Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 5
Landets kommuner skal forebygge smitte med hepatitt C, sørge for diagnostikk og legge til rette for behandling

Alle kommuner skal:

  • tilby informasjon om smitteforebyggende tiltak, diagnostikk og behandling (eventuelt henvisning til spesialisthelsetjenesten) for hiv og hepatitt B og C.
  • ha ordninger som gjør brukerutstyr (sterile sprøyter, kanyler og røykefolie) for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Dette forebygger smitte med alle blodbårne sykdommer.
  • tilby injiserende rusmiddelbrukere gratis vaksine mot hepatitt A og B dersom de ikke er smittet.
  • i samarbeid med helseforetakene sørge for at alle som diagnostiseres med kronisk hepatitt C får et adekvat behandlingstilbud.

Personer med kronisk hepatitt C som kan nyttiggjøre seg de vanlige helsetjenestene, skal tilbys henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten. De som trenger individuelt tilpassede tiltak for å kunne gjennomføre behandling, skal tilbys lavterskel oppfølging der de er.

Mange av pasientene kan motta all behandling og oppfølging av kommunehelsetjenesten og fastleger med faglig støtte fra helseforetakene.

Pasientene skal ikke betale egenandel ved undersøkelse og behandling for hepatitt C. Det er en allmennfarlig smittsom sykdom og det ytes full refusjon. 

Helsedirektoratet anser smittevernhjelp, som nevnt i avsnittene over, som lovpålagt. I tillegg anbefaler Helsedirektoratet at det deles ut kokekar, filtre, våtservietter med desinfeksjonssprit («swabs»), sterilt vann og askorbinsyre til injiserende rusmiddelbrukere for å forebygge smitte med hepatitt C og bakterielle infeksjoner på innstikkstedet.

Det anbefales at alle tiltak rettet mot rusmiddelbrukere skjer i samarbeid med brukerne og deres organisasjoner så sant mulig.

Helsedirektoratet vurderer at smittevernlovens bestemmelser om tvungen undersøkelse (§ 5-2) og tvungen isolering og eventuell behandling (§5-3) ikke er et hensiktsmessig tiltak i epidemibekjempelsen mot hepatitt C.

Praktisk

Gratis brukerutstyr

Kommunene kan velge å organisere utdelingen av brukerutstyr på ulike måter. I mange byer er det etablert egne lavterskel helsetiltak (som sprøytebuss, feltpleie og varmestuer). Mindre kommuner har organisert utdeling gjennom utekontakt, apotek og legekontorer.  Noen kommuner har avtale med frivillige organisasjoner om utdeling av brukerutstyr. Interkommunale ordninger er også mulig så lenge tilbudet er praktisk og enkelt tilgjengelig for brukerne. Verdens helseorganisasjon anbefaler at det hvert år deles ut minimum 200 sett med brukerutstyr til hver injiserende rusmiddelbruker.

Helsedirektoratet anbefaler kommuner med sprøytebrukere å igangsette lokale tiltak for å bistå brukerne med å endre rusmiddelbruken til mindre skadelige inntaksmåter. Dette kan føre til færre dødsfall og færre helseskader, og dette eliminerer smitterisikoen.   

Diagnostikk og behandling

Alle kommuner skal tilby undersøkelse for hepatitt C. Kommunale rustiltak, inkludert der kommunen deler ut gratis brukerutstyr og andre lavterskel helsetilbud, bør tilby «drop in»-testing. Pasientene trenger ikke oppgi grunn til at de ønsker å teste seg. 

Kommuner bør aktivt oppsøke personer i rusmiljøer som ikke er i kontakt med helsetjenesten for å tilby informasjon, diagnostikk og eventuell behandling.

Personer med kronisk hepatitt C i rusbrukermiljø kan ha vanskeligheter med å følge et vanlig strukturert behandlingsopplegg, inkludert fremmøte på poliklinikker og trenger tilretteleggelse for behandling og oppfølging der de er, for eksempel i rusinstitusjoner, i bolig eller andre steder. Mange av pasientene kan motta all praktisk behandling og oppfølging av kommunehelsetjenesten med faglig støtte fra helseforetakene.

I kommuner med fengsler, skal fengselshelsetjenesten tilby undersøkelse for hepatitt C av alle innsatte (se eget råd «Alle som har vært utsatt for risiko for smitte med hepatitt C skal tilbys undersøkelse»). I  større fengsler med flere innsatte med kronisk hepatitt C, bør de om mulig starte behandling samtidig for å forebygge resmitte. Dette krever i så fall en tett koordinering med helseforetaket ved at spesialisthelsetjenesten kommer til fengselet, undersøker alle pasientene i løpet av noen dager og så starter behandling umiddelbart. Helsetjenesten bør prioritere innsatte med korte dommer, slik at behandlingen så langt som mulig gjennomføres i løpet av soningen. Ved løslatelse under behandling, må fengselshelsetjenesten sikre videre oppfølging fra for eksempel spesialisthelsetjeneste, fastlege eller lavterskel hepatitt C-tiltak.

ProLAR tilbyr et ambulerende testing- og elastografiteam som blant annet oppsøker TSB-institusjoner og fengsler med bussen «Hepatitten-Tei».

Smitteoppsporing

Kommunelegen med ansvar for smittevern bør presisere for rustiltak, kommunens leger og fastlegene viktigheten av å forsøke smitteoppsporing rundt enkeltpasienter med påvist kronisk hepatitt C. En måte å gjøre dette på er å oppfordre smittede injiserende stoffmisbrukere til å ta med seg venner de har delt sprøyte med til undersøkelse.

Smitteoppsporing kan være svært vanskelig når smittetidspunkt ligger langt tilbake i tid og umulig når antallet eller identitetene på smittekontaktene er ukjent.

Begrunnelse

«Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023» har satt mål om eliminasjon av hepatitt C som folkehelseproblem i Norge. Kommunene skal sørge for enkel tilgang på brukerutstyr og tilby diagnostikk. De skal samarbeide med helseforetakene om å legge til rette for og gjennomføre behandling av de som er smittet.

Rett til diagnostikk og behandling for hepatitt C gjelder alle som oppholder seg i landet, jamfør smittevernloven §§ 1-2 og 6-1. Dersom en person oppholder seg mindre enn tre måneder i Norge, må helsetjenesten vurdere om det er hensiktsmessig å starte behandling.

Analyser viser at man må kombinere intensiverte forebyggende tiltak med diagnostikk og behandling for å nå målet om å redusere forekomsten av hepatitt C med 90 prosent. Kommunene har omfattende ansvar og oppgaver. Direktoratet har bedt fylkesmennene om å følge med på om utdeling av nødvendig sterilt brukerutstyr er en del av planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. smittevernloven § 7-1 tredje ledd og at det er etablert tiltak som gjør at gratis brukerutstyr er enkelt tilgjengelig.

Referanser

  • Helse- og omsorgsdepartementet: Nasjonal strategi mot hepatitter 2018-2023 https://www.regjeringen.no/contentassets/0a7db35f049c46e8b368ad9751f0c870/nasjonal-strategi-mot-hepatitter.pdf 
  • Lov om vern mot smittsomme sykdommer https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55?q=smittevernloven

Først publisert: 05. april 2019 Sist faglig oppdatert: 05. april 2019