6. En klinisk rettsmedisinsk undersøkelse gjennomføres som et sakkyndighetsoppdrag etter særlige regler

Påtalemyndigheten kan til bruk i etterforskingen søke bistand hos sakkyndige, jf. straffeprosessloven § 148 (lovdata.no). Slik sakkyndig bistand ytes av helsepersonell fra helseforetaket som gjennomfører sosialpediatriske undersøkelser ved barnehuset. Når det foreligger en begjæring om klinisk rettsmedisinsk undersøkelse fra påtalemyndigheten vil helsepersonell ha rolle som sakkyndig.

Beslutning om hvorvidt det skal begjæres en klinisk rettsmedisinsk undersøkelse tas av påtalemyndigheten. De fastsetter et mandat til sakkyndig helsepersonell i samsvar med straffeprosessloven § 142 a (lovdata.no), om hva den sakkyndige skal utrede. Helsepersonell bør påse at det fremgår av mandatet at helseopplysningene fra undersøkelsen også kan benyttes til videre helsemessig oppfølging av barnet. Dette fordi undersøkelsen også har et helsemessig formål.

Som sakkyndig har ikke helsepersonell taushetsplikt overfor oppdragsgiveren (politiet/påtale) vedrørende opplysninger som mottas i forbindelse med og som har betydning for sakkyndighetsoppdraget. Den sakkyndige pålegges derfor å informere pasienten om sakkyndighetsoppdraget. Det vises til helsepersonelloven § 27 (lovdata.no).

Dette innebærer at helsepersonell fra helseforetaket må informere den fornærmede og eventuelle foresatte/verge at de opptrer som sakkyndig og at opplysningene som fremkommer i sakkyndighetsoppdraget ikke er taushetsbelagt overfor oppdragsgiver.

Opplysninger som refererer seg til sakkyndighetsoppdraget blir undergitt oppdragsgivers rådighet, og oppdragsgiver har i kraft av dette rett til å bestemme over opplysningene.

Selve undersøkelsen gjennomføres som en sosialpediatrisk undersøkelse, men i tillegg gjøres sporsikring ved behov og nødvendige kompletterende undersøkelser (eks. bildediagnostikk, laboratorieprøver). Det vises til råd om innhold i undersøkelsen.

Sakkyndig helsepersonell blir normalt bedt om å utforme en skriftlig rettsmedisinsk erklæring til bruk i straffesaken, jf. straffeprosessloven §143. En kopi av et undersøkelsesnotat er ikke tilstrekkelig som rettsmedisinsk erklæring, da kliniske funn skal diskuteres i tråd med mandatet. Det er viktig å sette av tid til å skrive erklæringen etter undersøkelsen, slik at det ikke går for lang tid mellom undersøkelse og at erklæringen ferdigstilles.

Ved utarbeidelse av erklæringen gjelder helsepersonelloven § 15 (lovdata.no) som stiller krav til utforming av og innhold i attester, erklæringer o.l. som utstedes av helsepersonell. Det er også gitt utfyllende bestemmelser om utforming av og innhold i attester i forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. (lovdata.no). Forskriften § 4 inneholder en eksempelliste over forhold det kan være relevant å ta med i en attest, erklæring o.l., avhengig av formålet. Kommentarer til helsepersonelloven er gitt i Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2012 (4). 

Den rettsmedisinske erklæringen skal sendes påtalemyndigheten, og samtidig sendes Den rettsmedisinske kommisjon (sivilrett.no) for kvalitetssikring, jf. straffeprosessloven §147 (lovdata.no). Den rettsmedisinske kommisjonen skal gjennomgå erklæringen. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre oppdragsgiver oppmerksom på det.

Den rettsmedisinske kommisjon har utgitt konkrete råd om rettsmedisinske erklæringers form og innhold, se felles nyhetsbrev nr.3 (sivilrett.no). Den rettsmedisinske erklæringen bør utarbeides i tråd med de anbefalinger som er gitt fra den rettsmedisinske kommisjonen.

Det bør i erklæringen bl.a. framgå hvor lang tid det har gått siden angitt voldshandling eller overgrep og fram til undersøkelsestidspunktet (angitt i timer, dager, uker mv.).

Referanser

  1. Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) (lovdata.no)
  2. Den Rettsmedisinske Kommisjon(DRK): Rettsmedisinske erklæringers form og innhold.www.sivilrett.no/drk/nyhetsbrev/felles/nr.3
  3. Helsepersonelloven (lovdata.no)
  4. Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonelloven IS-8/2012

Sist faglig oppdatert: 21. september 2020