Lansering av nye retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring

Opptak

Tid og sted:

• 24. mars kl 11.00 – 12.00

Program 

Spørsmål og svar:

Det var mulig å stille spørsmål underveis i webinaret. Spørsmål og svar finner du her.

Har Helsedirektoratet laget et eget skjema for MST?

Helsedirektoratet har oversatt MST til Norsk. I retningslinjen ligger den både som et bilde og en tabell.

Finnes det noen gode digitale verktøy vi kan bruke til å følge opp kartleggingen mer effektivt? F.eks. til å kartlegge inntak?

Foreløpig eksisterer det ikke et digitalt verktøy som omfatter alle forhold i kartleggingen. Når det gjelder kartlegging av inntak, er dette på ulike måter innlemmet i ulike systemer i helsetjenesten. Ellers er kostholdsplanleggeren.no et verktøy for å kartlegge inntak. Kostholdsplanleggeren er basert på matvaretabellen.no.

Så vekt er ikke er en forutsetning for vurdering av risiko for underernæring, men denne tas først under individuell kartlegging (score >2 på MST)?

Det er riktig at man kan gjennomføre risikovurdering uten å ha målt vekt. Dersom vekt ikke foreligger og er usikkerhet om pasienten har gått ned i vekt, vil pasienten scores til å være i risiko. Det anbefales, som det fremkommer under praktisk i kapittel 2 om individuell kartlegging, å etablere rutiner for mål og registrering av vekt og vektutvikling.

Bra arbeid! Fortsatt uklart om man i MST skal svare ja eller nei hvis man har spist mindre pga svelgevansker.

I veiledning til MST fremkommer at flere forhold slik som tygge- og svelgeproblemer eller andre spiserelaterte symptomer som kan påvirke matlyst og matinntak og som vil ligge til grunn for svar JA i verktøyet.

Hvorfor ble ikke ernæringsjournalen inkludert i forskningen?

Ernæringsjournalen ble vurdert og søkt på, på lik linje  med de andre verktøyene, men vi fant ingen artikler publisert på den.

Hvem har ansvaret for å implementere den reviderte retningslinjen i helsetjenesten?

Helseforetakene og kommunene skal sikre god organisering og forankring av ernæringsarbeidet i undersøkelses-, behandlings- og oppfølgingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Forebygging og behandling av underernæring er en del av ansvaret tjenestene har for helsehjelpen.

Ledelsen har ansvar for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten at rutiner og prosedyrer for god ernæringspraksis etableres at tjenestene organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Dette innebærer:

• fordeling av ansvar og oppgaver
• at rutiner er kjent for de ansatte
• nødvendig utstyr
• mulighet for samhandling og god informasjonsflyt internt og mellom omsorgsleddene
• å ha oversikt over krav til kompetanse, hvilken kompetanse ansatte har og hva som må til for å sikre nødvendig kompetanse.

Nasjonale faglige retningslinjer er anbefalinger som bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer krav om faglig forsvarlighet. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten. Normeringsgrad angis i teksten i hver enkelt anbefaling ved at det skilles mellom skal, bør og kan-anbefalinger.

Når Helsedirektoratet sier «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.

Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.

Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.

Hvordan skal vi få tatt retningslinjen i faktisk bruk? Dette har vært en utfordring helt siden første versjon i 2009.

Virksomheten må ha rutiner for å følge med på, fange opp og følge opp endringer i regelverk. Implementering handler både om å oppdatere virksomhetens egne rutiner og også å sikre at praksisen i virksomheten faktisk endres.

Erfaring viser at implementering av planer, for videreutvikling og forbedring, er krevende og lett kan undervurdere i en travel hverdag. Dette bør derfor vies særlig oppmerksomhet fra øverste leder og ledere på alle nivåer. Det må settes av tid og rom for medarbeidere til å gjennomføre endringsarbeid og aktiviteter og resultater må anerkjennes.

Den reviderte retningslinjen har tydeliggjort viktigheten av organisering og forankring av ernæringsarbeidet i kapittel 5.

Helsedirektoratet vil, innenfor de rammene og virkemidlene vi har, bidra til å gjøre retningslinjen kjent og spredt, identifisere barrierer for en vellykket implementering og imøtegå disse.

Er det noen anbefalinger om hvilket screeningsverktøy som skal brukes til å diagnostisere underernæring? Jeg har erfaring med SGA og PG-SGA fra Australia.

Diagnostisering av underernæring skjer i henhold til diagnostiske kriterier for de ulike ICD-10 kodene i spesialisthelsetjenesten og tilsvarende diagnosekoder i kommunen (P-koder). 

Finnes det, i tillegg til MST, en anbefaling om hvor ofte man bør ta vekt som standard på alle (feks hver 3.mnd)?

I retningslinjen sies det noe om hvor ofte man skal vurdere risiko. De som er i risiko, skal kartlegges nærmere og det skal etableres en ernæringsplan som skal evalueres og justeres regelmessig i henhold til anbefalt frekvens for risikovurdering. Mål av vekt er en naturlig del av evaluering av ernæringsplan.

Vil MST som verktøy bli implementert i de journal- programmene vi har f.eks PROFIL? MNA skjema ligger allerede der.

Virksomheten må ha rutiner for å følge med på, fange opp og justere dersom det foreligger ny kunnskap eller endringer i regelverk. Implementering handler både om å oppdatere virksomhetens egne rutiner og også å sikre at praksisen i virksomheten faktisk endres. Å innlemme MST som verktøy i journalprogrammer, vil falle inn under dette.

Nye retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring

Retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring ble først ble utgitt i 2009. Det som nå er nytt er at det anbefales ett verktøy for å vurdere risiko for underernæring for alle og gjelder på tvers av tjenestenivåer.

Målet med retningslinjene er at pasienter i risiko for underernæring blir fanget opp og får en målrettet oppfølging, slik at sykdomsrelatert underernæring kan forebygges og behandles.

Retningslinjene omfatter både spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester. Retningslinjen inngår i det nasjonale arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Målgruppe

• Helsepersonell og andre ansatte i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel sykepleiere, leger, helsefagarbeidere
• Ledere og beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten og i kommunal helse- og omsorgstjeneste som for eksempel fagdirektør, kommunedirektør, tjenesteledere, avdelingsledere og kjøkkensjef
• Studenter, brukere, pårørende og andre med interesse for mat og ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten