresentant, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Lise Lotte Sundbakken, sosionom med videreutdanning i ledelse, fagkonsulent, enhet for korttidsbehandling, avdeling for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), Sykehuset Innlandet HF
Mari Rusten, sosionom/teamleder, Østensjø tiltakssenter, Bydel Østensjø, Oslo
Minna Kuoppamäki Hansen, spesialist i rus og avhengighetsmedisin/avdelingsoverlege, Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, HF
Tommy Sjåfjell, vernepleier/brukerrepresentant, A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon
Trude Lønning, vernepleier, master i endringsledelse / Rus og psykisk helsesjef, Sandnes kommune

Siste faglige endring: 30. september 2022