4. Respons og kommunikasjon
Rutinene bør beskrive hvordan helsepersonell skal respondere ved tegn på forverret somatisk tilstand, hva som er rett behandlingsnivå og praksis for overføring mellom disse. Rutinene bør baseres på en konsensus i virksomheten, og må være kjent og etterleves av de ansatte.
Responsen innebærer adekvate tiltak basert på nye kliniske observasjoner og målinger av vitale parametere (A-B-C-D-E-F). Virksomheten kan benytte validerte scoringsverktøy som for eksempel NEWS2. Responsen skal sikre at pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid.
Se råd: Virksomheten bør etablere rutiner for systematiske observasjoner av pasienters vitale funksjoner og Virksomheten bør sikre at kvalifisert hjelp kan tilkalles ved forverret tilstand.
Hvilke tiltak og klinisk respons som skal iverksettes ved forverret tilstand og de ulike Early Warning Score (EWS) må avspeile gjeldende rutiner i den enkelte virksomhet. Ved behov må spesifikk respons for enkelte pasientgrupper eller den enkelte pasient presiseres nærmere i virksomhetens rutiner eller pasientens journal.
Det er viktig at beskrivelsen av responsen i for eksempel et NEWS2-skjema er i tråd med virksomhetens ansvarslinjer og rutiner, slik at helsepersonell ikke er i tvil om hva de skal gjøre.
Rutinene beskriver hvem som skal kontaktes, når og hvordan.
Eksempel på standardisert klinisk respons der det presiseres at responskolonnen kan tilpasses hver enkelt virksomhet i samarbeid med medisinsk ansvarlig:
Behandlingsbegrensing og etiske aspekter som får konsekvenser for valg av tiltak må avklares individuelt og dokumenteres. Beslutningsgrunnlag og handlingsalternativer synliggjøres i rutiner og retningslinjer i den enkelte virksomhet.
Rutinene for respons sikrer at hver enkelt pasient får vurdering og behandling i tråd med virksomhetens rutiner.
I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) presiseres leders ansvar for å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Det innebærer å ha oversikt over områder med risiko for svikt og planlegge hvordan risiko kan minimeres.
Referanser
- Durkin SE. (2006). Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
- McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250
- Veileder til forskrift om Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/ledelse-og-kvalitetsforbedring-i-helse-og-omsorgstjenesten
- Hogan H, Healey F, Neale G, et al. (2012). Preventable deaths due to problems in care in English acute hospitals: a retrospective case record review study. BMJ Quality & Safety 2012;21:737-745.
- Smith GB, Prytherch DR, Meredith P, Schmidt PE, Featherstone PI. (2013). The ability of the National Early Warning Score (NEWS) to discriminate patients at risk of early cardiac arrest, unanticipated intensive care unit admission, and death. Resuscitation 2013;84:465–70. https://doi.org/10.1016/j.resuscitation.2012.12.016
Det bør etableres rutiner som sikrer pasienten rett kompetanse til rett tid ved forverret somatisk tilstand eller mistanke om forverring. En forutsetning er at ansatte kjenner til hvem som skal tilkalles dersom en slik situasjon oppstår.
Rask respons, rett kompetanse og tverrfaglig tilnærming er sentrale faktorer for å begrense utfallet av sykdomsforverringen og hindre død.
Tilkallingsrutinene må defineres og tilpasses den enkelte virksomhet ut i fra følgende punkter:
- kriterier for når kvalifisert hjelp/utrykningsteam skal kontaktes
- responstid for utrykning
- dersom responsteam etableres, vurdere sammensetning og kompetanse i teamet
I sykehus
Flere sykehus har gode erfaringer med etablering av tverrfaglige utrykningsteam som er sammensatt av både lege og sykepleier med intensivfaglig og livreddende kompetanse og erfaring. De er ofte tilgjengelig hele døgnet, alle ukedager, hele året. Team ledet av leger fra intensivavdeling kalles ofte Medical Emergency Team. Team ledet av sykepleier fra intensiv går ofte under navnet Rapid Response Team. I Norge har begrepene blant annet blitt oversatt til Mobilt Intensiv Team (MIT), Mobilt Akutt Team (MAT) og Mobil Intensiv Gruppe (MIG).
