KAPITTEL 3. 5
Lovgrunnlag for pandemiplanlegging

Etter lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1b er både offentlig og privat spesialisthelsetjeneste som i henhold til lov eller avtale tilbyr helsetjenester, pliktige til å ha en beredskapsplan for virksomheten, herunder tiltak for å sikre medisinsk behandling og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført. Plan for influensapandemi skal inngå som en del av både de regionale helseforetakenes og de enkelte helseforetakenes ordinære beredskapsplaner, og skal være samordnet med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale helseforetakenes beredskapsplaner.

Nasjonal helseberedskapsplan
Plan mot alvorlige smittsomme sykdommer
Nasjonal beredskapsplan mot kopper Nasjonal beredskapsplan mot ebola Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa

Spesialisthelsetjenesten må legge lokale forhold og forutsetninger til grunn når pandemiplanene utarbeides, og planene skal ha som mål å bidra til at tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig under de ulike fasene av en pandemi. Planene bør inneholde definerte kriterier for iverksettelsen av hele eller deler av beredskapsplanen.

Det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er basert på fire prinsipper; ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Lokale beredskapsplaner for pandemi (ref. Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet) og spesialisthelsetjenestens beredskapsplaner for pandemi skal bygge på disse fire prinsippene.

Planverket må tydeliggjøre roller, ansvarsfordeling og samhandlingsprosedyrer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og det må sørges for at planene er kjent for alle berørte (kfr. avsnitt «Samhandling med kommunehelsetjenesten»).

Erfaringer fra tidligere pandemier viser at det kan oppstå hendelser som ikke er dekket av eksisterende planverk. Planen må være fleksibel med hensyn på ressursanvendelse og foreslåtte tiltak, slik at man lettere kan løse uforutsette hendelser (ref. Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak). Planen må også ta høyde for nødvendig beredskap for andre kriser som kan oppstå under en pandemi.

Lover helsetjenesten må forholde seg til

Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret pålegger kommunene en generell beredskapsplikt. Loven pålegger også kommunene å utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse).  En influensapandemi vil være en hendelse som utgjør både en trussel for befolkningens helse og for samfunnssikkerheten og vil således kreve en ROS-analyse.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt  beskriver hva en ROS-analyse må inneholde. Resultatet fra ROS-analysen skal følges opp i kommunens beredskapsplan,. Beredskapsplanen skal være en operativ plan for kommunens håndtering av kriser. Som et minimum skal den inneholde: plan for kommunens kriseledelse, ressursoversikt, varslingslister, evakueringsplaner og plan for informasjon til befolkningen og media. Samvirkeprinsippet blir poengtert i forskriften ved at beredskapsplanen skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Forskriften pålegger kommunene å ha en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser.

  • Helse- og omsorgstjenesteloven nevner også kravet til beredskapsplanlegging: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jfr helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd
  • Plikt til beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Lov om helsemessig og sosial beredskap pålegger kommunene å ha planer som sikrer befolkningen nødvendige helse- og omsorgstjenester i krig og krisesituasjoner. Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven. Beredskapsplanen skal og omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.

Loven beskriver videre kommunens muligheter til å pålegge tjenesteplikt og beordre helsepersonell.

Smittevernloven pålegger kommunen å sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon.

Sist faglig oppdatert: 13. november 2019