6. Forbedringsarbeid

Nasjonale faglige råd kan medføre behov for å endre og forbedre arbeidsprosesser. Forbedringsarbeid bør ha en systematisk tilnærming, være basert på innsikt i risikoområdet, ha tydelig målsetting og benytte indikatorer for å måle underveis i arbeidet.

Når endret og forbedret praksis skal implementeres, er det viktig å avklare ansvar og sikre reell forankring hos ledere, ansatte og berørte brukere.

En viktig faktor i arbeidet med systematisk forbedring og implementering er tilgang på nødvendig kompetanse og veiledning i prosessen.

Praktisk

Erfaring viser at endring av praksis er krevende og tar tid. Anbefalte faser i forbedringsarbeid:

  • Kjennskap og forståelse av problemet eller risikoområdet
  • Hva ønsker virksomheten å oppnå? Virksomheten definerer mål 
  • Hvordan kan virksomheten være sikker på at endringer er en forbedring? Virksomheten definerer målinger/indikatorer
  • Hvilke endringer kan iverksettes for å skape forbedringer? Virksomheten definerer og tilpasser tiltak til lokale forhold.

Tiltak til forbedringer testes først ut i liten skala og erfaringer fra testene diskuteres og tiltakene justeres, før nye tester gjennomføres. Ved hjelp av småskalatesting finner man den beste måten å gjennomføre tiltakene på hos seg. Først da kan tiltaket implementeres i full skala til resten av enheten/avdelingen/virksomheten.

Eksempel på modeller som brukes i forbedringsarbeid:

For inspirasjon og veiledning til alle som jobber med å forbedre helse- og omsorgstjenesten anbefales å benytte Forbedringsguiden (pasientsikkerhetsprogrammet.no). Den inneholder modeller og verktøy som kan brukes for å planlegge og gjennomføre et forbedringsprosjekt. 

Begrunnelse

Helsetjenesten er kompleks og forbedring av den er krevende, men nødvendig. Modeller for kvalitetsforbedring kan være til hjelp for å sikre den systematikk som er nødvendig for å gjennomføre forbedringer i komplekse organisasjoner. For å lykkes med å forbedre norsk helse- og omsorgstjeneste i takt med den stadig raskere utviklingen, trenger helsepersonell både klinisk kunnskap og kunnskap om forbedringsarbeid.

Forbedringskunnskap er et viktig supplement til profesjonskunnskapen, og hjelper oss til å forstå og analysere hva som skal til for at forbedringer kan skje. Edward Demings teori om «System of Profound Knowledge» er et av flere rammeverk for forbedringsarbeid – vi omtaler dette ofte som forbedringskunnskap.

Forbedringskunnskapen vektlegger fire områder som er avgjørende for å forstå komplekse utfordringer og kunne drive forbedringsarbeidet framover:

  • forståelse for virksomheter og tjenester som systemer og prosesser.
  • forståelse for variasjon i prosesser.
  • forståelse for hvordan du skaper læring gjennom erfaring.
  • forståelse for endringspsykologi

Hvordan helse- og omsorgstjenestene organiseres og struktureres, har betydning for hvilket resultat tjenesten leverer. Helse- og omsorgstjenestene utgjør et system som består av ulike prosesser, utstyr, mennesker og kompleks samhandling. Skal vi påvirke kvaliteten eller opplevelsen av tjenestene, må vi forstå og endre selve systemet. Systematikk og systemforståelse er en viktig forutsetning for å oppnå vedvarende forbedring.

Referanser

  1. Langley GL, Moen R, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost L. (2009). The Improvement guide: a practical approach to enhancing organizational performance. 2. utg. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass; 2009
  2. Andhøj, Jacob. (2015). Kompendium i kvalitetsudvikling – Rammer og redskaber, 1. udgave, 1.oplag, Forfatteren pg Munksgaard, København 2015
  3. Nyen, Bjørnar. Forbedringsarbeid og Statistisk Prosesskontroll (SPC), versjon 2.0. Tilgjengelig fra: http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/statistisk-prosesskontroll-spc
  4. Konsmo T, de Vibe M, Bakke T, Udness E, Eggesvik S, Norheim G, Brudvik M, Vege A. (2015). Modell for kvalitetsforbedring – utvikling og bruk av modellen i praktisk forbedringsarbeid. Notat – 2015. ISBN 978-82-8121-500-9

Sist faglig oppdatert: 30. april 2020