Progresjonsstiger er en metode som bygger på elementer fra både atferdsanalyse og eksistensiell psykologi (Bjørkly 2004). Metoden går ut på at pasienten gjennom å vise mestring i bestemte situasjoner kvalifiserer seg til økt frihet senere. Sett i et atferdsanalytisk perspektiv er progresjonsstiger en atferdskjede der økt frihet knyttet til hvert trinn fungerer som en forsterker for mestring (økt frihet og utfoldelsesmulighet på neste trinn motiverer til mestring på hvert trinn). De fleste sosiale ferdigheter og aktiviteter kan utformes som progresjonsstiger med økende vanskelighetsgrad. Med økende vanskelighetsgrad menes her at trinnene i ferdigheten utføres mer og mer selvstendig av pasienten selv. Et eksempel på dette er en trinn-for-trinn utviding av en pasients bevegelsesfrihet. I stedet for å måtte vente på at personalet "gir" pasienten utgang, kan pasienten gjennom å overholde fem minutters utgang alene, gå trinn for trinn i retning av å kunne gå på kino alene. Gjennom å vise mestring på ett trinn vil pasienten kvalifisere seg til å prøve neste trinn på progresjonsstigen. Ved å vise mestring tar pasienten ansvar for eget liv, noe som i sin tur kvalifiserer for økt selvstendighet og frihet.