Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 7
Samarbeid mellom ulike aktører i overdoseforebygging

Overdoseforebyggende arbeid krever tett samarbeid. Samarbeidet er nødvendig både på system- og individnivå.

Samarbeid og møtearenaer

Kommunen vil ofte være initiativtager til møtearenaer der samarbeid om overdoseforebyggende arbeid utvikles. For alle som i sine tjenester kommer i berøring med overdosearbeid er det likevel et felles ansvar å bidra til hensiktsmessig innhold og god kvalitet i samarbeidet.

Intensitet og type samarbeid vil variere. Å ha skriftlige rutiner om hva man skal samarbeide om, fordeling av ansvar og om møtefrekvens, vil gjøre det lettere å forplikte hverandre over tid. Kommunen vil ha behov for samarbeid internt mellom ulike tjenester. Dette bør også fremgå i rutiner og være tema i eksisterende møtefora, der rustematikk naturlig inngår og overdosesamarbeid skal utvikles.

Følgende tjenester og aktører er aktuelle samarbeidsparter i det overdoseforebyggende arbeidet:

  • ambulansetjeneste (AMK)
  • andre aktuelle tjenester på spesialisthelsenivå 
  • politi 
  • bruker-pårørendeorganisasjoner 
  • frivillige og ideelle aktører 
  • tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)

Samarbeid internt i kommunen

Internt i kommunen er det viktig at rus- og psykisk helsetjeneste har godt samarbeid med kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen er kommunens øverste helsefaglige myndighet og spiller en sentral rolle i utvikling av gode tjenester for kommunens befolkning, også for denne pasientgruppen. Dette kan også bidra til et bedret samarbeid med fastleger og være en støtte til deres behandling av pasienter med avhengighetslidelse og overdosefare.

Interne rutiner i kommunen bør sikre at samarbeidsstrukturene er kjent i tjenester også utover spesifikke rus- og psykiske helsetjenester, slik som hjemmetjenester, NAV, servicetorg, helsestasjon for unge og sosiallærere i videregående skole. Dette kan øke sjansen for at de som kommer i kontakt med overdoser raskt kan kontakte tjenester som samarbeider og har en rolle i det overdoseforebyggende arbeidet.

Samarbeid mellom flere kommuner

Samarbeid mellom ulike kommuner i nettverk har vist seg nyttig i det overdoseforebyggende arbeidet. Kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) organiserer slike regionale nettverk. Det oppfordres til å gjøre seg kjent og ha kontakt med aktuelle nærkommuner som har etablert rutiner og tiltak for overdoseforebygging.

Eksternt samarbeid

Helt sentralt er samarbeidet med spesialisthelsetjenesten ved AMK, både ved faktiske overdosesituasjoner, ved oppfølging etter ikke-dødelige overdoser og i organisering av opplæring, som eksempelvis livredningskurs. I tillegg vil ofte TSB-poliklinikken med sitt ansvar være en hovedaktør i samarbeidet rundt pasienten, så vel før som etter en overdose.

Pårørende- og brukerorganisasjoner er sentrale samarbeidspartnere som alltid bør inkluderes i arbeidet.

Politiet har ofte oversikt over brukermiljøer, god kunnskap om aktuelle rusmidler og lokal kunnskap om personer som er særlig overdoseutsatt. Et strukturert samarbeid med politiet er viktig for både god lokal planlegging og oppfølging av overdosearbeidet.

Frivillige og ideelle organisasjoner har gode tiltak for brukere i mange norske kommuner. Det kan være ulike gatenære serveringstiltak, lavterskel arbeidstrening eller aktivitetstiltak som gatefotball og salg av gatemagasiner. Slike organisasjoner kan spille en viktig rolle både i det forebyggende arbeidet og i oppfølging etter ikke-dødelig overdose.

Situasjoner som krever særskilt årvåkenhet i samarbeidet - etter behandling og etter fengsel

Etter behandling

Overgangssonene etter utskrivning fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), etter avsluttet LAR og etter behandling uten substitusjonsmedisinering krever tydelig og støttende samarbeid. Dette gjelder både overfor den enkelte pasient, men også mellom de ulike tjenestene med ansvar i slike situasjoner.

For disse situasjonene bør det lages trygge oppfølgingsrutiner overfor pasienten, der også samarbeidet er sikret. Informasjon om overdosefaren til pasienter i ferd med å avslutte TSB ligger både i den kommunale rus-/helsetjenestens ansvar og i TSB, jf. Pasientsikkerhetsprogrammet.

Pasienter som avslutter LAR og pasienter som avslutter behandling i TSB bør ha kort og rask vei tilbake til behandling ved tilbakefall eller annen krise. For å få til dette må samarbeidet mellom spesialistnivå og kommune være tett. Har pasienten individuell plan, kan man i denne beskrive hva innholdet i samarbeidet skal være om slike situasjoner oppstår.

Andre verktøy i denne sammenhengen er «Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon» (pasientsikkerhetsprogrammet.no). Aktuelt her er informasjon om overdosefare, livredning og kriseplan. Det konkrete tilbudet «Time i hånden», en avtale med oppfølgende tiltak kort tid etter utskrivning bør gjøres godt kjent og tas i bruk. Dette skal være innført som prosedyre i alle TSB-institusjoner.

Etter løslatelse fra fengsel

Løslattesituasjonen er en av de alvorligste risikosituasjoner for overdose. Gjennom overdosestrategien har Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter utviklet rutiner for å forebygge overdose etter løslatelse (krus.no).

Her vektlegges samarbeid mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten. Fengselshelsetjenesten er en del av kommunehelsetjenesten der fengselet ligger. I 2016 deltok tre fengsler i et pilotprosjekt om bedrede rutiner for å forebygge overdoser. På bakgrunn av positive erfaringer i disse pilotene ble prosjektet videreført og utvidet i 2017 og står for ytterligere utvidelse i 2018.

Prosjektet gjennomfører følgende tiltak:

  • innkomstsamtale med helse- og omsorgstjenesten i fengsel
  • informasjon om overdosefare og livredning
  • løslatelsessamtale, enten i gruppe eller individuelt
  • «Time i hånden». Konkrete avtaler med helsetjenesten, NAV, kommune og/ eller andre instanser ved løslatelse
  • opplæring og utdeling av nalokson

Først publisert: 27. november 2017 Sist faglig oppdatert: 29. mars 2019