KAPITTEL 9
Pasienter med kronisk hepatitt C og cirrose skal følges opp hvert halvår med ultralydundersøkelse og blodprøver

Pasienter som har utviklet cirrhose bør følges med halvårig ultralydundersøkelse og blodprøver (alfa-føtoprotein) for å screene for hepatocellulært carcinom og håndtering av eventuell leversvikt. Oppfølgingen forbedrer overlevelsen i denne pasientgruppen ved at en eventuell tumor oppdages tidlig og dermed blir tilgjengelig for kurativ behandling.

Denne oppfølgingen bør settes automatisk opp hos alle pasienter som følges i spesialisthelsetjenesten.

Hos pasienter med levercirrhose vil hepatocellulært carsinom utvikles hos 5 prosent per år så lenge infeksjonen er ubehandlet. Etter vellykket behandling reduseres risikoen for utvikling av leverkreft betydelig, men er fremdeles om lag 1–2 prosent per år avhengig av individuelle risikofaktorer.  

Høy alder, mann, høy leverstivhet, skadelig alkoholkonsum og diabetes mellitus type 2 er etablerte risikofaktorer for utvikling av hepatocellulært carsinom etter vellykket hepatitt C-behandling hos pasienter med cirrhose.

Praktisk

Den livslange halvårige oppfølgingen er en stor utfordring for pasienter som har vanskelig for å benytte seg av spesialisthelsetjenesten. For de pasientene man ikke finner løsninger som sikrer at de får hjelp til å komme seg til avtaler på sykehus, må følges videre av lavterskeltiltak til halvårige blodprøver, henvisning til halvårig ultralyd og konsultasjon hos lege.

Oppfølgingen er foreløpig på ubestemt tid. Det vil etterhvert trolig komme mer kunnskap om hvilke pasienter som kan avslutte kontrollopplegget.

Begrunnelse

Et av målene i «Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» er at ingen skal dø eller bli alvorlig syke på grunn av hepatitt C-virus. Oppfølging hvert halvår av pasienter med cirrhose gjør at en utvikling av hepatocellulært carcinom kan oppdages tidlig og muligheten for helbredelse øker betydelig.

Referanser

  • Helse- og omsorgsdepartementet: Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023 https://www.regjeringen.no/contentassets/0a7db35f049c46e8b368ad9751f0c870/nasjonal-strategi-mot-hepatitter.pdf 
  • EASL–EORTC Clinical Practice Guidelines: Management of hepatocellular carcinoma. J Hepatol, 2012.
  • Terrault NA and Hassanein TI, Management of the patient with SVR. Journal of Hepatology, 2016. 65(1): p. S120-S129.
  • Maida M, Malizia G, Affronti A et al., Screening and surveillance for hepatocellular carcinoma: perspective of a new era? Expert Review of Anticancer Therapy, 2016: p. 1-12.
  • Ioannou GN, Green PK, and Berry K, HCV eradication induced by direct-acting antiviral agents reduces the risk of hepatocellular carcinoma. J Hepatol, 2017.
  • Degasperi E, D'Ambrosio R, Iavarone M et al., Factors Associated With Increased Risk of De Novo or Recurrent Hepatocellular Carcinoma in Patients With Cirrhosis Treated With Direct-Acting Antivirals for HCV Infection. Clin Gastroenterol Hepatol, 2018.
  • Ravaioli F, Conti F, Brillanti S et al., Hepatocellular carcinoma risk assessment by the measurement of liver stiffness variations in HCV cirrhotics treated with direct acting antivirals. Dig Liver Dis, 2018. 50(6): p. 573-579.

Først publisert: 05. april 2019 Sist faglig oppdatert: 05. april 2019