KAPITTEL 6. 1
Helsedirektoratet anbefaler at helsetjenestene bruker strukturert klinisk vurdering (SKV) av voldsrisiko

Strukturert klinisk vurdering (SKV) innebærer bruk av risikovurderingsverktøy med anvisninger for hvilke faktorer som bør utredes, på hvilken måte dette skjer, og hvilke tiltak som kan redusere risiko. Utfallet av vurderingen baseres på en samlet klinisk vurdering. En slik klinisk vurdering forutsetter at behandleren kombinerer utfallet av den strukturerte utredningen med individspesifikke risikofaktorer hos den personen som blir utredet.

Ustrukturert klinisk vurdering og anamnesevurdering gir en ufullstendig risikovurdering. Aktuarisk risikovurderingsredskap anbefales ikke fordi de mangler utforming av risikohåndteringsstrategier.

Hovedargumenter for å velge strukturert klinisk vurdering:

  • SKV forutsetter at også andre individsspesifikke risikofaktorer som ikke omfattes i det aktuelle voldsrisikoverktøyet blir vurdert.
  • SKV utgjør en helhetlig tilnærming ved vurdering og iverksetting av tiltak for å redusere voldsrisiko.
  • I SKV utformes det risikoformuleringer, risikoscenarier, og risikohåndteringsstrategier, i stedet for en tallfestet angivelse av voldsrisiko.

Risikoformuleringer og risikoscenarier 

Risikoformulering og risikoscenario er sentrale elementer innen SKV. De understøtter betydningen av individspesifikk analyse og orientering i retning av en kontekstuell forståelse av voldsrisiko. En risikoformulering bør skape en meningsfull helhet av personens voldsdynamikk. Det vil si at risikovurderingen bør gi individspesifikke svar på spørsmål av typen: Hva kan fremme ny vold? Hva kan svekke personens selvregulering? Hva kan svekke personens konsekvensvurdering? Denne informasjonen om hvorfor personen kan bli voldelig legger et fundament for utforming av individuelle risikoscenarier. Slike scenarier gir informasjon om hvilke faktorer som kan øke personens voldsrisiko (verstefallsscenario), eller hva som kan hjelpe personen til å unngå ny vold (bestefallsscenario). God oppfølging fra helsepersonell, effektiv ruskontroll, og et motiverende arbeidstilbud er eksempler på kontekstuelle faktorer som kan inngå i et bestefallsscenario.

Disse risikoscenariene kombinerer både individuelle og kontekstuelle faktorers hemmende og fremmende innvirkning på individuell voldsrisiko. Samlet sett gir dette en bedre klinisk forståelse og tilnærming til å hjelpe den aktuelle pasienten. I det siste ligger en erkjennelse av at dynamiske risikofaktorer påvirkes av hvor pasientene lever, hva de fyller livet med, hvem de har kontakt med og hvilke behandlings- og støttetiltak de er involvert i.

De kliniske strukturerte utredningsverktøyene har et hovedfokus på å identifisere dynamiske risikofaktorer som kan påvirkes og endres. Gjennom dette kan disse faktorene utgjøre sentrale komponenter i utforming og gjennomføring av terapi og risikohåndtering.

Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes. Helseforetakene har egne systemer i henhold til norsk lov om lagring av data, personvern osv., som må følges når bruk av tester medfører innsamling og lagring av data.

Først publisert: 25. april 2018 Sist faglig oppdatert: 25. april 2018