Det er viktig med tett samarbeid mellom teamet og personalet på den enheten pasienten er. Tilkalling av utrykningsteam erstatter ikke oppfølging fra postansvarlig/pasientansvarlig lege, men fungerer som et supplement. Teamet erstatter heller ikke hjertestansteamet, men kan bidra til å forebygge forverring som kan ende med hjertestans. Erfaring viser at bruk av MIG/MIT-team bidrar til læring og refleksjon i praksis.
Både lege og sykepleier kan tilkalle utrykningsteamet i henhold til gjeldende varslingskriterier.
Eksempel på prosedyre fra Sykehuset Østfold (pdf).
I kommunal helse- og omsorgstjeneste
Det er få erfaringer med team-basert utrykningstjeneste i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Organiseringen bør tilpasses kommunens størrelse, kompetanse, organisering og geografiske utfordringer.
Helsepersonell som inngår i det lokale system for rask respons bør også ha høyere faglig observasjonskompetanse enn den som trenger hjelp.
Medisinskfaglige ressurser i et system for rask respons i kommunehelsetjenesten kan være:
- Ansvarlig sykepleier på vakt
- Avansert klinisk sykepleier
- Sykehjemslege
- Bakvakt/medisinsk ansvarlig lege
- Fastlege/primærhelseteam
- Legevakt (direktenummer for helsepersonell)
- Legevaktsbil
- 113
Eksempel: Legevaktbilen fra Nedre Romerike legevakt
Legevaktbilen er i drift 7 dager i uken kl. 8:30 – 22:30. Bemanning på bilen består av fast ansatte leger og sykepleiere som rullerer fra legevaktstasjon. Disse har spisskompetanse innenfor akuttmedisin, volds- og overgrepshåndtering, masseskadetriage, organisering på skadested, prøvetaking og analyse.
Suksessfaktorer for vellykket drift og forventet effekt av legevaktsbilen:
- tilstrekkelig observasjonskompetanse hos de ansatte ute i hele helse og omsorgstjenesten,
- samtrening med spesialisthelsetjenesten i kompetanseutviklingen,
- elektronisk samhandling,
- tilstrekkelig utstyr for diagnostikk og behandling og
- tilgang på fast erfarent personell
Formålet med dette rådet er å sikre at pasienten får rett kompetanse til rett tid.
Sykepleiere opplever at utrykningsteam bidrar til trygghet, sikkerhet, mindre angst, bedre fordeling av oppgaver og kunnskap om algoritmer og prosedyrer.
Teamene som har simulert sammen opplever felles situasjonsforståelse og opplever bedre kommunikasjon.
Etter innføring av Rapid Response Team til både barn og voksne og In-situ simuleringer i teamene vises det til reduksjon av sykehusmortalitet.
For flere virksomheter vil dette tiltaket innebære å opprette et nytt tilbud. Det krever samarbeid på tvers av profesjoner og avdelinger. Forankring i både ledelse og de ulike fagmiljøene er en forutsetning for å gjennomføre dette tiltaket.
Referanser
- Durkin SE. (2006) Implementing a Rapid Response Team. In-hospital intervention before a critical event occurs can save lives. AJN 2006, Vol. 106, No. 10
- McNeill G, Bryden D. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patients survival? A systematic review. Resucitation 2013 Dec; 84 (12); 1652.67. doi: 101016/j.resucitation. 2013.08.006, Epub 2013 Aug 17.
- NICE. National Institute for Health and Clinical Excellence (NHS). Acutely ill patients in hospital. Implementation Advice. Nice clinical guidelines 50, 2007.
- Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N. (2016). The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review. Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004
- McNeill et.al. (2013). Do either early warning systems or emergency response teams improve hospital patient survival? A systematic review. Resuscitation 84 (2013) 1653-1667.
- https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/forverret-tilstand-av-pasient-pa-sengepost-etablering-og-drift-av-et-system-for-tidlig-oppdagelse-og-systematisk-oppfolging
- National Institute for Health and Clinical Excellence, Short Clinical Guidelines Technical Team. Acutely ill patients in hospital: recognition of and response to acute illness in adults in hospital. London: NICE; 2006. (NICE guideline CG50). [cited 17 Apr 2014]. Available from https://www.nice.org.uk/guidance/cg50
- Webbe-JanekH et al. (2014). System-based interprofessional simulation-based training program increases awareness and use of rapid response teams. The joint commission journal on quality and patient safety 2014.
