4. Respons og kommunikasjon

Hvilke tiltak og klinisk respons som skal iverksettes ved forverret tilstand og de ulike Early Warning Score (EWS) må avspeile gjeldende rutiner i den enkelte virksomhet. Ved behov må spesifikk respons for enkelte pasientgrupper eller den enkelte pasient presiseres nærmere i virksomhetens rutiner eller pasientens journal.

Det er viktig at beskrivelsen av responsen i for eksempel et NEWS2-skjema er i tråd med virksomhetens ansvarslinjer og rutiner, slik at helsepersonell ikke er i tvil om hva de skal gjøre.

Rutinene beskriver hvem som skal kontaktes, når og hvordan.

Eksempel på standardisert klinisk respons der det presiseres at responskolonnen kan tilpasses hver enkelt virksomhet i samarbeid med medisinsk ansvarlig:

Behandlingsbegrensing og etiske aspekter som får konsekvenser for valg av tiltak må avklares individuelt og dokumenteres. Beslutningsgrunnlag og handlingsalternativer synliggjøres i rutiner og retningslinjer i den enkelte virksomhet.

Rask respons, rett kompetanse og tverrfaglig tilnærming er sentrale faktorer for å begrense utfallet av sykdomsforverringen og hindre død.

Tilkallingsrutinene må defineres og tilpasses den enkelte virksomhet ut i fra følgende punkter:

• kriterier for når kvalifisert hjelp/utrykningsteam skal kontaktes 
• responstid for utrykning
• dersom responsteam etableres, vurdere sammensetning og kompetanse i teamet

I sykehus 

Flere sykehus har gode erfaringer med etablering av tverrfaglige utrykningsteam som er sammensatt av både lege og sykepleier med intensivfaglig og livreddende kompetanse og erfaring. De er ofte tilgjengelig hele døgnet, alle ukedager, hele året. Team ledet av leger fra intensivavdeling kalles ofte Medical Emergency Team. Team ledet av sykepleier fra intensiv går ofte under navnet Rapid Response Team. I Norge har begrepene blant annet blitt oversatt til Mobilt Intensiv Team (MIT), Mobilt Akutt Team (MAT) og Mobil Intensiv Gruppe (MIG).

Det er viktig med tett samarbeid mellom teamet og personalet på den enheten pasienten er. Tilkalling av utrykningsteam erstatter ikke oppfølging fra postansvarlig/pasientansvarlig lege, men fungerer som et supplement. Teamet erstatter heller ikke hjertestansteamet, men kan bidra til å forebygge forverring som kan ende med hjertestans. Erfaring viser at bruk av MIG/MIT-team bidrar til læring og refleksjon i praksis.

Både lege og sykepleier kan tilkalle utrykningsteamet i henhold til gjeldende varslingskriterier.

Eksempel på prosedyre fra Sykehuset Østfold (pdf).

I kommunal helse- og omsorgstjeneste 

Det er få erfaringer med team-basert utrykningstjeneste i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Organiseringen bør tilpasses kommunens størrelse, kompetanse, organisering og geografiske utfordringer. 

Helsepersonell som inngår i det lokale system for rask respons bør også ha høyere faglig observasjonskompetanse enn den som trenger hjelp.

Medisinskfaglige ressurser i et system for rask respons i kommunehelsetjenesten kan være:

• Ansvarlig sykepleier på vakt
• Avansert klinisk sykepleier
• Sykehjemslege
• Bakvakt/medisinsk ansvarlig lege
• Fastlege/primærhelseteam
• Legevakt (direktenummer for helsepersonell)
• Legevaktsbil
• 113

Eksempel: Legevaktbilen fra Nedre Romerike legevakt

Legevaktbilen er i drift 7 dager i uken kl. 8:30 – 22:30. Bemanning på bilen består av fast ansatte leger og sykepleiere som rullerer fra legevaktstasjon. Disse har spisskompetanse innenfor akuttmedisin, volds- og overgrepshåndtering, masseskadetriage, organisering på skadested, prøvetaking og analyse.

Suksessfaktorer for vellykket drift og forventet effekt av legevaktsbilen:

• tilstrekkelig observasjonskompetanse hos de ansatte ute i hele helse og omsorgstjenesten,
• samtrening med spesialisthelsetjenesten i kompetanseutviklingen,
• elektronisk samhandling,
• tilstrekkelig utstyr for diagnostikk og behandling og
• tilgang på fast erfarent personell

Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen. Helsepersonell lytter til og følger opp bekymringer fra pårørende, og legger til rette for at nærmeste pårørende kan medvirke når pasienten ikke kan ivareta sine behov selv.

