2. Metode og prosess

Som det kommer frem i rapporten «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser» gir velferdsteknologi stor nytteverdi for bruker selv, for pårørende og for tjenesten, når det brukes riktig og barnet settes i sentrum. Opplevde gevinster er i form av økt selvstendighet, mestring og deltagelse for barna, samt at teknologien kan bidra til trygghet og avlastning for foreldrene.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram har hatt en nasjonal utprøving av velferdsteknologi til Barn og unge med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med et lite knippe kommuner siden 2015. Disse kommunen er Bodø, Drammen, Horten i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, Risør, Sandnes, Steinkjer og Ålesund. Til sammen har de lokale prosjektene omfattet rundt 60 barn og unge.

Kommunene har i denne perioden skapt kunnskap, kompetanse- og arbeidsverktøy, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Dette er verdifull kunnskap og gode verktøy som egner seg for gjenbruk av andre kommuner som vil komme i gang.

Utprøvingen går nå over i sprednings- og implementeringsfase. Det er et mål for spredningsfasen at det innen utgangen av 2022 finnes minst ett godt eksempel i hvert fylke hvor velferdsteknologi er integrert i tjenester til barn og unge.

Formålet med å gi ut nasjonale anbefalinger på dette området er å påvirke til spredning av ny kunnskap for å implementere velferdsteknologi i tjenestene til målgruppen. Det kan bidra til kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis.

Evaluering av velferdsteknologiprogrammets virkemidler (ehealthresearch.no) har dokumentert at kommunene har nytte av nasjonale anbefalinger fordi det bidrar til prioritering av det området de nasjonale anbefalingene omfatter.

Kunnskapsgrunnlaget

Kunnskapsgrunnlaget for rådene som gis er oppsummert i en erfaringsrapport fra 4 års utprøving: «Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser».

Rapporten bygger på kunnskapsoppsummeringer, følgeforskning fra utprøvingskommunene og kommunenes egne erfaringsrapporter.

Forskningsrapportene fra utprøvingsperioden:

Sist faglig oppdatert: 16. april 2021