- TheilenU et al. (2017). Regular in-situ simulation training of paediatric Medical Emergency Team leads to sustained improvements in hospital response to deteriorating patients, improved outcomes in intensive care and financial savings. Resuscitation 2017
- Olsen S. L., Søreide E, Hillman K, Hansen B.S. (2019). Succeeding with rapid response systems a never-ending process: A systematic review of how health-care professionals perceive facilitators and barriers within the limbs of the RRS. RESUSCITATION 144 (2019) 75_90
- Kronick SL, Kurz MC, Lin S, et al. (2015). Part 4: systems of care and continuous quality Improvement: 2015 American Heart Association guidelines update for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care. Circulation 2015;132:S397413.
- Thongprayoon C, Gajic O, Jensen J, Herasevich V, Pickering BW. (2016). Delayed rapid response team activation is associated with increased hospital mortality, morbidity, and length of stay in a tertiary care institution. Crit Care Med 2016;44:54 _63.
- Sankey CB, McAvay G, Siner JM, Barsky CL, Chaudhry SI. (2016). “Deterioration to door time”: an exploratory analysis of delays in escalation of care for hospitalized patients. J Gen Intern Med 2016;31:895 _900.
Helsepersonell bør oppfordre pasienter og pårørende om å spørre eller å si ifra om de opplever symptomer på forverret somatisk tilstand så raskt som mulig. Det må informeres om at deres opplysninger er viktige og de må få tydelig beskjed hvem de skal henvende seg til hvis de eventuelt oppdager en forverring.
Kommunikasjonen bør være både muntlig og skriftlig, og bør tilpasses hver enkelt pasient. Informasjonen som er gitt til pasienten bør føres i pasientens journal.
Ved utskrivelse bør pasient og pårørende få informasjon om hva de skal observere når de kommer hjem, og vite hvor de kan henvende seg ved forverret tilstand hvis det skjer før fastlege har mottatt epikrise.
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Helsepersonell lytter til og følger opp bekymringer fra pårørende, og legger til rette for at nærmeste pårørende kan medvirke når pasienten ikke kan ivareta sine behov selv.
Dokumentasjon av pasienter og pårørendes observasjoner og vurderinger vil kunne være til hjelp i hele behandlingskjeden. Ved å ha standarder/maler for journalnotat som inkluderer pårørendes observasjon og vurdering, kan bildet av pasientens tilstand komme bedre frem.
Nære pårørende er en særlig viktig bidragsyter når personer med en sjelden diagnose blir syke. De kjenner til pasientens historikk, de har kunnskap om hvordan pasienten reagerer på undersøkelser, legemidler med mer, og de vet hvilken kommunikasjon som er mest hensiktsmessig med pasienten i en slik situasjon.
Familien og omsorgspersoner får informasjon og støtte de trenger av behandlende helsepersonell ved en eventuell forverring av pasientens helsetilstand.
I spesielle situasjoner kan pasienter og pårørende læres opp i bruk av NEWS. Dette kan være aktuelt eksempelvis der hvor pårørende bidrar i overvåking av pasienter og innehar slik kunnskap.
Bruk av ny teknologi vil legge føringer for, og gi mulighet for, god oppfølging av pasienter i hjemmet. I nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023 (regjeringen.no) vises det til flere sentrale tjenesteformer:
- digital hjemmeoppfølging
- nettbasert behandling
- hjemmesykehus
Digital hjemmeoppfølging kan bidra til større trygghet og egenmestring hos pasienter og pårørende. Det handler om å tilby bruk av teknologi til pasienter i risikogrupper som en støtte til å oppdage tegn til forverring.
En forutsetning er at helsepersonell er kjent med denne teknologien og får tilgang til de registrerte dataene. Dette kan bidra til raskere avklaring av situasjon og raskere iverksetting av tiltak.
Eksempler digital hjemmeoppfølging:
- Om Barbro med hjertesvikt (youtube.com)
- Om Karl med KOLS og mange sykehusopphold (youtube.com)
- Opplæringsressurs i pårørendeinvolvering: Elæringskurs Hvordan involvere pårørende (kompetansebroen.no)
Pasienter og deres pårørende har en sentral rolle i å gjenkjenne forverring av helsetilstand. De informeres om at deres opplysninger er viktige og får tydelig beskjed om hvem de skal henvende seg til når de eventuelt oppdager en forverring.