Dokumentasjon av pasienter og pårørendes observasjoner og vurderinger vil kunne være til hjelp i hele behandlingskjeden. Ved å ha standarder/maler for journalnotat som inkluderer pårørendes observasjon og vurdering, kan bildet av pasientens tilstand komme bedre frem.

Nære pårørende er en særlig viktig bidragsyter når personer med en sjelden diagnose blir syke. De kjenner til pasientens historikk, de har kunnskap om hvordan pasienten reagerer på undersøkelser, legemidler med mer, og de vet hvilken kommunikasjon som er mest hensiktsmessig med pasienten i en slik situasjon.

Familien og omsorgspersoner får informasjon og støtte de trenger av behandlende helsepersonell ved en eventuell forverring av pasientens helsetilstand.

I spesielle situasjoner kan pasienter og pårørende læres opp i bruk av NEWS. Dette kan være aktuelt eksempelvis der hvor pårørende bidrar i overvåking av pasienter og innehar slik kunnskap.

Bruk av ny teknologi vil legge føringer for, og gi mulighet for, god oppfølging av pasienter i hjemmet. I nasjonal helse og sykehusplan 2020–2023 (regjeringen.no) vises det til flere sentrale tjenesteformer:  

• digital hjemmeoppfølging
• nettbasert behandling
• hjemmesykehus

Digital hjemmeoppfølging kan bidra til større trygghet og egenmestring hos pasienter og pårørende. Det handler om å tilby bruk av teknologi til pasienter i risikogrupper som en støtte til å oppdage tegn til forverring.

En forutsetning er at helsepersonell er kjent med denne teknologien og får tilgang til de registrerte dataene. Dette kan bidra til raskere avklaring av situasjon og raskere iverksetting av tiltak.

Eksempler digital hjemmeoppfølging: 

• Om Barbro med hjertesvikt (youtube.com)
• Om Karl med KOLS og mange sykehusopphold (youtube.com)
• Opplæringsressurs i pårørendeinvolvering: Elæringskurs Hvordan involvere pårørende (kompetansebroen.no)

Anbefalte metoder for systematisert og strukturert kommunikasjon:

ISBAR er en metode som sikrer at pasientinformasjon blir gitt og mottatt på en strukturert måte. ISBAR kan brukes på alle nivå i helsetjenesten og av alle profesjoner, og står for:

• I – IDENTIFISERING
  • Presenter deg med navn, tittel og funksjon.
  • Avdeling eller enhet.
  • Pasientens navn og fødselsdato.
• S – SITUASJON  
  • Kort beskrivelse av problemet eller situasjon og grunnen til kontakt. Med denne beskrivelsen skal du få mottakerens oppmerksomhet.
• B – BAKGRUNN
  • Gi en kortfattet sykdomshistorie av alle relevante momenter fram til nå. Dette kan være diagnoser, avklaringer, behandling og så videre.
• A – AKTUELL TILSTAND
  • Beskriv den aktuelle statusen ut fra de vitale parameterne etter A-B-C-D-E-oppsummering.
  • Informer om aktuelle endringer i pasientens tilstand.
  • Si hva du tror er problemet.
  • Til videre behandling
• R – RÅD
  • Hva vil du ha hjelp med? 
  • Hvor fort trenger du hjelp?
  • Må personen du søker hjelp fra komme omgående?
  • Bli enige om en felles plan. Gjenta og forsikre deg om at det er felles forståelse av den videre planen eller rådet

Closed loop-kommunikasjon er en metode for informasjonsutveksling i team. Metoden bidrar til å sikre at avsender får bekreftelse på at informasjonen som ble formidlet er forstått og hørt av mottakeren, slik den var ment forstått. Prosessen starter ved at avsender formidler en beskjed. Mottaker lytter og gir tilbakemelding på at beskjeden er mottatt ved å gjenta denne. Avsender får da sin bekreftelse og har nå mulighet til å korrigere det dersom det har oppstått en misforståelse/mistolking av beskjeden som ble gitt.

På nettsidene til i trygge hender 24-7 finner du lenke til ISBAR-skjema.

Denne filmen fra Akershus Universitetssykehus HF illustrerer ISBAR og closed loop-kommunikasjon (youtube.com)

På Kompetansebroen ligger eksempler på ABCDE, NEWS og ISBAR skjemaer.