Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk har en klart forhøyet risiko for selvmordsforsøk, særlig det første året etter utskrivningen, og den første tiden spesielt (14). Tidligere episoder med selvskading og selvmordsforsøk er den viktigste risikofaktoren når det gjelder både selvmord og nye episoder med selvskading og/eller selvmordsforsøk.
Når personer skrives ut fra sykehus, enten fra somatisk avdeling, psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), tilbake til sitt hjemmemiljø, kan kriser lett reaktiveres dersom de utløsende problemene fortsatt er tilstede i personens liv.
Tjenestene må avklare selvmordsrisiko, herunder tilgang til selvmordsmetoder og hvilke forhold som lå til grunn for selvmordsforsøket. Helse- og omsorgspersonell må i tillegg avklare behov for videre oppfølging og behandling, samt etablere en tilpasset plan for den videre oppfølgingen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Noen vil ha behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, andre kan motta nødvendig behandling og oppfølging fra kommunen. Hvilke tjenester som involveres i den videre oppfølgingen må vurderes individuelt, basert på den enkeltes behov. Dette bør drøftes i samarbeid med kontaktperson i kommunen.
Fokus vil ofte være på flere områder parallelt, som:
- Involvering av lokalt tjenesteapparat, som fastlege, psykisk helse- og rustjeneste, bedriftshelsetjeneste, skolehelsetjeneste, familievernkontor, barnevernstjenesten eller andre deler basert på den enkeltes behov.
- Behandling for eventuell psykisk lidelse.
- Støtte opp under deltakelse i arbeid og skole, samt i lokalsamfunnet gjennom frivillige organisasjoner, livssynssamfunn eller sport og idrett.
Det er ikke uvanlig at personer uteblir fra behandling og oppfølging. Aktivt oppsøkende (proaktiv) oppfølging både fra spesialisthelsetjeneste og kommunal helse- og omsorgstjeneste er da nødvendig i den akutte fasen etter et selvmordsforsøk for å forebygge et nytt forsøk.
Personen må ikke skrives ut fra et behandlingstilbud uten at behovet for videre oppfølging er ivaretatt og planlagt. Det bør gjøres en konkret avtale om at han eller hun vil bli kontaktet dersom vedkommende for eksempel ikke møter til timeavtale.
Hvor raskt pasienten må følges opp og på hvilken måte, må vurderes individuelt og kan ikke standardiseres. Oppfølging må alltid skje innenfor det som vurderes å være forsvarlig tid for den enkelte. Tjenestene må aktivt gå inn og løpende vurdere hva dette vil innebære i det enkelte tilfelle. For eksempel vil det kunne innebære oppfølging innen en uke for noen, mens alvorlighetsgrad/ hastegrad kan innebære plikt til proaktiv oppfølging langt raskere for andre. Tjenestene må ta hensyn til at pasientens tilstand og situasjon raskt kan forverres.
Fastlegen vil være sentral i oppfølgingen etter utskriving, og det er viktig at fastlegen involveres på tilstrekkelig måte i de tiltak som vurderes og gjennomføres.