KAPITTEL 6. 2
Om selvmordsforsøk

Selvmordsforsøk defineres som handlinger med hensikt å skade seg selv, der det fremkommer et ønske om å dø. Metodene ved selvmordsforsøk skiller seg ofte fra metodene ved selvskading. Ved selvmordsforsøk ser en hyppigst overdosering med medikamenter. Selvmordsforsøk kan opptre som enkelthendelser, men mange har også gjennomført flere selvmordsforsøk.

Forekomst av selvmordsforsøk

Vi har ingen systematisk registrering av selvmordsforsøk her i landet, men beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert. Anslaget er gjort av Folkehelseinstituttet på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister, samt WHO/EURO-registreringen av villet egenskade i Sør-Trøndelag for årene 1995-1999 (11).

Anslagene på forekomst viser at flere kvinner enn menn oppgir å ha gjennomført selvmordsforsøk, og at forekomsten er høyest blant unge kvinner i overgangen mellom sen ungdom og tidlig voksen alder (38). En landsomfattende norsk undersøkelse av ungdom, viser at om lag åtte prosent en eller annen gang har forsøkt å ta livet sitt (47).

Risikofaktorer

Årsakene til at en person forsøker å ta sitt eget liv er ofte sammensatte. Det vil ofte være mer enn en risikofaktor til stede når en person tar initiativ til å ta sitt eget liv. Mange opplever en kombinasjon av flere forhold samtidig, som har ført til en opplevelse av håpløshet og følelse av ikke å mestre livet. Når flere risikofaktorer opptrer samtidig, kan risikoen øke. Andre kan ha akutte tilstander som fører til impulsive handlinger.

Det er viktig å huske på at det store flertallet av personer som erfarer å ha en eller flere risikofaktorer til stede i livet sitt, ikke tar sitt eget liv (35). Risikofaktorer kan være:

  • psykiske helseproblemer(for eksempel depresjon, psykoser, personlighetsforstyrrelser, rusmiddelproblemer), håpløshet, impulsivitet, aggresjon. Særlig flere psykiske helseproblemer samtidig
  • selvmordstanker
  • selvmordsplaner

  • selvskading
  • tidligere selvmordsforsøk
  • belastende livshendelser som tap av nære relasjoner, opplevelse av ensomhet, vedvarende konflikter, mangel på tilgang på nære støttepersoner, vold, overgrep, omsorgssvikt, mobbing, samlivsbrudd, arbeidsledighet og ventetid før soning i fengsel
  • ved utskrivelse etter innleggelse i spesialisthelsetjenesten, og i en periode etterpå
  • selvmord eller annen selvmordsatferd i familien
  • somatiske sykdommer

Beskyttelsesfaktorer

  • tidlig identifisering av psykiske lidelser
  • god behandling for psykiske lidelser
  • sosial tilhørighet, betydningsfulle relasjoner
  • god selvfølelse, problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne
  • begrenset tilgang til metoder for selvmord
  • evne og vilje til å søke hjelp for sine problemer
  • tilgjengelige tjenester med riktig kompetanse

Enkelte beskyttelsesfaktorer kan opptre med ulik styrke gjennom livsløpet. For eksempel kan sosial tilhørighet, betydningsfulle relasjoner og selvfølelse variere gjennom livet. Det er vesentlig å være oppmerksom på dette i tilrettelegging av tilbud.

Først publisert: 11. juli 2017 Sist faglig oppdatert: 11. juli 2017