Informasjonen er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen gis på en hensynsfull måte.
Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Alle pasienter har rett til medvirkning og tilpasset informasjon som tar høyde for individuelle forutsetninger.
Referanse
For å ivareta pasientsikkerheten og forebygge misforståelser og uønskede hendelser, bør virksomheten sikre at den muntlige kommunikasjonen er systematisk og strukturert. Dette kan gjøres ved hjelp av metoden ISBAR. Dette gjelder både intern kommunikasjon i den enkelte enhet/team, men ikke minst kommunikasjon knyttet til konsultasjoner og overganger mellom ulike nivåer i helsetjenesten.
Virksomheten bør sikre at ansatte med pasientkontakt har nødvendig kompetanse for sikker muntlig kommunikasjon.
Anbefalte metoder for systematisert og strukturert kommunikasjon:
ISBAR er en metode som sikrer at pasientinformasjon blir gitt og mottatt på en strukturert måte. ISBAR kan brukes på alle nivå i helsetjenesten og av alle profesjoner, og står for:
- I – IDENTIFISERING
- Presenter deg med navn, tittel og funksjon.
- Avdeling eller enhet.
- Pasientens navn og fødselsdato.
- S – SITUASJON
- Kort beskrivelse av problemet eller situasjon og grunnen til kontakt. Med denne beskrivelsen skal du få mottakerens oppmerksomhet.
- B – BAKGRUNN
- Gi en kortfattet sykdomshistorie av alle relevante momenter fram til nå. Dette kan være diagnoser, avklaringer, behandling og så videre.
- A – AKTUELL TILSTAND
- Beskriv den aktuelle statusen ut fra de vitale parameterne etter A-B-C-D-E-oppsummering.
- Informer om aktuelle endringer i pasientens tilstand.
- Si hva du tror er problemet.
- Til videre behandling
- R – RÅD
- Hva vil du ha hjelp med?
- Hvor fort trenger du hjelp?
- Må personen du søker hjelp fra komme omgående?
- Bli enige om en felles plan. Gjenta og forsikre deg om at det er felles forståelse av den videre planen eller rådet
Closed loop-kommunikasjon er en metode for informasjonsutveksling i team. Metoden bidrar til å sikre at avsender får bekreftelse på at informasjonen som ble formidlet er forstått og hørt av mottakeren, slik den var ment forstått. Prosessen starter ved at avsender formidler en beskjed. Mottaker lytter og gir tilbakemelding på at beskjeden er mottatt ved å gjenta denne. Avsender får da sin bekreftelse og har nå mulighet til å korrigere det dersom det har oppstått en misforståelse/mistolking av beskjeden som ble gitt.
På nettsidene til i trygge hender 24-7 finner du lenke til ISBAR-skjema.
Denne filmen fra Akershus Universitetssykehus HF illustrerer ISBAR og closed loop-kommunikasjon (youtube.com)
På Kompetansebroen ligger eksempler på ABCDE, NEWS og ISBAR skjemaer.
Formålet med dette rådet er sikker muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell ved bruk av metoden ISBAR. Tverrfaglig opplæring og trening/simulering er nyttig for i sikre kunnskap og ferdigheter i metoden.
Både avsender og mottaker av informasjon må kunne metodikken.
Metoden bidrar til at helsepersonell snakker samme språk og forebygger misforståelser. Det er dokumentert økt informasjonsflyt og kortere liggetid i sykehus ved bruk av ISBAR.
Opplæringsrutiner i sikker muntlig kommunikasjon benyttes sammen med andre relevante verktøy som NEWS2, tegn på hjerneslag med flere.
Referanser
- Ibrahim AbdEl-ShafyMD et al. (2018). Closed-Loop Communication Improves Task Completion in Pediatric Trauma Resuscitation Journal of Surgical Education Volume 75, Issue 1, January–February 2018, Pages 58-64
- Pocket Guide: TeamSTEPPS 2014 Publication Number: 14-0001-2
Sist faglig oppdatert: 30. april 2020